Slik ville sjeføkonomen styrt landet: − Kan straffes ved valgurnene

− Jeg synes det er interessant å tenke hva en samfunnsøkonom, eller sjeføkonom, ville gjort dersom hen var statsminister eller stilte til valg. Særlig hvis vedkommende ikke trenger å tenke på appell eller gjenvalg − for hva skiller økonomer og politikere i denne situasjonen, spør sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

− Dessverre tror jeg at det er noen grep som burde vært diskutert ut fra et økonomisk motiv, men som rett og slett ikke er politisk mulige å få til, fordi politikere som ivrer for dette, straffes ved valgurnene, sier Knudsen videre til Rogalands Avis.

Han påpeker at Norge har hatt ganske god utvikling over flere år, og har mange muligheter framover. Samtidig står vi i en utfordrende økonomisk situasjon, med komplekse dilemma, krevende og upopulære løsninger. Nå går vi inn i «den korte valgkampen» der politikere skal velges eller gjenvelges basert på de løsningene de foreslår. Dette er to ting som sammen kan få uheldige konsekvenser for innbyggerne, ifølge Knudsen.

Sjeføkonomens kampsaker: Boligskatt, lønn og gunstige investeringer

Så, hva ville sjeføkonomen gjort om han styrte landet?

− Jeg ville tatt tak i boligbeskatningen. Det gir ikke mening at det gir så store skattemessige fordeler å investere i bolig sammenlignet med andre investeringer, begynner Knudsen.

− Som økonom ville jeg nok også gitt flere incentiver for å jobbe − altså at arbeiderne får beholde mer av lønnen. Det gjelder særlig lavere lønninger, men også for de som tjener mest, slik at all jobbing betaler seg mer. Jeg synes det er mye bra med velferdsstaten, men vi bør nok også se på hvordan vi kan få enda flere i jobb. Andelen utenfor arbeidslivet og sykefraværet er for høyt, fortsetter han.

Videre trekker han fram tiltak for å sørge for at Norge er et attraktivt land for investeringer, samt et gunstig land å starte og drive bedrifter i.

− Jeg ville droppet formuesskatten og trolig innført arveskatt i stedet. Det var mye støy rundt økte skatter på fisk-, vind- og vannkraft i fjor. Selv om noen økonomer mener det var riktig, illustrerer det uansett utfordringene med mindre forutsigbarhet for bedriftene, sier Knudsen.

− Klimakrisen og tilhørende er et annet interessant område. Vi kunne nok fått mer klima for pengene om vi hadde prioritert andre tiltak enn å ha verdens høyeste tetthet av Teslaer, tillegger han.

[ − Vil ha et av landets beste boligmarked ]

− Burde vært styrt av fagfolk

Sjeføkonomen tror mange av løsningene politikerne nå kommer til å gå inn for, er helt eller delvis påvirket av at de er avhengig av oppslutning, både ved kommende valg i september og ved neste stortingsvalg om to år.

− Sånn er det jo bestandig, men særlig i dagens situasjon kan det få store uheldige konsekvenser som vi sjelden diskuterer. Dagens demokratiske rigg har noen utfordrende sider som jeg synes det er verdt å dvele ved, sier han.

− Jeg mener det er gode argumenter for å sette klarere rammer for enkelte områder innen den økonomiske politikken. Jeg minner om at nettopp renten var styrt av politikerne fram til 1986, før det ble overført til Norges Bank. Det er god grunn til å diskutere flere lignende maktoverføringer, fortsetter Knudsen.

Skattegrepene for vannkraft og laks som regjeringen gjorde i fjor høst, mener Knudsen er eksempler på økonomiske løsninger som er mer politisk enn økonomisk forsvarlige.

− Sånne type grep kunne med fordel vært helt eller delvis styrt av en politisk uavhengig skattekommisjon med fagfolk. Fylkes- og kommuneinndeling er et annet område som burde vært avklart ut fra fornuft, ikke følelser, sier Knudsen.

[ Banktopp brukte festtale til å refse regjeringen ]

Statsviter: − Naivt

RA tar en telefon til statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger for å høre hva han synes om Knudsens ideer.

− Dette dreier seg om forholdet mellom «ekspertstyre» og demokrati. Noen tror at hvis bare ekspertene får mer å si, blir det bedre. Det mener jeg er naivt, for ekspertene er ofte uenige med hverandre. Norsk politikk og demokrati er veldig kunnskapsbasert. Jeg mener Knudsen er litt naiv i troen på ekspertrollen, og undervurderer hvor viktig det er at politikere veier ulike hensyn, sier Tuastad til RA.

− Jeg er enig i at politikken bør være kunnskapsbasert. Min påstand er at den allerede er det. Skritt som beveger oss mer mot ekspertstyre uten politiske beslutninger, ville jeg advart mot, understreker han.

Knudsen i SR-Bank mener Tuastad har et godt poeng i sine ankepunkter, og er tydelig på at han ikke mener alt bør overlates til fagfolk.

− Ekspertene er ikke alltid enige, men ofte peker de i samme retning. Dette handler ikke om å svekke demokratiet, heller tvert imot. Med lav sperregrense, flere én-sak-partier og spredt velgermasse er det fare for at beslutningene kan tas av parti som representerer kun de få, sier Knudsen.

Sjeføkonomen trekker fram handlingsregelen og pensjonsreformen som eksempler på forslag fra ulike fagmiljø som politikerne har «trykket til sitt bryst». Denne type tverrpolitiske, forutsigbare grep kunne vært utvidet til flere områder, mener han.

− For meg er det heller ikke utenkelig at et utvalg økonomer kunne sittet i statsbudsjettprosessen og kommet med innspill. I Sverige har de flere retningslinjer for langsiktig planlegging, mens i Norge ser vi stort sett ett år fram i tid, selv om noe av budsjettet har lengre horisont. Det gir forutsigbarhet, bidrar til mer ansvarlighet i de årlige budsjettrundene og gjør det lettere for etterfølgende politikere, sier Knudsen.

[ Nå kan du forhåndsstemme ]

[ Finansdirektør: − Uforståelig at oljefondet ikke kan investere her ]

− Politikerne får råd, men må ta beslutningene

Tuastad bekrefter at rentesettelsen ble overført til Norges Bank på 80-tallet, men at en viktig forutsetning her er at politikerne bestemte at de ville at Norges Bank skulle ha dette ansvaret, samt at de kan fatte en beslutning senere om å kreve tilbake rente-makten.

− Ett eksempel er jo det som skjedde under pandemien. Da ga Helsedirektoratet mange råd, men politikerne måtte ta de tunge avgjørelsene om hva som skulle innføres. Noen ganger var de uenige, blant annet i Oslo. De fremste ekspertene i Norge og Sverige ga også ulike råd, sier statsviteren, sier Tuastad.

− Et annet eksempel er fra Jens Stoltenbergs periode som statsminister, for han er jo utdannet økonom. Hans mest katastrofale valg var da han lyttet til økonomene om å justere sykelønnsordningen, slik at vi ikke fikk refundert de første par dagene vi var syke. Det var lurt ut fra økonomenes synspunkt, men politisk ble det en ren katastrofe. Etter det ble Stoltenberg mer politiker og mindre økonom, fortsetter han.

Når det gjelder langsiktigheten til statsbudsjettene, mener Tuastad det er viktig at budsjettene er utformet slik at de kan revideres fortløpende. Han peker på at politikerne har gjort store budsjettendringer ved flere anledninger, både i år og under pandemien.

[ Tar opp boliglån i høyrente-tider: − Kjøper ikke over evne ]

[ Spanjoler, østerrikere og tyskere kjøper hytte i Norge ]