Livsstil

Fallhøyden er enorm. Likevel velger mange å være utro

– Mange jeg har møtt har fortalt at de har vært utro fordi de føler at de dør i ekteskapet, sier psykolog Sissel Gran.

Dypt inne i mennesket, hinsides all fornuft og moral bor begjæret. Det kan være vanskelig tøyle og mange velger å være utro mot partneren sin til tross for at man risikerer både samlivsbrudd og en solid bulk i omdømmet.

– Det er sånne ting som bringer folk til terapeuten, sier psykolog Sissel Gran. Hun har opplevd at det virkelig stormer på kontoret når utroskapen i et forhold skal fram i lyset. I boka «Men størst av alt er begjæret» utforsker hun hva som driver lidenskapen og begjæret ut på ville veier, til tross for at fallhøyden i de fleste tilfeller er høy.

– Bokas tittel er en omskriving av Paulus «størst av alt er kjærligheten», som er et yndet sitat i bryllupstaler fordi det leses som en hyllest til kjærligheten. Men, egentlig er dette et formanende og refsende moraliserende utsagn til den syndefulle menigheten i Korint, som har bedrevet hor og alskens frykteligheter, og slett ingen hyllest til den livsbejaende lidenskapen som gjør at folk forelsker seg, sier Sissel Gran. Derfor ville hun utforske begjæret, den sterke tiltrekningen som gjøre at folk kan sette både familie, omdømme og hele kongeriker på spill.

«Lukker vi øynene for dette noe i oss, tar det oss bakfra» skriver hun. Og er overbevist om at vi kan bli bedre rustet til å håndtere utroskap dersom vi tør å ta den fram, undersøke hva som driver oss og akseptere at dette dyret finnes.

Når begjæret tar tak i deg, og den andre personen viser at hun eller han er tydelig interessert, ja da kan man bli hensynsløst opptatt av å bli tilfredsstilt.

—  Sissel Gran, psykolog

– Du omtaler det tøylesløse begjæret som «noe som sitter i kjøttet»?

– I bibelen snakker man om kjødets lyst og ja, kjøttets skrik etter tilfredsstille. Det er sånn begjær føles. Det har selvsagt sitt opphav i hjernen men oppleves fysisk, som en voldsomt intens og mystisk kroppslig dragning, sier Sissel Gran.

– Jeg syns det gir et godt bilde på hvordan det føles. Når begjæret tar tak i deg, og den andre personen viser at hun eller han er tydelig interessert, ja da kan man bli hensynsløst opptatt av å bli tilfredsstilt. Da snakker vi virkelig om kjøttets higen.

Sissel Gran.

Mye på spill

At utroskap er potensielt ødeleggende for både parforhold, familie, jobb og omdømme ser ikke ut til å skremme verken konger, superstjerner, presidenter eller såkalt vanlige folk. Det finnes utallige eksempler på kjente mennesker som er blitt avslørt med buksene nede på feil sted. Sissel Gran viser til at maktmennesker gjerne tror verden er rigget annerledes for dem, men er ikke enig i at dette er eneste forklaring.

– Mange vil si at et slikt maktmenneske er en manipulator, men da vil jeg si nei, det er ikke så enkelt. Mektige personer får også mange tilbud fra mennesker som vil ha del i makten.

At vi mennesker også fascineres sterkt av det ukjente, og litt farlige og at vi nærmest higer etter spennende personer og opplevelser som får oss til å føle at vi lever er hun skråsikker på.

– Hindring, det litt forbudte tenner mange. Det bor en jeger i mennesket, sier Sissel Gran. I boka beskriver hun hvordan blodårene utvides og hjertet slår raskere når vi pirres av begjær, og merker at det er gjensidig.

– Det utløser så mye velbehag at belønningssenteret i hjernen nærmest dusjes i dopamin, kroppens naturlige dop.

Det irrasjonelles kraft

Når begjæret er på ville veier blir det dommedag på parterapeutens kontor. For utroskap setter i gang store følelser og oppfattes nesten alltid som egoistisk, hensynsløst og slemt. Sissel Gran synes det av og til kan bli litt vel mye moral.

– Jeg vil si som Esther Perel, at utroskapen er et vindu inn til menneskets hjerte. Utroskap kan også være en motgift mot døden, sier Sissel Gran.

Utroskap kan også være en motgift mot døden.

—  Sissel Gran

I psykoterapeut Esther Perels bok «The State of Affairs. Rethinking infidelity», forklarer Perel utroskap som en eksistensiell drift.

– Som terapeut er det viktig for meg å forstå, ikke dømme. Og mange jeg har møtt har fortalt at de har vært utro fordi de føler at de dør i ekteskapet. Det å svinne hen, leve i et ufrivillig sølibat for eksempel, kan oppleves utrolig smertefullt. Eros, livskraften er den sterkeste kraften vi har, og alt i oss gjør motstand mot å dø. Derfor trenger vi begjæret, sier Sissel Gran.

Hvordan da?

– I mange forhold ser vi at folk synker litt sammen etter noen år. Det kan bli kjedelig. Mange savner å føle seg begjært, og ønsker seg mer livslyst og erotisk glede. Har man tuslet for mye rundt i kosedress kan lidenskapen, spenningen og mystikken – alt dette som tenner oss – ryke. Da kan det være at mange finner tilbake lidenskapen utenfor parforholdet, og det syns jeg faktisk er veldig begripelig, sier Sissel Gran.

Dersom partene er for late kan et langvarig kjærlighetsforhold gå over til å bli mer som et vennskap.

– Det kan til og med bli sånn at det nærmest føles incestuøst å ha sex med partneren, fordi det blir som å ha seg med bestekompisen sin. Man føler en slags sjenanse ved å skulle være seksuell sammen med en man har hengt sammen med i joggebuksa over lang tid.

– Samtidig er man jo veldig glad i dette mennesket og vil ikke byttet det bort med noen. Men så er det dette andre som romsterer inni oss, som er lystsøkende og har behov for noe mer. Og for å ikke visne helt hen, så kan et sidesprang vekke deg opp fra dvalen, sier Sissel Gran.

– Men jeg sier som Esther Perel: Jeg vil ikke anbefale det som metode, sier Sissel Gran, som synes vi har mer å vinne på å anstrenge oss litt mer i våre parforhold.

– Vi lever i et land der vi ikke flørter, ikke pynter oss for partneren, ikke tar en aktiv del i å bevare gnisten og bare tror at alt går av seg selv. Det er det klart det går til helvete. Og vi jobber, jobber, jobber og lever livet i et hamsterhjul. Glemmer hverandre og drukner i oppmerksomhetstrykket fra sosiale medier, foreldremøter, barnehagedugnader, ungenes fritidsaktiviteter, TV-serier og annet hverdagslig mas, dette vi kaller livet.

Kanskje vi heller skulle prøve å skape litt mystikk?

—  Sissel Gran

– Man trenger kanskje ikke fortelle og vise partneren alt?

– Nei. Kanskje vi heller skulle prøve å skape litt mystikk, være litt mer spennende for hverandre. Mystikk er bra.

Vage unnskyldninger

«Jeg vet ikke hva som gikk av meg. Jeg klarte ikke å stoppe det». Påstanden er en gjenganger i parforhold der en av partene har vært utro. Skyldfølelser og mangel på gode forklaringer kan virke provoserende på den sårede parten. «Kunne du ikke styre deg, liksom?» blir for svakt.

Mange føler tap av kontroll blir en dårlig unnskyldning, den vil den sårede ofte ikke høre.

—  Sissel Gran

– Mange føler tap av kontroll blir en dårlig unnskyldning, den vil den sårede ofte ikke høre. Men, mennesket er lystsøkende i utgangspunktet og vi lever med denne splittelsen, denne motsetningen i oss mellom tilknytning, nærhet og forutsigbarhet og disse nærmest dyriske driftene. Kanskje opplever den som har vært utro at det var noe fremmed i seg som gikk til feil sted. Det kan være vanskelig å forklare, sier Sissel Gran.

Langvarig utroskap, kombinert med mye løgn, der partneren også er følelsesmessig engasjert i en annen, er vanskelig å takle, sier Thuen.

Er vi ment å leve sammen i parforhold tror du?

– Dette er det store diskusjoner rundt i evolusjonspsykologien. Det henvises da ofte til dyreverdenen, og den monogamien vi finner hos noen arter er nok en sannhet med modifikasjoner. Man er ikke helt enige, selv tilsynelatende monogame dyr kan også være enormt promiskuøse. Men kjærlighet er bra for mennesket, og monogamiet med trofasthet og varige, sterke bånd er selvsagt en enorm beskyttelse i en utrygg verden.

Dommedag

Noen ganger er utroskapen kun en engangsaffære, andre ganger er det langvarige forhold man ikke klarer å kutte ut. Kimen til konflikt i parforholdet kan ligge i at man ser dette forskjellig, men Sissel Gran tror at det langvarige forholdet oppfattes som et større svik enn en one-night-stand.

Et langvarig sideforhold med en annen krever mye løgn og planlegging.

—  Sissel Gran

– Et langvarig sideforhold med en annen krever mye løgn og planlegging. Det oppleves som et forferdelig sjokk for partneren for da bryter du helt kontrakten.

Mange blir livredde etter en slik affære. Det oppfattes som et totalt svik.

– Dersom dette ene mennesket som skal være vårt livsvitne og passe på at vårt lille liv ikke går upåaktet hen går og ligger med en annen, så kan en gå helt i stykker. Kjærlighet handler om å integrere den andre i seg selv, og dersom det kommer noen andre inn og tar plass der, og du avslører det, kan det være dypt traumatisk.

Innrømmet utroskap mot ektemannen Will Smith i eget talkshow: Jada Pinkett Smith

«There’s some healing that needs to happen …» skrev Jada Pinkett Smith på Twitter i 2020. Hun hadde nettopp innrømmet å ha vært utro mot ektemannen Will Smith i sitt talkshow «Red Table Talk» på Facebook. Will Smith sa rett ut at han hadde ønsket å forlate henne men paret valgte en timeout, for deretter å jobbe seg gjennom det, noe som ifølge dem selv reddet forholdet.

Men er man først blitt bedratt, kan det være vanskelig å tilgi. Selv om folk bestemmer seg for å bli i parforholdet kan tilliten ha fått tilsynelatende ubotelige skader. Det skjer gjerne dersom den som har vært utro ikke har gjort ordentlig opp for seg. Sissel Gran vet råd:

– Dersom du har brutt tilliten må du være på giversiden, og være klinkende klar for å være aktiv i prosessen. Om partneren er veldig lei seg må du snu årvåkenheten og være den påpasselige, den som forsikrer at hensyn tas, gjerne ved å si det høyt når man ser partneren blir litt nedfor. Da vil hun eller han føle seg sett og ivaretatt og forstå at du gjør ditt ytterste for å reparere skaden.

Det fine ved å komme igjennom utroskap på en bra måte er at det kan øke vår modenhetsnivå når det gjelder å forståelsen av hvor vanskelig det er å være menneske i verden. For, det er ikke alltid begripelig.

– Vi mennesker er vandrende motsetninger, å være menneske er som å være en ligning som ikke går opp, sier Sissel Gran.

Kjærlighetens endetid

Dersom utroskap har skjedd, tror Sissel Gran at vi har mye å tjene på å være litt mindre fordømmende både mot oss selv og den andre. På den måten kan vi bli bedre kjent med våre egne sider og integrere dem i vår selvforståelse.

– Slik kan vi kanskje unngå å gjøre for mange av de feil tingene også. Har vi først har vært utro syns jeg ikke vi skal drive med selvpisking resten av livet.

Hun synes det er både leit og litt merkelig at utroskap har denne helt spesielle dommedagseffekten på parforholdet.

– Jeg mener det finnes langt verre utslag av ekteskapelig sadisme, som for eksempel som avvisning, kulde, sarkasme, likegyldighet, surhet, grettenhet, bortvendthet, ironi, sånne ting som blir beskrevet bibelsk av psykolog John Gottman som parforholdets apokalyptiske ryttere.

Det er former for psykologisk vold?

– Det syns jeg. Og mange tåler å være i slike forhold i flere år, det jeg kaller for en strindbergsk dødsdans, apropos det stykket som går for fulle hus på Nationaltheatret nå. I «Dødsdansen» beskriver August Strindberg et par som aldri rydder, reparerer eller gjør rent etter en krangel, de bare fortsetter den giftige kampen om å såre hverandre dypest.

Er menn og kvinner egentlig ment for hverandre?

– Det er jo et godt spørsmål. Det var vel ikke meningen at vi skulle bli så gamle, at vi skulle bli mer enn en 30–40 år. Men vi blir stadig eldre, det hviler en tung labb på alle par at man skal holde sammen og ha et sensuelt, erotisk sprettent liv sammen med samme person i 30- 40–50 år.

Skam

Skamfølelsene ligger som et vått ullteppe over utroskapen. Og dette våte, blytunge pleddet nøyer seg ikke med å trykke ned den utro parten, det hefter også ved den som er blitt bedratt dersom vedkommende bestemmer seg for å fortsette å leve med en som har vært utro.

Hillary tilga Bill og amerikanske kvinner følte seg sveket

– Venninnekoret er veldig harde i slike saker. Bli kvitt han, liksom. Folk som aldri har opplevd utroskap selv kan være veldig prinsipielle. Hillary Clinton har vært åpen om hvordan nesten hele det amerikanske feministsamfunnet opplevde at hun sviktet alle andre kvinner fordi hun ikke sparket ut Bill. Til slutt ble hun mer forbannet på dem enn på Bill. Men så skjer det, og så vil man ikke kvitte seg med kjæresten likevel, man klarer å reparere forholdet. Da handler det om at kjærligheten er større enn følelsen av å ha blitt forrådt, sier Sissel Gran.

Hun har sett erotikken gjenoppstå fra de døde midt i dramaet omkring oppklaringen av et sidesprang.

– Plutselig ser en kanskje partneren som attraktiv, ny og spennende, noe som gjør at erotikken blusser opp igjen. Noen ganger kan det set ut som om folk virkelig ønsker å drive tredjepersonen fysisk ut av kroppen på det utro partneren sin. Det kan vi kalle eksorsisme, og det skjer egentlig ofte, sier Sissel Gran.

På kollisjonskurs med sitt indre dyr

OK, så parterapeuten synes ikke det er så merkelig at folk er utro, sett ut fra hvordan vi gjerne oppfører oss mot hverandre når vi har levd sammen en stund. Men, er mennesket egentlig ment å være monogamt fra naturens side? Vi spurte noen forskere.

– Svaret er avgjort nei, sier Kristian Gundersen, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Monogamt samliv mellom en mann og en kvinne er avgjort ikke universelt, og avgjort ikke naturgitt.

Glenn Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi er enig.

Glenn-Peter Sætre er professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo.

– Om vi ser på hva mennesker gjør og har gjort opp gjennom evolusjonshistorien så er vi ikke strengt monogame, sier Sætre.

– Vi er relativt hyppig utro, men, det betyr selvfølgelig ikke at det er slik vi bør være. Vi er fullt i stand til å gjøre valg i tråd med det vi og samfunnet mener er riktig og i større grad frigjøre oss fra hva genene våre maser om at de vil, sier Sætre.

– Samtidig er det sterke krefter det er snakk om her, og som gjør at vi i en rett setting kan bli opphisset, lystne, kåte og gi etter for det, selv om vi vet at det er dårlig gjort overfor partneren.

– Det kan virke som om man kommer på kollisjonskurs med det vesenet som ble til lenge før sivilisasjonen etablerte skrevne og uskrevne lover om etikk og moral?

– Det handler om kjønnsdriften og den er sterk i mennesket. Det må understrekes at det som er naturlig ikke nødvendigvis er moralsk riktig, men det kan forklare litt om hvorfor vi velger oss som vi gjør, sier Kristian Gundersen.

Det handler om kjønnsdriften og den er sterk i mennesket.

—  Kristian Gundersen, professor

Selv om utroskap kan knekke et parforhold er han usikker på hvor kontroversielt det er i dag. Han påpeker at risikoen for utstøtelse utvilsomt var større tidligere, spesielt for kvinner.

– Ja, før prevensjonen kom løp særlig kvinner en stor risiko ved å ha sidesprang. Det gjorde også homofile som kunne risikere fengselsstraff før legningen deres ble lovlig. Uten sammenligning så «praktiserer» pedofile i dag sin legning med store konsekvenser både for sine ofre og også for dem selv om de blir tatt, sier Kristian Gundersen.

Gener og drift

Om det ikke ligger i menneskets biologiske natur å være monogam, hvordan er vi egentlig skrudd sammen da? Opp gjennom historien har ulike samlivsformer forekommet, flerkoneri, altså polygyni og den mer sjeldne varianten flermanneri, såkalt polyandri. Det kan ha vært like mye praktiske, økonomiske årsaker som biologiske.

Kristian Gundersen sier at den vanlige forestillingen er at menn er evolusjonært predisponerte til å ha flere kvinner, mens det finnes færre eksempler der det motsatte har forkommet. Og at det i historien om menneskets utvikling ser ut til at kvinner er og har vært mer monogame enn menn.

– Menn er fertile nesten hele livet, og for dem har det å spre genene mest mulig vært en sikring for å føre slekten videre. Men for kvinner som er fertile til de kommer i overgangsalderen og kun kan få et begrenset antall barn, har det handlet mer om at barnet med morens gener ivaretas, og da kan det være en fordel å prøve beholde barnefaren.

Tenk deg enslig mor i steinalderen da, hva slags sjanser hadde hun til å fostre opp barna alene?

—  Glenn Peter Sætre, professor

Glenn Peter Sætre sier det finnes evolusjonære drivere også fra kvinnens side for utroskap.

– Kanskje er ikke partneren en Brad Pitt eller en med verdens beste gener. Da blir det å søke sex med en attraktiv partner på siden av forholdet en mulighet til å få et avkom med bedre gener, sier Glenn Peter Sætre og legger til at det også fra naturens side har vært viktig å bevare og verne om parforhold og opprettholde en familiestruktur med skrevne og uskrevne regler.

– Utroskap kan ende i samlivsbrudd og skilsmisse. Og – tenk deg enslig mor i steinalderen da, hva slags sjanser hadde hun til å fostre opp barna alene? Så det å verne om parforhold har også vært en viktig evolusjonær kraft, og en grunn til at vi føler at utroskap er galt, sier Glenn Peter Sætre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen