Kristin Ytredal var arbeidsledig i over ett år før hun i april i år fikk arbeidspraksis gjennom Nav. Hun har en mastergrad som sivilingeniør, og har lenge forsøkt å få seg relevant jobb. Her er hun avbildet på mulighetsterminalen hvor hun mandag morgen traff statsminister Erna Solberg, og fikk fortalt om sin situasjon. Ytredal synes ikke det gjøres nok for unge, nyutdannede, og er redd for hva som kan skje dersom hun ikke får fortsette i praksis. Da stiller hun bakerst i køen, og må begynne på nytt. Foto: Tone Helene Oskarsen

Nyutdannet: – Knalltøft å få jobb

Kristin Ytredal har opplevd hvordan det føles å være uten jobb. Mandag var statsminister Erna Solberg (H) og Anniken Haugli (H) i Stavanger for å høre hennes historie.

av: Tone Helene Oskarsen

– Det har vært en veldig tøff periode, og jeg har måttet jobbe steinhardt for å skaffe meg et nettverk og skape kontakter, sier Kristin Ytredal til RA. 

Ingen rettigheter

Hun var ferdig utdannet sivilingeniør ved NTNU i februar 2015, men ikke før i april i år fikk hun jobb. Da fikk hun seg arbeidspraksis gjennom Nav.

– Jeg føler ikke at det gjøres nok for unge, nyutdannede. Vi er sultne og vil opp og fram, men det er ikke lagt til rette for oss. Vi har ingen rettigheter, sier Ytredal, som forteller at hun har vært avhengig av støtte fra venner og familie det siste året.

– Å ha en hjelpende familie betyr mye for meg, og det er ikke gitt at du har en familie som kan stille opp for deg i en alder av 26 år, fortsetter hun.

Ytredal har søkt jobber både i privat og offentlig sektor, jobber hun er underkvalifisert til, og jobber hun er overkvalifisert til.

– Jeg har opplevd å komme inn i et steintøft marked. Dersom jeg ikke får fortsette i praksis betyr det at jeg må starte fra begynnelsen av igjen, og at jeg havner bakerst i køen. Det er veldig tøft, sier Ytredal.

Vestlandsk pågangsmot

Statsminister Erna Solberg var til stede på Mulighetsterminalen mandag morgen for å snakke med tre av dem som har blitt rammet av endringene i regionen. Hun sier det er for tidlig å friskmelde norsk økonomi, men at det likevel finnes lyspunkter.

– Nå er det mye usikkerhet på grunn av det som skjedde i Storbrittania. Men Stavanger kommune er flinke til å lage arenaer hvor folk kan møtes, samtidig som de er opptatt av prosjekter og tiltak, sier Solberg til RA.

Statsministeren sier hun selv har personer i sin omgangskrets som har kjent forandringene på kroppen.

– Jeg har bekjente som har vært arbeidsledige, fått jobb igjen, for så å bli permittert. Det som er fint med vestlendingene er pågangsmotet, og at vi går rett til roten av problemet, i stedet for å vente på at noen skal hjelpe oss, sier Solberg.

– Jeg håper vi snart kan se endring. Kompetanse kommer alltid til å være ettertraktet, sier Solberg til Ytredal.

Må være fleksible

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), forstår at det kan være krevende for nyutdannede.

– Utfordringen er at de ikke har rett på dagpenger, de har ikke arbeidserfaring og ikke nettverk. Det kan være veldig tøft, men det gjelder å være aktiv, ta kontakt og skape et nettverk, sier Haugli, og legger til at en er nødt til å være fleksibel i dagens arbeidsmarked.

– For noen er det greit å flytte, mens for andre kan dette være vanskelig. Det er viktig å få synliggjort at det er mange gode jobber rundt om i landet. Selv om man kanskje ikke ønsker å flytte for livet, kan det hende man må vurdere det for en periode, sier Hauglie til RA.

Skiftet beite

Tove Sæbjørnsen mistet jobben i en alder av 60 år. Nå er hun i ny jobb – i en helt annen bransje.

– Jeg lurte jo litt på hva jeg skulle ta meg til da jeg mistet jobben. Jeg brukte mye tid på å søke nye jobber, og jeg kjente definitivt litt på aldersdiskriminering, sier Sæbjørnsen.

Tidligere jobbet hun i olje- og gassektoren, men i løpet av månedene som arbeidssøker fylte hun opp tiden med å være frivillig for kommunen og Røde Kors.

– Det var den veien interessen gikk, og jeg fant ut at det kanskje var dette jeg ville drive med, sier Sæbjørnsen, som nå har fått jobb hvor hun skal drive med arbeidsformidling for sårbare grupper.

– Det har nok mye med engasjement og pågangsmot å gjøre. Jeg har nesten aldri vært så travel som da jeg gikk uten arbeid, sier Sæbjørnsen.

I tillegg til frivillighetsarbeid brukte hun mye tid på mulighetsterminalen hvor hun bygde nettverk og hørte på foredrag som hjalp henne i prosessen.

– Jeg er glad for at det fortsatt er mulig, selv i en alder av 61 år, sier Sæbjørnsen til RA. 

Oljearbeidere går nye veier

Ny statistikk fra SSB viser at en stor andel tidligere petroleumsansatte nå søker seg til industrinæringen.

Hele 42 prosent av de som sluttet i oljenæringene i første halvår 2015 og som ikke jobbet neste halvår, var i ny jobb i mars 2016. De tidligere petroleumsansatte har funnet veien til en rekke andre næringer – flest til industrinæringen.

– Når man enten frivillig eller ufrivillig slutter i en bedrift er det naturlig å trekke mot andre jobber som etterspør den kompetansen, utdanningen og erfaringen du sitter på, sier seniorrådgiver i SSB, Helge Næsheim.

Nesten 16 prosent har funnet veien til industrien, og videre på listen er teknisk konsulentvirksomhet og bygg- og anlegg.

– Mange har valgt å gå til offentlige virksomheter som etterspør ingeniørkompetanse. Så er det dem som ikke har jobbet direkte i produksjonen av oljeutvinning, men for eksempel  i administrasjon og andre støttefunksjoner i oljeselskapene. Disse har kompetanse som er etterspurt i alle næringer, og står derfor friere til å velge hvor de vil gå, sier Næsheim til RA.