Nyheter

Anne Bjørg (30) velger bort barn: – Det handler ikke om at jeg ikke er glad i barn

– Jeg orker ikke å gå med mammahjerte inn en framtid med en mulig klimakollaps, sier Anne Bjørg Halse Lervik.

Denne saken ble publisert første gang i november 2022.

Et fremtidsbilde preget av energikriser, pandemier, matmangel, vannmangel, krig og uroligheter gir dystre fremtidsutsikter. Derfor har Anne Bjørg Halse Lervik (30) bestemt seg for at hun ikke vil ha barn.

– Det er et personlig valg, og det handler ikke om at jeg ikke er glad i barn, snarere tvert imot. Jeg har tanteunger og en lillebror på 9 år som jeg er veldig glad i. Men jeg er alvorlig bekymret for fremtiden. Å ha hovedansvar for barn i en mulig klimakollaps, et samfunn der de trygge rammene forsvinner føles ikke bra, sier Anne Bjørg Halse Lervik, som er student og klimaaktivist.

Det er et personlig valg, og det handler ikke om at jeg ikke er glad i barn, snarere tvert imot.

—  Anne Bjørg Halse Lervik.

Er dette noe du alltid har tenkt, eller er det kommet med miljøengasjementet ditt?

– Livet er sammensatt og komplisert, og mange faktorer spiller inn, men miljøengasjementet mitt er så klart en stor grunn til at jeg kvier meg nå.

Anne Bjørg Halse Lervik velger bort barn av hensyn til barnet.

Personlig valg

I nesten fem år har Anne Bjørg Halse Lervik jobbet i barnehage, både heltid og deltid ved siden av studiene.

– Der ble det snakka mye om at man skal være trygge og ansvarlige voksne. Det var ganske absurd å se kontrasten til nedprioriteringen av barns behov fra det offentliges side, gjennom at vi fortsatt ikke har fått reell bemanningsnorm i barnehagen, at lærerne ikke prioriteres – og naturen, hele grunnlaget for barnas framtid, ikke settes høyere på den politiske agendaen.

– Barna trenger trygge og ansvarlige voksne, både i barnehagen og i stortingssalen. Hvem vet hvordan det blir å ha barn framover når de trygge rammene blir borte? Jeg engasjerer meg i klimasaken, men min egen påvirkningskraft til å gjøre framtida trygg for et potensielt barn oppleves som så liten, og ansvaret for et barn er så stort. Det er denne enorme forskjellen i ansvar og påvirkningskraft som skremmer meg.

Mange frykter for barnas framtid og vegerer seg for å få egne barn.

I Sverige og Storbritannia sprer aksjonsformen #BirthStrike om seg. Aksjonistene velger bort barn fordi de mener vi står foran en eksistenstruende klimakrise, en krise som i stor grad skyldes passive politikere og slappe tiltak.

– Hva tenker du om en aksjonsform som #birthstrike?

– #birthstrike er en protest og et virkemiddel. Det poenget ser jeg selvfølgelig. Men mitt valg er ikke en protest. Jeg ønsker ikke å påta meg ansvaret for å føde barn inn i en så usikker fremtid fordi det ikke føles trygt og rettferdig for barnet.

– Det er også noen som snakker om den negative klimaeffekten av å få barn og at det allerede er for mange mennesker i verden, men det er forbruksnivå og ikke overbefolkning i seg selv som er den største trusselen for klimaet i dag, og det er lett å havne inne på et økofascistisk spor om man begynner å tenke slik, sier Anne Bjørg Halse Lervik.

Ikke kontroversielt

Ingen i Anne Bjørg Halse Lerviks omgangskrets opplever valget hun har tatt som spesielt kontroversielt.

– Hadde jeg gått ut og sagt at jeg ikke vil ha barn fordi jeg ikke har lyst på barn, så hadde jeg muligens møtt på mer skepsis. Men på mange måter har jeg også lyst på barn, jeg er bare ikke trygg på hvilken verden barna skal vokse opp i.

Det er en oppfatning hun deler med flere i vennekretsen sin.

Det er et personlig valg, og det handler ikke om at jeg ikke er glad i barn, snarere tvert imot.

—  Anne Bjørg Halse Lervik

– De fleste jeg kjenner er bekymret for klimaet, og det er dessuten mer normalt i dag å stille åpent spørsmål ved om man skal ha barn eller ikke. Når jeg har spurt hvor stor del skyldes klimasaken, har jeg fått til svar at det er en av flere grunner. Så det er ikke nødvendigvis eneste årsak. Men, er det tunga på vektskåla og da blir utfallet det samme.

Deler oppfatning

Å planlegge familie, noe som tidligere gjerne ble forbundet med glede og framtidstro gjør i dag mange urolige.

– En venninne av meg har sagt at det er bare hvis hun ikke tar inn over seg det som skjer med klimaet og naturødeleggelser, at det går an å glede seg over å kanskje skulle få barn, sier Anne Bjørg Halse Lervik.

– Jeg synes det er interessant av flere grunner: Det ene er at klimakrisen påvirker tanken om og opplevelsen av hva det vil si å få barn og bli forelder, selv om det kanskje ikke ender opp med endre utfallet av valget. Det andre er at det kanskje kan forklare hvorfor mange som allerede er småbarnsforeldre i dag, ikke melder seg mer aktivt inn i klimakampen.

– Man er så glad i ungene sine at man blir en slags klimafortrenger, heller enn fornekter. Man tør ikke tenke på det, rett og slett. Det er et veldig stort og komplekst spørsmål, sier Anne Bjørg Halse Lervik og legger til at hun syns det er alvorlig at mange unge og unge voksne ser så mørkt på fremtiden fordi det kan skape resignasjon.

– Sivilisasjonen og økonomien er basert på at folk har fremtidstro. Men økonomien er blitt for fundert i tanken på økonomisk vekst som den eneste måten å tenke seg eller måle fremgang på. Evig vekst er blitt en idémessig stagnasjon – som på paradoksalt vis er det som tar fra unge folk framtidstroen: vi sager av greina vi sitter på, sier Anne Bjørg Halse Lervik.

Og legger til at hun har ikke lukket døra helt til tanken om å få egne barn.

– Skulle verden brått forandre seg så er jeg åpen for å endre meg. For, på mange måter har jeg også lyst på barn, og lyst til at mamma og pappa skal få flere barnebarn. Men, det haster med endring. Jeg håper ingen oppfatter valget mitt som at jeg melder meg ut av klimakampen, for det gjør jeg absolutt ikke. Det føler jeg ikke at jeg har muligheten til. Min lillebror skal kanskje leve til 2090-tallet.

Utslippsbudsjett

I 2017 publiserte Energi og klima en artikkel der de slo fast at endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning. I artikkelen ble det vist til en studie som slo fast at færre barn gir en langt større klimaeffekt enn både kutt i flyreiser og bilbruk. Studien var utført av forskere ved Universitetet i Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada.

Ifølge studien er effekten av «ett barn mindre» 25 ganger større enn neste tiltak, som er å ikke bruke bil. Studien var avgrenset til å gjelde for den industrialiserte del av verden, som står for den største andelen av utslipp av klimagasser og derfor også må ta de største utslippskuttene.

Flere har derfor tatt til orde for at store klimakutt kan oppnås på kortere sikt ved at befolkningen i rike land, som i dag står for nær halvparten av utslippene, endrer levesett og livsstil i klimavennlig retning. Og, for noen betyr det at de har valgt bort å få egne barn.

Matematisk riktig

Hva tenker du om et slikt valg, er det noe av det mest klimavennlige vi kan gjøre?

– Både ja og nei, sier Erik Nakkerud, psykolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole.

Han har forsket på mennesker som ikke ønsker å få barn på grunn av klimaet. I podkasten «Barnløs på godt og vondt» snakker han om barn som klimavalg.

Psykolog Erik Nakkerud har forsket på folk som velger bort barn på grunn av klimaendringene.

– Om man bare teller CO₂-ekvivalenter og andre mulige avtrykk av det å leve et liv så gir det mening. Samtidig er det et uttrykk for en individorientert tilnærming til miljø- og klimautfordringene at disse kalkulatorene som setter de ulike tiltakene opp mot hverandre ser kun på forbrukeratferd og der den enkelte gjør.

– Alt som gjøres av systemene og samfunnet gjennom deltakelse i organisasjoner, deltakelse politikk og i utvikling av fornybar energi – altså andre former for klima- og miljøengasjement på arbeidsplassen eller i organisasjonsliv og politikk – det blir ikke regnet på, kanskje fordi det er vanskelig å regne ut også.

Om man bare teller CO₂-ekvivalenter og andre mulige avtrykk av det å leve et liv så gir det mening.

—  Erik Nakkerud, psykolog og forsker

Er det fordi de store tiltakene og politikken ikke er radikal og drastisk nok?

– Ja, jeg skjønner godt at mange synes det som gjøres er utilstrekkelig og da velger litt drastiske valg for seg selv, enten ut fra en ren engstelse for fremtiden eller en form for aktivisme som fødselsnekt – eller birthstrikers som er den internasjonale versjonen.

I Nakkeruds forskningsprosjekt svarte folk todelt: fotavtrykk og bekymring.

– Miljøhensynet var todelt, det ene handlet om eget fotavtrykk, det andre handlet om å ikke ønske å ha ansvar for et barn i fremtiden. Ett par personer var også tydelige på at det var et rent avtrykksvalg, mens de aller fleste var opptatte av å sende et signal enten i det nære eller litt større perspektivet.

Den ekstra dråpen

Personene i Nakkeruds forskningsprosjekt var også ivrige til å understreke at de ikke mener at alle måtte gjøre det samme som dem.

– Jeg fikk også inntrykk av at hos folk som er litt i tenkeboksen når det gjelder barn, så kan klimahensyn bli tungen på vektskålen. Det var veldig få som var bastante og radikale på at dette var noe alle burde gjøre.

Er det grunn til å ha så sterk fremtidsangst?

– Jeg syns det gir mer mening å snakke om bekymringer, sier Erik Nakkerud.

– Angst gjør det til noe klinisk og mer sykelig. Og selvsagt så kan bekymringer lede til angst, men jeg synes det er mer presist å snakke om klimabekymringer.

Vi lever i en tid med mye usikkerhet og uroligheter, har det satt fart i folks bekymringer for fremtiden, tror du?

– Det kan det ha gjort, men å velge å begrense egen reproduksjon av bekymringer og frykter for hvordan det kommer til å bli fremover er ikke et nytt fenomen. Det har man sett både under den kalde krigen og atomkrigsfrykten tidligere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!


Mer fra: Nyheter