Kultur

E-Type elsker turné-livet: − Heftig at jeg ennå treffer så mange

Han har ikke fått mye kred for musikken sin opp gjennom årene, men er glad han heller kan spille konserter for titusenvis enn å sitte hjemme alene og pusse priser.

− Hey. Martin, er slik E-Type introduserer seg da han møter Rogalands Avis i hotellresepsjonen. Den svenske artistens egentlige navn er jo Bo Martin Erik Erikson.

− Du, vi skjønner ikke helt. Hva er «stupetårn», spør han så, og peker mot nyhetsmeldingen som ruller over TV-skjermen som viser ødeleggelsene av stormen «Hans».

RA-journalisten prøver så godt hun kan å forklare at det er et tårn man kan stupe fra som holder på å løsne i Mjøsa, og som nå må reddes. Men det virker ikke som om E-Type helt forstår forklaringen hennes.

Så, da begynner vi heller å snakke om grunnen til at han er i Stavanger, nemlig at det fredags kveld arrangeres flere konserter som del av turnéen «We love the 90s and 2000s», og E-Type er én av headlinerne sammen med Aqua og Dr. Bombay, for å nevne noen.

− Jeg har vel snart vært på 90-tallsturnéer i ti år. Det er veldig familiært og ustresset å være på disse turnéene. Dette er jo en slags firmafest for meg der jeg møter gamle kollegaer fra 90-tallet, men nå møtes vi som venner, ikke konkurrenter, sier E-Type.

− Vi prater sammen på en annen måte enn tidligere, har noen glemt trommer, låner vi til hverandre. Det er som når to fotballag spiller vennskapskamp, utdyper han.

E-Type spiller fortsatt fullsatte konserter flere tiår etter gjennombruddet. Her fra «Allsang på grensen»

Fotballdamenes seierssang

Apropos fotball; ganske tidlig i intervjuet må E-Type ta en telefon etter at Sveriges landslagskvinner slo Japan i VM-kvartfinalen. For fra den svenske garderoben dundrer E-Types hit «True Believer», som altså har blitt damelandslagets seierssang.

Svenske journalister vil vite hva han synes om det, noe E-Type synes er kjempekjekt og en ære.

− Jeg gjør egentlig ikke så mange intervjuer lengre. Før satt journalistene på rekke og rad hver gang jeg hadde konsert, men nå er det sjeldnere, sier han.

− Snart spilles jeg på gamlehjem

Men fortsatt spiller E-Type for titusenvis av fans når han er ute på «We love the 90s»-turnéene, og aldersspennet til publikum er bredt.

− Det er alt fra 40- og 50-åringen som var unge på 90-tallet, til 18-åringer som ikke var født da jeg skrev sangene mine, men som kan alle tekstene utenat og står på første rad og synger av full hals, forteller han.

− Aldersspennet i publikum gir meg en forunderlig følelse. Noen ganger kan jeg føle meg gammel, men for det meste synes jeg bare det er heftig at jeg ennå treffer så mange med musikken min. Da jeg spilte konserter på 90-tallet var publikum mer i kun én aldersgruppe, sier 57-åringen.

− Snart er det vel E-Type og Swedish House Mafia de spiller på gamlehjemmene. Det er en rar tanke, synes han.

Selv om E-Type er mest kjent for sangene sine i eurodance-sjangeren, har han også et eget heavy metal-band kalt «Dampf». Fritiden i Stavanger skal han bruke på viking-museer.

Inspireres av Kygo og Avicii

Nylig lot E-Type seg også intervjue til TV-serien «Ekstase» på NRK, en dokumentar som tar for seg hele historien til nordisk elektronisk musikk, fra ravekulturen på tidlig 90-tall via Röyksopp og Avicii til Kygo og andre i dag. Eurodance, som er sjangeren E-Type er mest kjent fra (han har nemlig et eget heavy metal-band som her «Dampf» også), har ikke alltid fått så høy anseelse i musikkbransjen.

− Jeg og mine kollegaer ble nok sett ned på i starten, og jeg har fått lite kred opp gjennom årene. Men jeg har aldri drevet med musikk for å få kred, men fordi jeg elsker det. Jeg synes det er mye bedre å kunne spille utsolgte konserter den dag i dag, enn å sitte alene hjemme med mange gullplater og priser, sier E-Type.

Han forklarer at dagens dansemusikk bygger videre på det som startet tidlig på 90-tallet, som senere ga grobunn for, blant andre, Swedish House Mafia, Avicii og Kygo.

− Nå kan jeg sette meg ned å høre på Kygo eller Avicii for å få inspirasjon til å skrive ny musikk. Og så har jeg hørt at Avicii hadde mange av mine plater og var fan. Han var fan av meg, og nå er jeg fan av ham, sier E-Type.

Lover full fart i Stavanger

Hva kan så publikum i Stavanger vente seg når «We love the 90s and 2000s»-konserten starter fredags kveld?

− Det blir full fart. Jeg kommer til å spille i 30–40 minutter, så jeg har bare valgt låter med futt i. Jeg tenker at mitt oppdrag er å skape dans, glede og energi, så tar annen musikk og andre sjangere ansvar for de andre følelsene, svarer E-Type.

Dette er ikke første gang E-Type er i Stavanger, men det er første gang han har litt fritid mens han er i byen, og nå spør han RAs journalist hva han bør bruke den på.

− Jeg er veldig opptatt av vikinger, så jeg vil gjerne se noe sånn, sier han.

Da tipser RA om jernaldergården på Ullandhaug og arkeologisk museum, før vi tar hverandre i hånden igjen og takker for praten.

− Der er jo stupetårnet, utbryter journalisten, og peker mot TV-skjermen som endelig viser bildene av helikopteret som redder stupetårnet på Hamar.

− Å, ja. Det er jo faktisk et tårn man kan stupe fra, sier E-Type.

Fortsatt ledige billetter

RA har også tatt en prat med Øivind Ekeland, én av arrangørene bak «We love the 90s and 2000s» i Stavanger fredag 11. august.

− Vi har solgt like i overkant av 4500 billetter, og det er fortsatt mye ledig, sier Ekeland rundt klokken 13.00 på fredagen.

− Det blir fyrverkeri, pyro, konfetti og full gass − rett og slett et skikkelig show og en helaften, lover han videre.

Han mener timingen til tiårskonserten ikke kunne vært bedre, med Barbie-feber og 90-tallsmote på tilbaketog.

Det som var gøy på 90-tallet, var jo musikken. Da gikk vi fra klassisk rock og pop til elektronisk musikk med et helt annet trøkk. Artistene er mye mer profesjonelle nå enn i gamle dager, men de har tatt godt vare på show-biten. 90-tallsmusikken har helt klart appell ennå, mener Ekeland.

Øivind Ekeland under riggingen til «We love the 90s og 2000s» i Bjergstedparken dagen før det braker løs

Mer fra Dagsavisen