Det er lettere å få jobb om du er i jobb. Hvorfor er det sånn?

En godt gjennomarbeidet CV med referanser er helt avgjørende for hvorvidt du blir kalt inn til jobbintervju. Men, hva annet avgjør? Jo, blant annet at du står i jobb. Av en eller annen grunn synes de fleste arbeidsgivere det er mer attraktivt å ansette en som har 3–6 måneders oppsigelsestid enn en som kan begynne i morgen. Hvorfor er det sånn? Er vi grunnleggende skeptiske til folk som står utenfor arbeidslivet?

– Jeg skjønner godt hvorfor det er sånn, sier Elin Ørjasæter, dosent, forfatter og foredragsholder. Med lang fartstid som rekrutterer innen medier, teknologi og kultur har hun gjort seg opp mange tanker omkring ansettelser.

– Det sterkeste elementet for arbeidsgivere når de ansetter er frykten for feilansettelser, å gjøre noe som blir et kjempeproblem. Hvis det er en person som har sagt opp jobben uten å ha nytt noe å gå til ville jeg sjekket referanser supernøye, og spurt: hvorfor sluttet dette mennesket? sier den erfarne hodejegeren.

Det sterkeste elementet for arbeidsgivere når de ansetter er frykten for feilansettelser.

—  Elin Ørjasæter

– Det hender også folk som er ledige på grunn av en nedbemanning?

– Ja, og jeg ville nok umiddelbart tro det gjelder det fleste, at de har gått med en sluttpakke etter en konflikt eller en nedbemanning. Og, det er klart at de som har gått ved en nedbemanning hefter det ikke så mye ved. Men, det er sjelden at ressurssterke, oppegående mennesker sier opp jobben uten å ha noe å gå til. Likevel vet vi at det skjer, og ofte er det gode folk. Men det kan også ofte være en person som det er ett eller annet spesielt med.

– Frykter man at det er person som er vanskelig å samarbeide med?

– Det kan like gjerne bare være en som ikke fikk til jobben. Dersom man har sluttet et sted fordi det ikke fungerte, så betyr ikke det at man er unempolyable. Slett ikke. Men det betyr at du må sjekke referansene veldig grundig, og faktisk gjøre deg opp en mening hvis det har vært en konflikt, sier Ørjasæter.

Denne saken var tidligere forbeholdt Dagsavisen-abonnementer. Den er åpnet til glede for nye lesere. Ønsker du å lese flere slike saker? Bli abonnent.

Mulig kvalitetstegn

Som rekrutterer gjorde hun seg alltid opp en mening. Var en person som hadde valgt å forlate en stilling fordi hun ble stilt overfor en situasjon der hun virkelig ikke følte hun hadde noe annet valg, anså Ørjasæter det som et mulig kvalitetstegn.

– Det syns jeg virkelig at det er. Og så skal vi huske at folk har forskjellige situasjoner. Er det datteren til en milliardær som sier opp jobben fordi hun er misfornøyd, så tar ikke hun veldig stor risiko. Og det har jeg truffet på, folk som er i den heldige situasjonen at de har en god privat økonomi og råd til å gå ett par år uten å få ny jobb. Men folk flest har det jo ikke sånn.

[ Lei jobben? Utbrent? Sugen på noe nytt? Å skifte beite er fullt mulig  ]

Langtidsledige sliter

Det finnes også mennesker som har vært ledige en stund som sier de heller ikke blir kalt inn til intervju.

– Hva kommer det av? Er det en grunnleggende skepsis til arbeidsledige?

– Det kommer helt an på hva slags arbeidsmarked du er i. Hvis en faglært kokk eller servitør hadde gått ledig i to år ville jeg vært svært skeptisk. Men det er klart at hvis du har gått ledig lenge i et så hett arbeidsmarked som vi har nå så vil nok de fleste ønske en slags forklaring, for da vil du ofte også ha blitt presentert for en rekke jobber gjennom Nav.

Hvis en faglært kokk eller servitør hadde gått ledig i to år ville jeg vært svært skeptisk.

—  Elin Ørjasæter

– Er vi for kresne på jobb?

– Jeg tror arbeidsinnvandringen har gjort noe med nordmenn som ikke er positivt, ja. Det har også gjort noe med arbeidslivet som ikke er positivt. I mange år har det ikke vært mulig å få folk til å ta harde jobber. Det ble gjort en undersøkelse ved Institutt for samfunnsforskning for noen år tilbake om fiskeforedling – der sa sjefene at dersom nordmenn søkte jobbene ved samlebåndet måtte det være noe galt med dem. De uttalte også i forskningsartikkelen at østeuropeere var å foretrekke fordi de var sterke som hester og tålte mange harde belastninger. Så arbeidsgivere hadde gjort seg noen betraktninger rundt dette – både at nordmenn ikke orker å gå inn i så harde jobber og at de heller ikke er ønsket der.

– Kan det ha noe med lønn å gjøre?

– Vel, fagbevegelsen jobbet kontinuerlig med å holde lønnsnivået oppe i disse bransjene. Så det er blitt mye bedre enn det var.

– Er nordmenn blitt bortskjemte når det gjelder hva vi vil jobbe med?

– Vi er blitt kjempebortskjemte, sier Ørjasæter.

---

Vurderer du å bytte jobb? Er du arbeidsledig akkurat nå? Send spørsmål om jobb, karriere og arbeidsliv til Dagsavisens ekspert Vigdis Lamberg: jobbdoktor@dagsavisen.no. Du kan være helt anonym. Vi publiserer ikke, eller viderebringer, personlige opplysninger.

---

[ Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene ]

Ikke desperat

Karriereveileder Vigdis Anita Lamberg tror ikke arbeidsgivere ser ned på de som står utenfor arbeidslivet. At jobbsøkere som står i fast jobb gjennomgående gjør det bedre på intervjuer tror hun snarere skyldes den tryggheten de har med seg, og vissheten om at de ikke må ha den utlyste stillingen.

– Det går på hva slags kraft du har med deg inn i intervjuet, og det skinner igjennom både når du skriver søknaden og tilpasser CV-en. Stiller du med den tryggheten ved at du har en jobb og de vet det, og at du dermed ikke aksepterer mer enn du ville gjort om du var desperat på jakt, i form av lavere lønn eller dårligere arbeidsforhold, så teller det til din fordel.

[ De skiftet karriere midtveis i livet ]

Feil fokus

– Den som står i jobb blir på en måte mer attraktiv, enn en som er ledig og kanskje søker på «alt»?

– Ja, sånn kan de bli for de som har vært ledige en stund og fått avslag på avslag. Da mister man selvtillit og kraft. Det har også noe å gjøre med Nav-systemet. Hos Nav blir du dessverre ofte målt på hvor flink du er som jobbsøker i forhold til antall jobber du søker på istedenfor å respektere at folk bruker tiden på det kvalitative for å få en jobb der de kan bruke sin kompetanse best mulig, sier Vigdis Anita Lamberg, men presiserer at noen saksbehandlere er mer fleksible.

Hos Nav blir du desverre ofte målt på hvor flink du er som jobbsøker i forhold til antall jobber du søker på istedenfor å respektere at folk bruker tiden på det kvalitative for å få en jobb der de kan bruke sin kompetanse best mulig.

—  Vigdis Anita Lamberg

Hun er overbevist om at dersom folk fikk ro til å kartlegge og bygge nettverk, bruke dette for å åpne dører til ikke-utlyste stillinger, ta et kurs eller et fag ekstra for å øke sjansene sine til å få ny jobb i den retningen som arbeidsmarkedet tar nå, så ville det være langt mer lønnsomt for alle parter enn å bevise at man har søkt på 10–20 jobber i måneden.

– La meg si du har IT-bakgrunn, og så mangler du kanskje ett IT-språk for å fylle de krav man stiller til IT-kompetanse i dag. Da er det bedre bruk av tid og ressurser at du kan ta et eller flere fag og bygge på utdanningen din, og dermed stille med oppdatert kompetanse i stedet for å søke på jobber du vet du ikke får, sier Vigdis Anita Lamberg.

[ Kathrine avviste en forelska sjef og ble sagt opp. Nå får hun 600.000 mindre i erstatning ]

Koldtbord

I Karriereakademiet har hun og kollegene hjulpet tusenvis av mennesker over i nye jobber, både folk som har mistet jobben gjennom nedbemanning og andre som ønsker endring. Hun presiserer at alt begynner med gode forberedelser.

En god CV kan være på både 3 og 4 sider, avhengig av hvor gammel du er og hva du har å fortelle.

—  Vigdis Anita Lamberg

– Les deg opp på hjemmesiden til virksomheten du søker jobb hos og bruk tid på å skreddersy CV og søknad.

I Karriereakademiet bruker de derfor mye tid på å hjelpe folk til å bygge opp CV og skrive søknader som hun heller vil kalle salgsbrev.

– Det er en myte at CV skal være på 1 side. Hvem får vel plass til livet sitt på én side? En god CV kan være på både 3 og 4 sider, avhengig av hvor gammel du er og hva du har å fortelle. Slaget om oppmerksomhet står på side 1. Der må du tilpasse noen relevante nøkkelkvalifikasjoner plukket fra hele CV-en. Når de er hektet på der, leser de videre uten å telle sider. Tenk på kompetansen din som et koldtbord der du kan plukke fritt fra det som til enhver tid passer best til de jobbene du vil ha. For enhver søknad må være skreddersydd stillingen du vil søker på sier Lamberg.

[ Disse bransjene trenger flere folk ]

Grønn krokodille

Lamberg advarer folk mot å fokusere negativt, å se det hun kaller «grønne krokodiller». Det var en tenkemåte hun lærte som markedssjef på Volvat Medisinske Senter for mange å siden. En av psykiaterne på privatklinikken tok henne med på et forsøk, for at hun skulle få lære mer om hva psykiaterne jobbet med. Han sa: «Sett deg ned. I løpet av de neste 2 minuttene kan du få tenke fritt på hva du vil, bortsett fra en grønn krokodille». Problemet med det var at den grønne krokodillen var det eneste hun klarte å tenke på.

– Da var det psykiateren sa: «Det er dette som er jobben vår, å hjelpe folk til å bli kvitt de grønne krokodillene», smiler Vigdis Anita Lamberg.

– Dette tankesettet har jeg brukt på mine kurs i de 20 årene jeg har drevet mer karriereveiledning. Når du ser på stillingsbeskrivelser og henger deg opp i all den etterspurte kompetansen du ikke har, så er det en grønn krokodille. Tenk heller på alt du har, alt som de har glemt å skrive som krav i den stillingsannonsen. Se på hva de etterspør i forhold til hva som skal gjøres. Dersom du er overbevist om at du kan løse de oppgavene, ha fullt fokus på hvorfor du mener dette når du tilpasser CV og søknad, sier Lamberg

Vigdis Lamberg er jobbdoktor i Dagsavisen. Her kan du lese alle spaltene

Har du hull i CV-en må du se på om du har gjort ting i den perioden som kan legges til blant erfaringene dine.

– Kompetanse er ikke bare fag og jobberfaring. Erfaring hentet på ikke-betalte arenaer har ofte mye overførbar kompetanse i seg. Har du hull i CV-en må du være forberedt på at potensielle arbeidsgivere vil vite hva du har gjort i den tiden. Har du for eksempel hjulpet syke foreldre eller vært hjemme med barn en periode, så skriv det. Du har faktisk drevet med familielogistikk og omsorg; god erfaring å ta med seg inn i arbeidslivet. Det lønner seg å vise at man er aktiv, selv i de periodene der man kanskje har vært utenfor betalt arbeidsliv, sier Lamberg.

[ Arbeidsledighet er helseskadelig – spesielt for menn ]

[ Tidligere sykepleier: – Ble fysisk uvel av å møte på jobb ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen