Tar smarte sparegrep: – Sparer fast hver måned

– Jeg sparer fast hver måned. Noen av sparepengene setter jeg i fond, både i aktive og passive aksjefond, og så trekker jeg ekstra skatt for å «spare» litt penger der også. I tillegg setter jeg cirka tusen kroner i måneden på vanlig sparekonto. Dette er bufferen min, men en del av disse pengene bruker jeg også på barnebarn og julegaver, sier Solbjørg Granli da Rogalands Avis stopper henne på gata for å spørre om hennes sparevaner.

– Sparemålet mitt er hovedsakelig egen pensjon. Jeg har vært selvstendig næringsdrivende i 20 år og er opptatt av å spare ekstra utover det jeg kan forvente å få fra folketrygden, fortsetter Granli.

Mekler Carl Petter Martinsen hos Riksmekleren blir også tilfeldigvis stoppet av RA utenfor et bakeri i sentrum og spurt om hvordan han plasserer sparepengene sine.

– Jeg sparer fast i aktive fond, og har egentlig ikke noe konkret mål med sparingen utover at den er langsiktig. Jeg sparer ikke på bufferkonto, for det har jeg ikke behov for, sier Martinsen før han haster videre.

Risikerer at inflasjonen «spiser opp» sparepengene

På vegne av Skagen Fondene har Norstat nylig gjennomført en landsomfattende undersøkelse som viser at 71 prosent av kvinnene svarer at de sparer et fast beløp hver måned, mens 61 prosent av mennene svarer at de gjør det samme. Pål Bergskaug, direktør for formuesforvaltning i Skagen Fondene, er tydelig på at fast sparing er et viktig grep i den økonomiske hverdagen vår nå:

– Det bra at mange nordmenn sparer fast hver måned. Gjennom fast sparing kan du opparbeide deg en buffer, som du kan bruke på uforutsette utgifter, sier Bergskaug til RA.

Videre viser undersøkelsen at det er forskjell på hvordan menn og kvinner plasserer sparepengene sine: 79 prosent av mennene har sparepenger på konto, mens så mye som 90 prosent av kvinnene satser på sparekonto. Litt over halvparten av mennene har også plassert sparepenger i fond, mens 45 prosent av kvinnene er fondssparere. Kvinner plasserer altså i større grad enn menn pengene sine på sparekonto og investerer mindre i fond, ifølge undersøkelsen.

– Siden inflasjonen er høyere enn renten på sparekonto, taper pengene på konto verdi over tid. Selv om sentralbankene i flere land nå setter opp rentene, tar det ofte tid før bankene setter opp sparerentene. Det må både menn og kvinner tenke på nå som inflasjonen stiger, sier Bergskaug.

Så, om du har alle pengene på konto, risikerer du at inflasjonen «spiser opp» sparepengene. Det er lurt å ha noen sparepenger på konto til uforutsette utgifter på kort sikt, samt ha resten i fond med et langsiktig spareperspektiv.

[ Gikk på rente-smell: Betalte 10.000,- for mye! ]

Du trenger bare ett fond

For kort tid siden skrev RA om «supersparer» Susanne Todnem, og i den forbindelse spurte vi siviløkonom Hallgeir Kvadsheim hvordan det var lurest å spare i fond.

– Månedlige sparetrekk til fond, er nok det som passer best for de fleste. Det er individuelt hvor mye hver enkelt bør sette i fond, dette beror jo på lønn, utgifter, gjeld og så videre. Landsgjennomsnittet viser at privatpersoner sparer cirka åtte prosent av lønna, og dette inkluderer buffersparing, fondssparing og annen sparing, svarte Kvadsheim overfor RA.

Han understreket også at du ikke må spare i flere fond. Velger du et globalt indeksfond, for eksempel, er dette fondet investert i flere selskap og bransjer, som gir deg god spredning av sparepengene. Når det gjelder sparing i enkeltaksjer, derimot, er det lurt å sette penger i flere aksjer, men aksjesparing er ikke noe for nybegynnere, ifølge siviløkonomen.

[ Økonomi-opplæring: – Gjør voksenlivet lettere ]

Alle pengene kan gå tapt

I et innlegg på Pengeverkstedet skriver Kvadsheim at i teorien kan du tape hele fondssparingen din, men har du pengene plassert i et bredt, globalt fond, betyr det at alle selskapene som fondet har plassert penger i må gå konkurs samtidig. Dersom noe slikt skjer, har du nok helt andre bekymringer enn fondene dine – da er det nemlig «ragnarok» på andre måter enn kun i den finansielle verden.

Når det gjelder sparepenger du har på vanlig bankkonto, er de som regel sikret via Bankenes sikringsfond med inntil to millioner kroner. Det vil si at hvis banken din er blant medlemsbankene til sikringsfondet, får du dekket tap på inntil to millioner kroner dersom banken eksempelvis går konkurs. Dersom du har mer enn to millioner kroner på sparekonto, kan de derfor være en god idé å spre pengene på konto i ulike banker.

For å finne bankkontoen med høyest rente, slik at du ikke taper mer kjøpekraft enn nødvendig av sparepengene dine, kan du sjekke sammenligningstjenesten til Finansportalen. Setter en 40-åring inn et beløp på 500.000 kroner på sparekonto uten bruksbegrensninger, for eksempel, er den beste renten vedkommende kan få 2,85 prosent per 15. november 2022.

[ Hytteutleie finansierer lånet og strømregningen ]

[ Sjekk ut Susanne (35) sine smarte sparegrep ]