Nyheter

– Døde dyr skal fjernes så fort som mulig

Dette var en gang en due. Men i stedet for bare å se på at døde fugler kjøres ned i asfalten, bør du ringe Vegtrafikksentralen.

Det anbefaler Statens vegvesen.

– Vegtrafikksentralen kontakter vår entreprenør, som så snart som mulig vil rykke ut og levere døde dyr til destruering på godkjent mottak, i tråd med lovverket, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Olve Hesjedal i Statens vegvesen, drift og vedlikehold.

– Ser man åpenbart skadde dyr – kontakt politiet. De vil igjen kontakte lokal viltnemnd, som rykker ut og avgjør om dyret skal avlives, fortsetter Hesjedal.

– Så fort som mulig

En due veier vanligvis mellom 200 og 400 gram, ifølge Store norske leksikon. Personbilene har blitt stadig tyngre, og kan nå veie fra halvannet til to tonn og enda mer enn det, går det fram av oversikter fra blant annet Norges Automobil-Forbund (NAF). Dermed er due mot bil rått parti, rett og slett.

«Bilenes vekt kan påvirke skadegraden i ulykker på ulike måter, i hovedsak ved at tyngre biler kan påføre andre trafikanter større skade enn lettere biler», står det å lese i Trafikksikkerhetshåndboken til Transportøkonomisk institutt (TØI).

TØI hadde nok ikke primært duer eller andre fugler i tankene da den setningen ble formulert, men de er også blant trafikkens mange ofre.

Og når fugler først støter sammen med biler og går inn for permanent landing på en av de farligste landingsbanene som finnes, tar det ikke lang tid før selv de beste ornitologer kan slite med å fastslå hvilken art det en gang var snakk om.

Biler pulveriserer fugler i løpet av kort tid.

Men for Statens vegvesen er det altså ikke greit at det skjer.

– Våre driftsentreprenører har jevnlig tilsyn med riks- og europaveiene de har ansvaret for, og ser de en fugl som dette eller andre døde dyr langs veiene, skal de fjernes så fort som mulig. Det er et ansvar som ligger i driftskontraktene, forteller Lars Olve Hesjedal.

– Hvordan blir de fjernet?

– En liten fugl kan tas med en spade. Er det snakk om større dyr, for eksempel en voksen elg på 4–500 kilo, kan kran eller slep være nødvendig, svarer Hesjedal.

Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»

– Rengjøring og rovdyr

– Er det vanlig at dyr som blir påkjørt, kjøres ned i asfalten av biltrafikken helt til de blir «borte», slik bildet til denne saken indikerer?

– Vi har ikke tall på om det er vanlig, men dette er sånn som kan skje, svarer Hesjedal.

– Det kan jo også være fugler som vi ikke får melding om eller som driftsentreprenørene ikke ser.

Duen på bildet til denne saken, endte sine dager i Sannergata i Oslo, som Statens vegvesen påpeker at de ikke har noe ansvar for, med henvisning til at dette er en fylkesvei.

Ifølge Fuglevennen.no kan duer i det fri antakelig bli mellom 15 og 20 år gamle. Men den som har bodd i Oslo en stund, har trolig fått med seg at en del av duene møter en brå og voldsom død lenge før det. Pulveriserte duer kan ses rett som det er. Slik Bymiljøetaten i Oslo kommune vurderer det, kan man nesten ikke vente seg noe annet.

– Det er naturligvis trist når fugler og små dyr påkjøres. Dessverre kan det forekomme når dyreliv og trafikk sameksisterer i bybildet, sier pressevakt Bård Eion Flaen i Bymiljøetaten.

– Hvilke rutiner har dere for eventuelt å fjerne fugler og andre mindre dyr som blir påkjørt av biler?

– Når det gjelder døde fugler og smådyr, er det ikke noen overordnet rutine for at kommunen fjerner disse, svarer Flaen.

– Det vil også komme litt an på hvor det er. Enkelte steder fjernes de i forbindelse med gaterengjøring, mens i andre tilfeller blir de fraktet naturlig vekk av rovdyr.

– Ser man skadde fugler og smådyr, kan man ringe Falck. Vi har en avtale med dem hvor de frakter dyret/fuglen til Veterinærhøgskolen, fortsetter Flaen.

– På Mattilsynets nettsider ligger det mer informasjon om hva man kan gjøre dersom man kommer over påkjørte fugler, tilføyer han.

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Lovfestede plikter

De som opplever å komme over påkjørte fugler og andre dyr, kan egentlig ikke bare stille seg likegyldig til dette.

Lars Olve Hesjedal i Statens vegvesen, viser til paragraf 4 i loven om dyrevelferd.

«Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.»

«Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid», står det å lese der.

Også i veitrafikklovens paragraf 12 om plikter ved trafikkuhell, omtales dyr, påpeker Hesjedal.

«Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stedet.»

Hesjedal viser dessuten til Statens vegvesens egne anbefalinger om hvordan man skal gå fram ved påkjørsel av dyr.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Mer fra Dagsavisen