Boliglån i høyrente-tider: − Opptatt av å ikke kjøpe over evne

Ganske snart overtar Joachim Lien og samboeren hans ny bolig i Sandnes etter å ha solgt sin forrige på Sola. De har måttet ta opp et boliglån cirka 70 prosent av kjøpesummen.

− Vi har valgt flytende rente, og kommer til å beholde dette. Renten er relativ høy nå, og selv om det er ventet noen rentehevinger til, antar vi at renten skal ned på sikt. Så, vi lever i troen om at flytende rente er best på sikt, sier Lien til Rogalands Avis.

− Det har vært viktig for oss å ikke kjøpe over evne. Vi har valgt å kjøpe bolig for en sum som gjør at vi kan leve komfortabelt og tåle eventuelle rentehevinger, samt ha muligheten til å gjøre ekstra innbetalinger på lånet, sier Lien videre.

28-åringen mener at det heller ikke skal være nødvendig for dem å søke om avdragsfrihet.

− Solgte og kjøpte over prisantydning

Samboerparet har dermed byttet bolig i et markedsområde som er ventet å ha en mer positiv utvikling framover enn landet for øvrig.

− Jeg både solgte og kjøpte over prisantydning, så det ser ut som om boligmarkedet i regionen går godt. Jeg tror at så lenge energisektoren går godt og rentehevingene ikke tar kjøpekraften fra innbyggerne regionen, vil prisene fortsette og stige, sier Lien, som til daglig jobber som sivilingeniør.

[ − Vil ha et av landets beste boligmarked ]

DNB: − Unge kunder imponerer

Stina Månestråle Hopsdal, banksjef i DNB Stavanger, framholder at folk begynner å merke økte levekostnader, og hun ser at kundene tar fornuftige grep om økonomien sin.

− Noen ønsker å bake billånet inn i boliglånet, enkelte selger bil nummer to for å redusere kostnader, noen dropper dyrere restaurantbesøk og ferier, mens andre vurderer salg av båt og fritidsbolig, eksemplifiserer Hopsdal overfor RA.

− Unge førstegangskjøpere er blant kundene som imponerer oss. De kommer godt forberedt til banken med god innsikt i egen økonomi. Færre enn tidligere ønsker å maksimere lånesummen, og flere av de som har kjøpt, er opptatt av å bygge opp en buffer til uforutsette utgifter, fortsetter Hopsdal.

Hun forteller at DNB følger den økonomiske utviklingen veldig tett, og merker et økende behov for rådgivning. De ser foreløpig få tegn til økonomisk nedtur, og de fleste kundene deres betaler når de skal.

− Vi har svært lavt mislighold av lån og usikret kreditt. Selv om vi ser en liten økning i søknader om avdragsfrihet, er det fortsatt på et lavt nivå. Men det er flere som nå begynner å ta kontakt med oss for å gjøre grep med økonomien sin. Det er viktig at de som har trang økonomi tar kontakt raskt for å finne en løsning, sier Hopsdal.

[ Betalte 10.000,- for mye for boliglånet ]

− Flere søker om avdragsfrihet

Sveinung Hetland, banksjef i Nordea Rogaland, opplyser at etter et forventet dropp i søknadene om avdragsfrihet, i kjølvannet av lønnsoppgjøret og fellesferien, hadde de en økning i forespørsler om avdragsfrihet sist uke.

− Vi forventer enda mer økning i søknader om avdragsfrihet i ukene framover. De klassiske årsakene til denne oppgangen er at mange får kredittkortregningen etter ferien, samt økt antall samlivsbrudd. Dette er helt normalt for sesongen, sier Hetland til RA.

I første halvår av 2023 hadde Nordea om lag 47 prosent flere søknader om avdragsfrihet enn i 2022, så det er helt klart mange som merker at økonomien er tøffere. Hetland kan videre fortelle at Nordea ser at en del nye grupper søker avdragsutsettelse:

− Dette er kunder som har relativt grei økonomi og delvis nedbetalte lån, men som søker avdragsfrihet siden de merker at kostnadene på «alt» har økt, og dermed ønsker en romsligere økonomi. De aller fleste av disse får søknaden bevilget, da de er innenfor 60 prosent belåningsgrad og har ryddig økonomi.

Når det kommer til søknad om fastrente, er det fortsatt på et veldig lavt nivå under fem prosent. Nordea har ikke sett noen spesiell økning i antall forespørsler, men de forventer flere henvendelser fra kunder som ønsker rådgivning rundt gode grep de kan ta og hvordan de kan kutte kostnader, ifølge den lokale banksjefen.

− Vi har fortsatt bra aktivitet på lånehenvendelser hos oss, både fra kunder som søker refinansieringer, finansieringsbevis eller som ønsker å bytte bank til Nordea. Mange unge har fortsatt behov for at foreldre stiller som kausjonist, og i noen tilfeller må foreldrene også være medlåntakere, sier Hetland.

[ −Avgjørende for at vi skulle få en lykkelig skilsmisse ]

Lurt å bygge buffer

Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Sparebank 1 SR-Bank, forteller at de har lavt mislighold av lån i alle kundedivisjoner, altså klarer kundene å betale lånene sine til tross for kostnadsøkningene.

− Vi ser en liten økning i personkunder som bruker mer av fleksilånet enn for ett år siden, men økningen er så liten at den fortsatt er under nivåene vi så i pandemien. En større økning her kunne antyde at folk bruker fleksilån til å bygge buffer og/eller betale regninger, sier Fasmer til RA.

Videre ser SR-Bank en oppgang i antall søknader om avdragsfrihet, og det har kommet flere den siste tiden. Sammenligner vi mai/juni 2023 med samme tid i fjor, har de en økning på rundt 20 prosent. Ser de på avdragsfrihet-søknadene hittil i år sammenlignet med hele 2022, er økningen 10 prosent i snitt per måned. Det er noe over nivået i 2019, som var forrige «normalår», men langt under nivået i begynnelsen av pandemien.

− Mange av kundene har tatt grep for å tilpasse seg økte utgifter. I perioder hvor det dukker opp uventede økonomiske utfordringer, kan avdragsfrihet være nødvendig. Da er det viktig å bruke denne tiden til å bygge buffer, slik at du har noe å tære på i tilfelle det dukker opp flere uforutsette utgifter, sier Fasmer.

[ Nye inflasjonstall er godt nytt for renten ]

Utlånstrender beroliger

Torsdag 10. august legger Norges Bank fram en fersk utlånsundersøkelse som baserer seg på kvartalsvise innrapporteringer fra landets ti største banker. I denne undersøkelsen, for andre kvartal av 2023, kommer det fram at etterspørselen etter lån fra privatpersoner og bedrifter var om lag uendret. For tredje kvartal venter bankene litt lavere etterspørsel fra begge kundegrupper.

Bankene meldte om noe økt bruk av avdragsfrihet på lån til privatpersoner, litt lavere utlånsmargin på boliglån og om lag uendret utlånsmargin på lån til bedrifter.

− I en urolig tid med høy inflasjon og stor renteoppgang, er det betryggende å se at bankmarkedet fungerer. Dette er beroligende fordi det som ofte forsterker en krise, er når bankene endrer kredittpraksisen raskt.. Det er særlig da urolige tider blir skikkelig skumle, noe finanskrisen i 2008 var et godt eksempel på, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank til RA.

− Vi ser at folk ikke låner like mye penger som tidligere. Det bekreftes av gjeldsveksttallene, som er de laveste siden 1995. Her er det et tydelig omslag som både kan forklares med uendrede boligpriser det siste året og renteøkningene. Bruk av avdragsfrihet har vært stigende det siste året, altså samtidig som rentehoppene skjøt fart. Det er naturlig og viktig at bankene tar i bruk denne fleksibiliteten for kundene, avslutter han.

[ Alf Erik (61) gjør «uvanlig» boliglånsgrep ]

[ Fikk leie-til-eie-bolig: − Egenkapital-kravene er spinnville ]