Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Stavanger
Ba om tilsyn, ble nektet å bytte vakt
Linda Krüger, sykepleier og helsepolitiker, har bedt Fylkeslegen opprette tilsynssak på Vålandstunet. Fem dager etter ble hun nektet å ta en vakt for en kollega.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Linda Krüger reagerer på at ufaglærte uten erfaring og med begrenset norsk språkføring settes til arbeid uten støtte fra fagarbeidere.
– Dette er helt uforsvarlig. Vil pårørende at pasienter som kan være demente, urolige, forvirret, sinte, døende, eller med en infeksjon, skal tas hånd om av personer som ikke behersker grunnleggende oppgaver? spør Krüger.
– Uforsvarlig
På Vålandstunet sykehjem er det både eldre på korttidsopphold og svært syke pasienter.
– Vil du at dine pårørende skal tas hånd om av noen som ikke kan forflyttingsteknikk, som ikke har kunnskap om riktig ernæring, som ikke vet hvordan et helstell i seng skal gjøres på en riktig måte, som ikke kan måle blodtrykk, og som kanskje ikke kan norsk godt nok til at pasienten forstår hva som sies? spør Krüger.
Hun kritiserer at ufaglærte og ferske ansatte går nattevakter, dels overlatt til seg selv.
– Dette handler ikke om personer, men sak, de ufaglærte er stort sett smilende, greie, og gjør så godt de kan. På dagtid, når de kan støtte seg til erfarne kolleger, går det stort sett greit, men når de går nattevakter, oppstår det ofte problemer, sier Krüger til RA.
Hun mener de som settes i nattevakter enten må ha fagutdanning eller lang realkompetanse.
– Jeg kritiserer ikke de som er uerfarne i jobbene; jeg kritiserer at svært syke pasienter, gjerne medisinerte og med kompliserte diagnoser, skal tas hånd om av ansatte uten utdanning eller realkompetanse. Jeg reagerer på en ledelseskultur som normaliserer dette, sier Krüger.
– Avvik når ikke fram
5. april sendte hun en formell klage til Fylkeslegen, Krüger ba om en tilsynssak på Vålandstunet.
– Jeg og kolleger har skrevet avviksmeldinger gjennom det vanlige systemet, men meldingene går ikke videre. Derfor valgte jeg å gå til Fylkeslegen, sier Krüger.
Hun mener forholdene for pleie på sykehjem har vært en salderingspost for lenge.
– Ledere og politikere, inkludert i mitt eget parti Arbeiderpartiet, har ikke tatt nok hensyn til pasientene. Det har vært mange store ord, og lite handling, sier Krüger.
Selv i skvis tidligere
I perioden 2007–2013 var hun avdelingssykepleier og dermed mellomleder på Stokka sykehjem, og kjenner til det å skvises mellom økonomi og hensynet til faglig forsvarlig drift.
– De som jobbet med meg på den tiden vil nok kunne si at jeg møter meg selv i døren i kritikken, sier Krüger.
Hun sluttet på Stokka.
– Jeg varslet om forholdene, men ble ikke hørt, og sa opp. Jeg kunne ikke lenger stå inne for fagligheten i tjenesten, sier Krüger.
– Pålagt å si ifra
Nå sier Krüger fra igjen, svært klar over at rollen som varsler kan bli en personlig belastning. Sykepleieren er heller ikke fast ansatt.
– «Er dette så lurt», spør noen meg. Nei, det er ikke så lurt, men jeg gjør ikke dette for meg selv. Helsepersonelloven pålegger helsearbeidere å si fra om forhold som kan utsette pasienter for risiko eller som er uforsvarlige. Jeg gjør dette for pasientene, sier Krüger.
Hun har skrevet om prosessen i sin egen blogg, og rapporterer om støtte fra hele landet. Fra egen ledelse er reaksjonene ifølge Krüger annerledes.
– Det første jeg fikk høre etter min varsling via kommunens avvikssystem var: «Du er jo fortsatt i prøvetid, Linda».
Ble nektet vaktbytte
Søndag 9. april skulle Krüger gjengjelde en nattevakt for en kollega.
– Dette var ført opp i vaktboken for flere måneder siden. Kort tid før arbeidstid fikk vi beskjed om at vakten ikke var godkjent. Begrunnelsen var at det ikke var fylt ut skjema for vaktbyttet. Det var vår feil, men manglende skjema har aldri vært noe problem tidligere. Er det tilfeldig at dette skjer fem dager etter at jeg varslet Fylkeslegen? spør Krüger.
– Du sitter i levekårstyret for Ap, og er med det en av de mektige helsepolitikerne i Stavanger. Hvilke tanker gjør du deg om at du har havnet i den situasjonen du er i?
– Dette handler ikke om Arbeiderpartiet, og jeg opplever meg ikke som mektig. Jeg behandles som andre varslere, sier Krüger.
Vil ikke kommentere
Virksomhetsleder Ragnhild Torkelsen på Vålandstunet sykehjem vil ikke kommentere Linda Krügers varsling,
vaktbyttet eller forholdene på sykehjemmet.
– En personalsak vil bli håndtert internt i kommunen. Jeg vil ikke kommentere noe nå, sier Torkelsen til RA.
– Ble Krüger og en kollega av henne nektet å bytte vakter?
– Jeg vil som sagt ikke kommentere noe nå.
– Hvordan vil du generelt karakterisere forholdene på Vålandstunet sykehjem?
– Det vil jeg heller ikke kommentere nå, sier Torkelsen.
Sykepleierkollegaen, som ber om ikke å få sitt navn i avisen, bekrefter overfor RA at det samme dag som vakten startet ble gitt melding om at Krüger ikke fikk overta nattevakten.
– Byttet hadde vært planlagt i flere måneder, og jeg hadde tatt en vakt for Linda. Søndag, rundt klokken 07.30, ble jeg oppringt og fikk beskjed om at vaktbyttet ikke var godkjent. Det var ikke fylt ut skjema, for så vidt riktig, men byttet var planlagt og gitt beskjed om månedsvis i forveien. Jeg gikk på jobb, sier sykepleieren, som hadde planlagt fødselsdagsfeiring.
Hovedverneombud Jostein Vik i Stavanger kommune kjenner ikke denne saken eller varslinger fra Vålandstunet.
– Jeg sitter også i varslingssekretariatet, og vi har ikke mottatt varslinger innen helseområdet i Stavanger på lang tid, sier Vik.
Han peker på at det er en uttalt linje i kommunen at varslere skal lyttes til og tas vare på.
– Generelt: Det skal være lav terskel for varsling, og reagerer en ansatt, er det opp til arbeidsgiver å vise at forholdene det vises til ikke har skjedd, sier Vik til RA.
