Minneord: «Haldor i buå» har gått bort

For mange var han kjent som «Haldor i buå», men for de aller fleste Hillevågsfolk ,var han den utrettelige entusiasten som alltid hadde et prosjekt eller ti på gang for å gjøre tilværelsen i Hillevåg kjekkere for folk flest. Han var utrettelig i sin kamp for å få Hillevåg plassert på mer enn det lokale kartet, og selv om han vel stundom følte seg som en fjern fetter av don Quijote, ga han aldri opp sin kjepphester. Ideene boblet i takt med hans alltid engasjerte tiltakslyst.

Arnt var egentlig møbeltapetserer, men overtok den fedrene pølsebu og gjorde den til et begrep og samlingssted for folk. Ingen med oppvekst og bosted i Hillevåg, tvilte noensinne på at Hillevåg og Jarl hang sammen som brun ost og grovt brød uten sirup. Gamle Haldorsen hadde malt sin pølsebu i Jarls faste farger, brunt og hvitt. Det var også på veggen av bua hans at en liten glassramme viste hvem som var inne og ute av Jarls ulike lagoppstillinger. Skriften på veggen fortalte hvor fotballfolket skulle være; på banen eller på reservebenken.

Det var også ved junior-haldors bu at Jarls mest frelste fotballtilhengere hadde sine kveldslige stevnemøter. Der møttes de, spiste sine pølser, og løste de fleste av de problemer som oppsto innenfor fotballens forunderlige verden. Det var sjelden at den faste pølsegjengen var opptatt av ting som ikke hadde med den runde ballen å bestille. For disse var fotball noe som handlet om mye mer enn liv og død. Fotball var blodig alvor.

Nå er Haldor borte. I likhet med Hillevåg, er han for min generasjon, et kjekt og kjært minne. Takk for samværene Haldor – enten de nå var i «sydå» eller i Hillevåg. Det var alltid «ei rektigge hyggastonn» å treffes – og bli entusiastisk oppfordret til å ta opp dette eller hint i aviså. Du vil bli savnet, men ditt minne vil leve.

Skrevet av Engwall Pahr-Iversen