Nyheter

Sykdommen som folk skammer seg over

Fordøyelsesbesvær? Luft og romling i magen? Bekymringer? Da kan det hende du har irritabel tarm.

IBS (irritabel tarmsyndrom) er utbredt, men også et alvorlig helseproblem. Så mye som 10 prosent av befolkningen rammes i løpet av livet.

Tilstanden beskrives som en kompleks forstyrrelse av tarmens nervesystem, med økt følsomhet i tarmen, og forstyrrelser i immunsystemet og tarmfloraen.

En ny selvhjelpsbok, skrevet av Torkil Berge, Elin Fjerstad, begge spesialister i klinisk psykologi og lege Bente Bull-Hansen ved Diakonhjemmet sykehus, gir tips til rekke mentale verktøy og handlingsstrategier som kan bidra til å redusere symptomene og i beste fall gjøre deg helt frisk. Boken baseres på erfaringer og forskning på psykologisk behandling som har vist seg å være hjelpsom foren stor andel av pasienter med irritabel tarmsyndrom.

Torkil Berge er spesialist i psykologi

– IBS (irritabel tarmsyndrom) er ikke en farlig sykdom, eller lidelse som kan utvikle seg til tarmkreft. Likevel er det en tilstand det er viktig å gjøre noe med, enten gjennom kosthold eller atferdsendring fordi den kan få stor inngripen i folks liv, sier Torkil Berge.

Sammensatt

Stressmestring, riktig kosthold og symptomlindring kan bidra til å redusere plagene. God informasjon om tilstanden er en viktig del av behandlingen.

– De som har IBS opplever sterke magesmerter og en følelse av tilstand av oppblåsthet med mye rumling i magen.

—  Bente Bull-Hansen

– De som har IBS opplever sterke magesmerter og en følelse av tilstand av oppblåsthet med mye rumling i magen, treg mage eller diaré. Symptomene er ofte forbundet med ulike typer mat, og kan forveksles med andre sykdommer, som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og cøliaki. Så det er viktig å bli utredet av lege før du går i gang med selvhjelpsøvelser, sier Bente Bull-Hansen.

det er viktig å bli utredet av lege før du går i gang med selvhjelpsøvelser, sier Bente Bull-Hansen.

IBS er ikke én sykdom, men et samlebegrep for ulike tilstander med felles symptombilde og delvis felles årsaker. Det er mange ulike grunner til at folk er sårbare for å utvikle plagene, det kan være genetisk disposisjon, en uheldig antibiotikakur eller en infeksjon.

– Vi er opptatt av hva det er som holder plagene ved like når du først har utviklet dem, at både handlinger, tanker og følelser kan forverre smerter og andre kroppslige plager. Her har du nemlig også muligheter for å få mindre plager og komme ut av onde sirkler som gjør at livet krymper. Og den gode nyheten er at du kan bli mye bedre og kanskje helt frisk, sier Elin Fjerstad til Dagsavisen, og forsikrer at alle rådene som gis i boka er faglig forankret og basert på forskning og erfaringer, blant annet fra arbeid med pasienter ved Diakonhjemmet sykehus hvor de tilbyr behandling spesielt rettet mot irritabel tarmsyndrom.

Lider i taushet

Mange som lider av sykdommen ønsker ikke å snakke åpent om plagene. De kan bekymre seg for uhell, og de grubler på «hva i all verden kan jeg spise for ikke å få så vondt».

Noen kan bli ensomme fordi de unngår sosiale situasjoner, og de kan kjenne på skamfølelse fordi de ble lenge på toalettet eller fordi magen lager høye rumlelyder. Disse tankene kan igjen forsterke de fysiske symptomene fordi man blir stresset og anspent.

– Det er mye skam forbundet med dette, kanskje fordi det handler om kroppsfunksjoner vi oppfatter som skitne eller litt ekle. Det er langt lettere å snakke om ryggplager enn å snakke om avføring og fordøyelse. Mange syns for eksempel det er veldig pinlig at det rumler i magen eller at de blir sittende lenge på toalettet. Men, gjennom å jobbe helt konkret med å endre disse måtene å tenke på kan de få mindre makt over deg, slik at du får et bedre liv, sier Berge.

Mange som lider av sykdommen ønsker ikke å snakke åpent om plagene. Illustrasjonsfoto.

Mange som kontakter lege har slitt med sykdommen i både 10 og 20 år uten å bli bedre. Heldigvis finnes det tiltak man selv kan gjennomføre for å redusere symptomene. Forfatterne av boka gir konkrete råd om hvordan du kan gå fram, og forslag til gjennomføring av ulike øvelser.

Hjerne-tarm-aksen

Et eget kapittel i boka tar opp endringer i kosthold man kan prøve ut for å lindre plagene. Likevel opplever mange, ifølge Bente Bull-Hansen, at selv om de tester ut forskjellige dietter og matvarer forblir problemene varige.

– Det som skjer ved IBS er at kommunikasjonen i det vi kaller hjerne-tarm-aksen er blitt overopphetet, slik at mage og tarm sender signaler opp til hjernen om fare for kontrolltap og smerter. Tarmen er mer sensitiv, og hjernen prioriterer signaler fra tarmen. Det viser blant annet at mye av det man gjør for å beskytte seg selv, gjennom for eksempel unngåelse, kan være med på å opprettholde det man beskytter seg mot, sier Torkil Berge.

I verste fall tar det så mye mental og følelsesmessig plass i livene til folk at vi kan snakke om tapt livskvalitet.

—  Elin Fjerstad, psykolog

Med sykdommen utvikler det seg mye unngåelsesatferd. Det kan gjøre vondt verre.

– Det er lett å forstå at man unngår å spise forskjellige ting, unngår å legge ut på lange reiser der de ikke vet når og hvor de kan finne toaletter og så videre. Det kjipe er at unngåelsesatferd bidrar til å øke hjernes alarmberedskap, som igjen gjør at man føler tap av kontroll. I verste fall tar det så mye mental og følelsesmessig plass i livene til folk at vi kan snakke om tapt livskvalitet, sier Elin Fjerstad.

Elin Fjerstad.

Dette bør du endre

I boka beskrives 4 bestemte tenkemåter som forsterker plagene:

  • Katastrofetenkning – en redsel for at det skal skje noe fryktelig.
  • Kontrolltenkning – at kroppen gjør det den vil og du mister kontroll.
  • Engstelig forventning – bekymringer som griper dypt inn i livskvaliteten
  • Flauhet og skam – knyttet tap av kroppskontroll

I boka går forfatterne detaljert inn på hvordan du systematisk kan trene på å endre tankemønsteret gjennom å nøye observere og registrere egne handlinger og tanker, skrive dem ned. Det kan være krevende og langsiktig, og du må være forberedt på at det ikke er noen quick fix. Torkil Berge anbefaler at du allierer deg for eksempel fastlege, og gjerne også med en venn eller et familiemedlem som støttespiller.

– Det positive er at med atferdsendring så kan du faktisk bli helt frisk, i betydningen av at du ikke lenger tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for irritabel tarmsyndrom, sier de tre forfatterne.

Mer fra Dagsavisen