Nyheter

Kronekursens vinnere og tapere: − Klart det er utfordrende

De jobber alle med salg av mat, men noen tjener betydelig bedre enn andre, alt etter hvem som er kundene eller gjestene deres.

− Vi påvirkes helt klart negativt av svak kronekurs. Vi er avhengig av mange importvarer, som pasta, hvete og enkelte kjøttvarer, selv om vi også selger norsk kjøtt. Importvarene vi tar inn har blitt 20 prosent dyrere bare grunnet den svake kronen. Det er heller ikke slik at vi uten videre kan gi kostnadsøkningene direkte videre som et påslag til kundene, sier Albert Idsøe til Rogalands Avis.

Han driver den tradisjonsrike slakterbutikken A. Idsøe, Stavangers eldste bedrift og eneste slakter i sentrum. Tidligere i vår åpnet han også restaurant vegg-i-vegg, A. Idsøe Grill & Berkel, som allerede har fått svært gode anmeldelser. Men til tross for røtter tilbake til 1828 og godt renommé den dag i dag, er det altså ikke bare, bare å drive slakter og restaurant i kvartalet bak kaien øst i sentrum.

− Det er få norske og utenlandske turister innom oss, så de utgjør marginalt for driftsinntektene våre i praksis. Likevel har vi ikke negative framtidsutsikter. Vi må bare være flinke nok på det vi driver med. Men det er så klart utfordrende, sier Idsøe.

A. Idsøe består av den tradisjonelle slakterbutikken (til høyre) med røtter tilbake til 1828, og den nyåpnede restauranten vegg-i-vegg (til venstre).

Fiskerestaurant framfor fiskedisk

Lenger vest, i indrefileten av Vågen i Stavanger, ligger Fisketorget. De driver både restaurant og fiskedisk, og er svært strategisk plassert både med tanke på lokale kunder og cruiseturistene som anløper byen jevnt og trutt i disse dager.

− Vi ser en oppgang fra vi gjenåpnet etter oppussing i april, både på grunn av lokale, turister og bedrifter som kommer for å spise på restauranten. Det er også større og større grupper som kommer innom, sier daglig leder Lars Erik Kristiansen ved Fisketorget til RA, og fortsetter:

− Ved starten av året opplevde vi ikke den nedgangen mange trodde, og nå er vi på samme kurs som tidligere år, med unntak av under pandemien, selvfølgelig. Restauranten har imidlertid større økning enn fiskedisken, men hos oss er det sånn at den ene drar den andre.

Lars Erik Kristiansen, daglig leder ved Fisketorget i Stavanger

Det er altså restauranten som utgjør «hovedtrykket» for Fisketorget, men legger gjestene igjen mye penger hos dem?

− Jeg tror at når folk først velger å gå ut og kose seg med god mat på restaurant, velger de mer selektivt for å få noe ekstra. Det er fortsatt flere som har god økonomi, slik jeg ser det. Det har vært mange cruiseturister innom de siste dagene, som vanlig på denne tiden av året. Nå går vi inn i månedene som er de travleste og beste for både oss og annen turistnæring i Stavanger, sier Kristiansen.

Han ser, som sagt, at det går litt tråere med salget fra fiskedisken, men framholder at folk fortsatt kommer innom, oftest i forbindelse med helgene, for å kjøpe fersk fisk og sjømat de kan kose seg med hjemme.

Fisketorget har både restaurant og salg av fisk og sjømat over disk. Den ene delen av virksomheten drar inn mer penger om dagen enn den andre.

Svak krone gir grunn til optimisme − for noen …

I det nye konjunkturbarometeret til Sparebank 1 SR-Bank, som legges fram 5. juni, framkommer det at halvparten av bedriftene rammes av kronekursen: 40 prosent taper, deriblant bedrifter innen varehandel, sportsbutikk og bygg, mens 10 prosent vinner, da reiselivs-, olje- og eksportnæring, for å nevne noen.

Konjunkturbarometeret er en temperaturmåler for næringslivet i Sør-Norge. Der oppgir 600 bedrifter forventninger til omsetning, lønnsomhet, investeringer, ordrereserve og årsverk de neste tolv månedene, samt svarer på hvordan den faktiske utviklingen har vært i forgående år.

Andre hovedfunn fra konjunkturbarometeret, er følgende:

  • Cruiseturistene shopper utenfor båten igjen. Det er allerede tegn på at forbruksmønstrene er litt endret grunnet svak kronekurs – og det vil vi se mer av i sommer.
  • Nå ansetter bedriftene − trenden har snudd og utsiktene til flere ansettelser er bra igjen.
  • Rogaland rykker fra resten av fylkene − avstanden er større enn på ti år, og «oljå» er forklaringen.

Men la oss dvele ved den svake kronekursens vinnere og tapere, som A. Idsøe og Fisketorget er noen eksempler på.

− Vi ser at flere av aktørene innen matbransjen, både produsenter, importører og selgere, treffes av samme trend, altså økte kostnader og svak krone. Noen klarer å beskytte seg og marginene sine, mens andre greier det ikke. Restaurantene vinner mer enn dagligvarebutikkene, for eksempel, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank til RA.

Restaurantene i Norge, og i matbyen Stavanger, kan vente seg storinnrykk av både norske og utenlandske turister i sommer, ifølge Knudsen.

− For de som betaler med euro eller dollar, har Norge blitt 15 prosent billigere. Vi er fortsatt ikke kjempebillige, men alle monner drar. De utenlandske turistene som kommer, har flere kroner å bruke. Norske turister, på den annen side, ser også på ferieplanene og mulighet for å feriere i Norge, fordi svak krone gjør utenlandsreiser blir dyrere, sier sjeføkonomen.

− Svak krone gir på denne måten grunn til optimisme for norske hotell, restauranter og andre aktører innen reiseliv, fortsetter han.

− Vil nok slite framover

Hva så med de som ikke selger mat til turistgjester på restaurant, enten de driver fiske- eller slakterforretning, eller større dagligvarebutikk?

− Det er lett å tenke at Norge er en eksportnasjon, men inntektene herfra er konsentrert om noen få, hovedsakelig olje- og gassbedriftene. De som importerer, må betale mer grunnet høy inflasjon og høye transportkostnader, og så får de svakere kronekurs i tillegg. Dermed må en god del av importvarene selges med økt pris, men så er det ikke bare, bare å sette opp prisene ut til forbruker med 30 prosent heller, sier Knudsen.

− Dagligvarebutikkene har økt prisene en del, men fortsatt ikke nok til å ta igjen hele tapet. En del matbutikker vil nok slite framover, fordi prisen ut til kundene ikke er høy nok, sier sjeføkonomen videre.

Prisene på de mest nødvendige mat- og drikkevarene har økt mer enn dobbelt så mye som den generelle prisveksten, viser en rapporten fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Kostnadsøkning i referansebudsjettet til mat og drikke for en eksempelfamilie er 15 prosent fra februar 2022 til samme måned i år.

− Overraskende stort prisavvik

Matforsker Ivar Pettersen i Alo Analyse har tidligere sagt til NTB at han venter en moderat prisøkning i juni, før det kommer et nytt, kraftig prishopp i juli. Da skal nemlig prisøkningen i årets jordbruksavtale gjennomføres. Ifølge ham kan prishoppet faktisk bli over fem prosent på én måned.

Importerte varer har blitt mye dyrere grunnet svak krone og høy prisvekst i andre land. På varer som ost, kjøtt og melk, er Norge ganske selvforsynte, og da spiller ikke kronekurs og prisøkninger så stor rolle. Men for sjømat, er det litt annerledes:

Ifølge SSBs tall for prisøkning fra utlandet, som ennå ikke er tatt ut i høyere butikkpriser i Norge, troner fisk og sjømat på toppen med en differanse på drøyt 21 prosent. Importprisen for varene fra havet har økt 32 prosent, mens butikkprisen har økt 11 prosent.

Fisketorget merker at færre kjøper fisk og sjømat over disk fra dem, men at det fortsatt er de som kommer innom når de skal kjøpe noe ekstra ferskt og godt til helgekosen.

På andre plass kommer sukkervarer, som vi i stor grad importerer fra utlandet, med en prisforskjell på nesten 14 prosent som altså ikke viser seg i butikkhyllene hvis vi tar med importprisøkningen. For frukt og grønnsaker er differansen mellom import- og salgspris ut til forbrukerne like i underkant av 12 prosent.

– Det er overraskende med et så stort avvik på spesielt sukkerholdige varer og sjømat. Det virker som det er kunstig lav pris i dagligvarebutikkene, og det kan hende de kommer til å justere seg kraftig, sier Pettersen til VG.

Mer fra Dagsavisen