Denne sommeren merker de fleste at lommeboken blir litt slankere, på grunn av høy prisvekst, økte lånerenter og rekordsvak kronekurs. For å sikre at du kommer ut av sommeren uten altfor mange økonomiske bekymringer, kan det være en god idé å finne smartere måter å få sparepengene til å vokse.
− Prisstigningen har overskredet seks prosent, boliglånsrenten har økt med to prosent på ett år og kronen har svekket seg med rundt 15 prosent mot sentrale valutaer som euro og dollar. Det sier seg selv at folk får mindre å rutte med, sier Sebastian Harung i Kameo til Rogalands Avis.
− En lønnsvekst på fem prosent og en gjennomsnittlig innskuddsrente som sakte nærmer seg totallet er ikke nok. Sparepengene mister verdien hvis du ikke finner smartere sparemåter, sier han videre.
Kameo har spurt flere økonomer om hvordan de ville spart 50.000 kroner nå for å få best mulig avkastning de neste fem årene, og RA har koblet på et par lokale økonomer. Eksperttipsene finner du lenger ned i saken.
[ Prisveksten krymper boliglånet ditt! ]
Sparingen har gått opp og ned
Norske husholdningers sparing var på historisk høye nivåer i 2020 og 2021, men fra 2021 til 2022 var det en kraftig nedgang på over 70 prosent. Nedgangen kan tilskrives økt i forbruket etter gjenåpningen, i tillegg til prisstigningen.
Siden starten av pandemien har sparingen hoppet opp og ned, men i normalåret 2019 sparte en gjennomsnittshusholdning 48.000 kroner, ifølge SSB.
Med bakgrunn i dette, har vi altså spurt følgende personer om hvordan de ville spart 50.000 kroner for å få høyest mulig avkastning de neste fem årene: Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank, Lene Nevland Sivertsen i Den Gule Banken Sandnes Sparebank, Anders Skar i Nordnet, Knut Brundtland i ABG, Berit Svendsen i Advansia, Luksusfellen-programleder Ahmed Osman og Sebastian Harung i Kameo.
[ Dette kan påvirke fondssparingen din i 2023 ]
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank
Han framholder at folk må tilpasse sin sparing til egen risikoprofil, og det er viktig at de har lang nok tidshorisont og ikke trenger pengene om kort tid.
− Med fem års horisont og 50.000 kroner tilgjengelig, ville jeg investert 80 prosent av beløpet i globale aksjefond, 10 prosent på vanlig bankkonto og 10 prosent i rentefond, også kalt pengemarkedsfond, sier Knudsen til RA.
− Grunnen til at jeg ville hatt 10 prosent på henholdsvis konto og i rentefond, er for å kunne kjøpe mer dersom aksjemarkedet skulle falle mye, det vil si mer enn 30 til 40 prosent, forklarer sjeføkonomen.
[ Susanne (35) er en racer på fondssparing ]
Lene Nevland Sivertsen, banksjef for personmarked i Den Gule Banken Sandnes Sparebank
Hun sier at en sparehorisont på fem år er lang nok til at hun ville valgt aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet framfor bankkonto.
− Risiko og mulighet for avkastning henger sammen. Enkeltaksjer blir fort for spesielt interesserte og innebærer høyere risiko enn fond. Grunnen til dette er at du ved enkeltaksjer har eksponering mot én enkelt bedrift, i motsetning til aksjefond som gjerne investerer i flere bedrifter, bransjer og land, sier Nevland Sivertsen til RA.
− Rentene har steget mye det siste året. Derfor er en kombinasjon av aksjefond og obligasjonsfond noe jeg ville valgt. Renteavkastning på fire til sju prosent fra obligasjonsfondene, samt deltakelse i aksjemarkedet, som over tid har gitt den høyeste meravkastningen, er noe jeg velger for de neste fem årene, fortsetter hun.
Nevland Sivertsen ville satt spart sine 50.000 kroner på følgende måte: 15 prosent i høyrenteobligasjoner, 15 prosent i bankobligasjoner, 35 prosent i nordiske aksjer og 35 prosent i globale aksjer. Denne fordelingen mener hun vil gi en fin diversifisering og en spennende portefølje. Personlig har hun valgt sparing gjennom Den Gule Banken i fondene Eika Kreditt, Eika Egenkapitalbevis, Eika Norden og Eika Global.
− Men før du starter med langsiktig sparing, er det alltid fornuftig å ha en bufferkonto i banken, samt betale ned eventuell usikret gjeld som kredittkort og forbrukslån. Renten på disse lånene er høyere enn den langsiktige sparingen i aksjemarkedet etter all sannsynlighet vil gi, sier Nevland Sivertsen.
Norgessjef Anders Skar i Nordnet
− Med et tidsperspektiv på fem år, ville jeg valgt å investere 100 prosent i aksjer, til tross for at renteplasseringer har blitt langt mer attraktive fra et risiko-avkastning-perspektiv det siste året, sier Skar.
− Det enkleste, og ofte det beste, ville vært å kun velge ett globalt indeksfond, men det blir litt for «kjedelig» i denne sammenhengen. Derfor ville jeg plassert 40.000 kroner i et globalt indeksfond og investert 10.000 kroner i et børsnotert fond som gir eksponering mot teknologi og kunstig intelligens, legger han til.
[ Aksjene som «spruter over av cash» ]
Knut Brundtland, styreleder i ABG Sundal Collier
− Jeg ville ha kjøpt aksjer i fem selskaper som kvalifiserer for aksjesparekonto (ASK) og som kan forventes å gi høyt utbytte, for eksempel AkerBP, Gjensidige, ABG og norske banker, sier Brundtland.
− Med ASK kan du selv bestemme når du tar ut pengene for beskatning. Du får dermed renteeffekt på hele utbyttet før skatt i en femårsperiode, og videre hvis du klarer å spare utover denne perioden også, begrunner han.
[ Kronekursens vinnere og tapere: − Venter storinnrykk ]
Berit Svendsen, spesialrådgiver Advansia
− Mitt råd er å investere 30.000 kroner i aksjefond med god avkastning. Det er enkelt å finne informasjon om hvilke fond som historisk har gitt best avkastning på Internett, råder Svendsen.
− I tillegg ville jeg satt meg inn i noen spennende børsnoterte teknologi- og programvareselskaper, samt selskaper som fokuserer på gode og bærekraftige løsninger, for eksempel innen gjenvinning. Flere av teknologiaksjene gir gode muligheter for avkastning i årene som kommer, fortsetter hun.
[ Reiselivet venter nytt rekordår grunnet svak krone ]
Ahmed Osman, én av programlederne i «Luksusfellen»
− For ett år siden snakket vi om at vi måtte forberede seg på tøffere tider. Nå, ett år senere, ser vi tilbake på en tid fylt av uro. Vi har gjennomgått en rekke renteøkninger for å takle høy inflasjon, turbulens i finansmarkedene, bankkollapser, plutselige skatteinnføringer, og som om det ikke var nok, en betydelig svekkelse av den norske kronen, oppsummerer Osman.
Du skal ha vært veldig flink hvis du har klart å oppnå positiv realavkastning det siste året, og det er lenge siden det har vært så attraktivt å plassere penger i kontanter eller pengemarkedsfond i stedet for aksjemarkedet, ifølge ham.
− Med et 5-års perspektiv, tror jeg aksjemarkedet vil ha betydelig høyere avkastning enn andre aktivaklasser, slik det historisk sett har hatt. En ytterligere utfordring nå, sammenlignet med tidligere, er at all eksponering mot utenlandske aksjer innebærer betydelig valutarisiko når vi ser det fra et norsk-krone-standpunkt, noe vi helst skulle vært foruten, sier Osman.
Han framholder at om kronen skulle styrke seg igjen de neste årene, kan mye av avkastningen forsvinne ved å kjøpe seg inn i aksjefond med en svak krone slik som nå. De siste årene har vi tjent godt på utenlandske aksjefond som ikke er valutasikret på grunn av styrkingen av valutaer som euro, amerikanske dollar og britiske pund i forhold til den norske kronen.
− Nå er det nok ingen dårlig idé å eliminere valutarisikoen og investere i valutasikrede fond. Mine 50.000 kroner ville blitt investert som følger: 20.000 kroner i et globalt, valutasikret indeksfond, 15.000 kroner i et nordisk indeksfond og 15.000 kroner i et aktivt forvaltet teknologifond, for eksempel prisbelønte DNB Teknologi, sier Osman.
Sebastian Harung, grunnlegger og administrerende direktør i Kameo
Han ville kombinert løpende avkastning fra renter og utbytte fra utvalgte aksjer, samtidig som han håper å dra nytte av den historiske langsiktige verdistigningen i aksjemarkedet.
− For å oppnå dette vil jeg diversifisere investeringene mine ved å fordele en tredjedel av de 50.000 kronene på hver av følgende: Fem forskjellige Kameo-lån, norske og globale aksjefond, og utvalgte enkeltaksjer, både norske og svenske, for eksempel ABG, DNB og Avanza, sier Harung.
Merk: Kildene over har gitt uttrykk for sine egne perspektiver og metoder for å oppnå best mulig avkastning på sparepengene. Det er viktig å merke seg at investeringer alltid innebærer en viss grad av risiko, og det er ingen garanti for avkastning. Det anbefales derfor å sette seg grundig inn i markedet og eventuelt snakke med en økonomisk rådgiver før du tar noen investeringsbeslutninger.
[ Kutt ferieutgiftene − velg heller et naboland ]
[ Når lønner det seg med fastrente? Påfallende få gjør som Alf Erik (61) ]
