Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Stavanger
Tung bør av gode dager
Oljen er en lottogevinst. Forvaltningen av den er ikke det.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Det skal god rygg til å bære gode dager, sa de gamle. De mente vel at de gode dagene kunne komme til å undergrave de egenskapene vi trenger for å klare oss i det lange løp, og som vi i særdeleshet trenger om tidene blir mindre gode igjen. Antakelig var det de moralske dyder som hardt arbeid, utholdenhet, langsiktighet, måtehold og dugnadsånd de hadde i tankene.
Gamle ordtak overlever, ikke fordi der er gamle, men fordi de er små buljongterninger med konsentrert menneskelig erfaring som i generasjon etter generasjon, gang etter gang, beviser sin sannhetsgehalt.
Nå står rogalendingene i fare for å få vond rygg.
I førti lange år har vi her i fylket, stort sett, opplevd kontinuerlig økonomisk vekst og framgang. Vi har gått fra å være et gjennomsnittsland i Europa til å bli verdens rikeste. Vi har lært oss til å forvente stadig høyere disponibel inntekt og mer luksus. De unge som bare har levd i denne velstanden, kjenner knapt pengenes verdi og tar vår velstand for gitt. Folk som kommer på besøk fra andre byer anser tettheten av dyre biler som et av byens særtrekk.
Penger vokser på trær, hvisker underbevisstheten vår. Eller de kommer i hvert fall opp av brønnene på sokkelen. Våre folkevalgte forsikrer oss om at slik skal det forbli, ofte uten å minne om at petroleumsvirksomheten også er forbundet med risiko, både i form av prissvingninger i markedet og ikke minst: ved å være fyrbøter i norsk økonomi.
Oljesektoren har de seneste årene gått svært godt. Den støvsuger markedet for fagfolk og har en betalingsevne som overgår all annen norsk næringsvirksomhet. Dragsuget fra oljebransjen har gitt oss en eventyrlig lønnsvekst. Sammenlignet med resten av Europa, der vår viktigste markeder og konkurrenter befinner seg, er forskjellen skremmende.
I 2012 var de relative timelønnskostnader i industrien i gjennomsnitt 61 prosent høyere enn hos handelspartnerne i OECD. Tallenes tale er klar: Det siste tiåret har konkurranseevnen svekket seg med 17 prosent samlet sett for norsk næringsliv.
Rapporten som danner grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2013 viser at norske bedrifters konkurranseevne, målt i timelønnskostnader, svekket seg med ytterligere tre prosent i 2012. Omtrent halvparten skyldes sterkere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere. Resten av svekkelsen følger av sterkere kronekurs.
For å sikre norsk næringslivs konkurranseevne i internasjonale markeder, må lønnsveksten være på nivå med våre konkurrenter - helst under. Det handler om norsk økonomis evne til å bevare og skape lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser.
Norge er altså ikke på en annen planet. Tvert imot. Norge er et land i verden. NHO sine medlemsbedrifter er helt tydelige: Kostnadsutviklingen må ned på nivå med store industrilandene i Europa.
Men vi vil ha vår del av verdiskapningen, vil mange innvende. Svaret er at vi har fått vår del av verdiskapningen. Vi har fått den i så stor grad at deler av leverandørindustrien har fått klart svekket lønnsomhet. I tillegg ser vi nå at oppdrag etter oppdrag forsvinner ut av landet.
Alt er ikke like skyfritt i norsk økonomi. Vi har lenge kunne leve med vår kraftige lønnsvekst, fordi vi også har vært flinke til å ta ut produktivitetsforbedringer. Den trenden er ikke lenger så positiv. Vi har også prydet oss med våre forholdsvis lave ingeniør-lønninger, ytterligere en faktor som inntil nå har gitt oss konkurransefortrinn. Også på dette feltet reduseres vår fordel.
Rogaland sin historie handler om nedturer og oppturer. Da verdens største seilskip ble sjøsatt her, seilte den første dampbåten inn fjorden. Da hermetikkindustrien var i sine velmaktsdager, kom fryseboksen. Vi har klart omstilling før, og skal nok klare det igjen.
Men denne gangen er det ikke først og fremst farer utenifra som truer. Nå står vi i fare for å ødelegge en formidabel suksess, fordi vi er i ferd med å bli for grådige.
Oljen er en lottogevinst. Forvaltningen av den er ikke det. God styring har sikret at Norge er blitt rikt som følge av oljen. En grunnleggende forutsetning da det norske petroleumsregimet ble etablert, var at verdiene skulle komme framtidige generasjoner til gode. Oljefondet vil være et bidrag til framtidige generasjoner, men ødelegger vi øvrig norsk næringsliv underveis, går vinningen opp i spinningen.
Den rogalandske ryggen tynges av lettsindighetens bører. «Tyå» er også et verneverdig ord, for uinnvidde innflyttere kan det noe omtrentlig oversettes til karakter. Hva gjør all denne velstanden med «tyå»?
Stiller man spørsmålet, vil man garantert skaffe seg et omdømme som humørløs festbrems.
Men jeg tar sjansen, fra mitt utsiktspunkt.
Nå er det behov for nytenkning og måtehold. Og dugnadsånd. Eller solidaritet. Solidaritet både med oss selv i vår samtid og med framtidige generasjoner. Og med de mange arbeidstakerne, og arbeidsgiverne, som vil måtte bære konsekvensene av våre eksesser.
