− Dette var avgjørende for at vi skulle få en «lykkelig skilsmisse»

I 2021 bestemte Lene Rogdeberg og mannen hennes seg for å skilles etter 13 års ekteskap. Bruddet skjedde tidlig på året etter juleferien, for de ønsket ikke å fortelle om det til barna midt i høytiden.

− Vi jobber begge i bank, og har derfor engasjert oss like mye i fellesøkonomien og vært opptatt av at den skulle være bærekraftig. I tillegg kom vi ganske likt inn i ekteskapet når det gjelder inntekt og økonomiske verdier. Siden vi hadde vært flinke å dele på det økonomiske ansvaret tidlig i forholdet, gikk bruddet og skilsmissen ganske greit, sier Rogdeberg til Rogalands Avis.

Rent praktisk fant de ut at Rogdebergs eksmann kunne kjøpe henne ut av huset de eide sammen, og hun visste da hvor mye penger hun hadde til å finne seg en ny bolig. Dermed kunne hun ordne seg et nytt sted å bo før de fortalte barna at vi skulle gå fra hverandre.

− Noe annet som var avgjørende for at vi klarte å få en såpass «lykkelig skilsmisse», var at vi var veldig rause med hverandre og ville hverandre vel, understreker Rogdeberg.

Det er ofte mye følelser involvert når et par bestemmer seg for å gå fra hverandre. Spilte ikke følelsene inn for deg og eksen din?

− Jo, det er selvfølgelig veldig trist å pakke «livet» sitt i pappesker og flytte ut av det som har vært hjemmet vårt sammen i mange år. Men både jeg og eksmannen min er ganske praktisk skrudd sammen, og det å snakke om praktiske ting ble faktisk en måte å håndtere de vonde følelsene på. Vi ble på en måte litt «kalde» i situasjonen. Sett i ettertid er jeg overrasket over meg selv og hvordan jeg håndterte det hele, for jeg er egentlig en ganske følsom person, svarer Rogdeberg.

Får nok etter sommerferien

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet bryllup steg i 2022, samtidig som antall separasjoner og skilsmisser holdt seg på et nivå vi ikke har sett siden 1980-tallet. I fjor var det nemlig 8200 ektepar i Norge som skilte lag, noe som er færre enn noe annet år siden 1986.

Likevel er det altså de som velger å søke om separasjon og skilsmisse, og parene kommer ofte på brudd-tankene etter ferier, som i august og januar.

Om sommeren, for eksempel, har gjerne paret prøvd en siste gang å få forholdet til å fungere, eller så har all tiden sammen i ferien fått dem til å innse at de ikke funker sammen når hverdagens kjas og mas ikke holder dem atskilt.

Lurer du på noen om separasjon eller skilsmisse? Da kan du finne en del svar på Statsforvalterens nettside.

[ Alf Erik (61) gjør «uvanlig» boliglånsgrep ]

Boligsmell etter bruddet

Da ringer telefonene hos både advokatene og bankene, for parene har ofte mange spørsmål om hvordan de skal løse bruddet rent praktisk og økonomisk.

− En del av parene som kontakter oss har rett og slett ikke «råd» til å gå fra hverandre. Det vil si at ingen av dem har råd til å sitte med fellesboligen alene, eller har råd til å kjøpe hver sine egne boliger. Dette må de ha inntekt og egenkapital til, sier Rogdeberg, som altså jobber som bankrådgiver i Sparebank 1 SR-Bank.

− Hvis paret har tatt opp maksimalt lån sammen for å kjøpe bolig, kan det være slik at ingen av dem kan beholde boligen om de bestemmer seg for å gå hver sin vei. Mange er ekstra sårbare om bare én av partene har styrt fellesøkonomien. Derfor prøver vi i banken å få med begge to på møter om boligkjøp og annet som angår fellesøkonomien, utdyper hun.

Eddy Andre Syversen, banksjef for Nordea Oslo Vest, forteller at parene som kontakter dem i forbindelse med brudd, ofte ønsker å kjøpe seg ny bolig før de er enige om fordeling av verdier, og fellesboligen deres er som regel heller ikke solgt.

− Vi råder dem om å selge fellesbolig først, samt å være helt enige om oppgjør av verdier og formue. Deretter kan vi vurdere hva de kan kjøpe for. Mange er for tidlig ute med ønske om å kjøpe egen bolig, sier Syversen til RA.

− Det å gå fra to inntekter til én, er noe som selvsagt påvirket økonomien til de som bryter forholdet, spesielt for barnefamilier og der det er «skjev fordeling» av inntekt mellom partene. Dette innebærer at mange får en langt tøffere økonomisk hverdag, fortsetter han.

Ifølge Syversen blir flere par negativt overrasket når de ser hvor mye de kan låne til boligkjøp alene. De ønsker nemlig ofte å kjøpe dyrere bolig enn de kan, og å bli boende i samme området som barna går på skole, er noe som kan bli vanskelig. Banken prøver derfor å forventningsstyre så tidlig som mulig når de får kontakt med par i bruddfasen.

Rogdeberg i SR-Bank påpeker videre at selv om flere par er økonomisk likestilte i dag, opplever hun som bankrådgiver fremdeles at færre kvinner enn menn har oversikt over fellesøkonomien.

− De synes at det rett og slett er for avansert å skille seg, så de blir heller i forholdet. Store lønnsforskjeller mellom partene, og det at et brudd vil innebære behov for livsstilsendringer, er noe annet som kan hindre folk fra å gå ut av forholdet. En annen grunn til at mange blir lengre i forholdet enn de helst vil, er på grunn av felles barn. Dette er imidlertid også valg de tar, sier hun.

[ Fikk leie-til-eie-bolig: − Egenkapital-kravene er spinnville ]

− Ta praten tidlig i forholdet

Rogdeberg mener at noe av det lureste paret kan gjøre, er å snakke sammen om et eventuelt brudd på en «solskinnsdag», når det går bra i forholdet og partene vil hverandre vel.

− Dette kan være en vanskelig og ubehagelig prat å ha, i og med at det er mange følelser i et forhold, men det er først og fremst en viktig prat, sier Rogdeberg, og fortsetter:

− Jeg tenker at det er lurt å ta denne praten så tidlig som mulig i forholdet, og et naturlig tidspunkt kan være hvis paret velger å eie bolig, bil eller hytte sammen.

Hun oppfordrer parene til å prate med bankforbindelsen sin i forkant, for å få vite hvor mye lån de kan sitte med alene, og på den måten få greie på om én av dem kan sitte igjen med fellesboligen etter et brudd. Ifølge Rogdeberg skjer det vel så ofte at parene finner ut at de er bedre stilt enn de trodde i tilfelle brudd, som at de finner ut det motsatte.

− Det er mange som ikke vet hvordan de skal løse et brudd rent økonomisk. Her er mye likt for ektepar og samboere, selv om gifte par i større grad har et lovverk å forholde seg til. Jeg anbefaler derfor alle samboerpar om å skrive en samboerkontrakt, sier Rogdeberg.

[ Isabel (31) elsker gjenbruk: − Har sydd om nesten alle klærne mine ]

Uenige? Ikke stol på at det går seg til!

Derya Incedursun er advokat og forbrukerøkonom i Nordea. Hun mener at det først og fremst er viktig å ha en felles forståelse av, og enighet om, hvordan utgifter skal deles i forholdet. Dette kan være husleie, boliglån, annen gjeld, regninger, daglige utgifter og investeringer.

− Begge bør også være involvert i økonomiske beslutninger. Å opprette en felleskonto kan være lurt for fellesøkonomien, men også separate kontoer som kan brukes til personlige utgifter. Parene bør ha på plass en skriftlig avtale som regulerer det økonomiske forholdet mellom dem − samboeravtale eller ektepakt, sier Incedursun til RA.

Hvor tidlig i forholdet er det naturlig at paret snakker sammen om disse tingene? Og hvordan kan de gjøre det?

− Jeg tenker det er lurt å starte samtalen om økonomi og juridiske forhold tidlig i forholdet, i hvert fall når dere begynner å legge planer for framtiden, og spesielt hvis dere skal flytte sammen eller gifte dere. Diskutér gjerne disse tingene over en god middag. Da skaper dere en avslappet atmosfære som kan gjøre samtalen mer behagelig. Det er viktig å være åpen og ærlig om forventninger, ønsker og behov, samt være ærlig om egen økonomiske situasjon på nåværende tidspunkt, svarer Incedursun.

− Dere kommer langt med å respektere hverandres synspunkter og kanskje være åpne for kompromiss når økonomiske beslutninger skal tas. Men er dere langt fra hverandre og det er utfordrende å finne felles løsninger, ville jeg vært forsiktig med å stole på at ting vil løse seg etter hvert, avslutter hun.

[ Kronekursen stuper: Så mye dyrere blir årets sommerferie ]

[ Viktig fullmakt: − Jeg vil spare barna mine for de jeg har gjennomgått ]