Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Stavanger
UiS og språkfagene
Ledelsen ved Det humanistiske fakultet foreslår nedlegging av tre sentrale europeiske språkfag, fransk, spansk og tysk. Europarådet og EU har ...
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Ledelsen ved Det humanistiske fakultet foreslår nedlegging av tre sentrale europeiske språkfag, fransk, spansk og tysk.
Europarådet og EU har som mål at alle skal kunne bruke minst to språk i tillegg til sitt eget morsmål. EØS-avtalen innebærer at norsk utdanningspolitikk stort sett samsvarer med den europeiske. Fra departementets side blir det påpekt at man i Norge både bør snakke flere språk og snakke disse godt nok. Forskning har avdekket at det er et stort behov for å styrke språkkompetansen. I 2005 lanserte derfor departementet en strategiplan for å styrke rekrutteringen til fremmedspråk.
Det overordnede målet i Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen (2005-2009), revidert utgave i 2007, er: «Bedre ferdigheter i flere fremmedspråk hos elever, lærlinger og lærere i grunnskole og videregående opplæring og økt interesse og motivasjon for språklæring» (s. 28). Departementet har satt i verk en rekke tiltak for å nå disse målene. Ett tiltak er økt rekruttering av lærere i fremmedspråk både til grunnskole og videregående skole. Herunder nevnes blant annet «opprettelse av femårig integrert lektorutdanning» (s. 29). Styret ved UiS har vedtatt opprettelse av lektorprogram ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). IKS har arbeidet aktivt for å integrere alle fag i denne utdanningen, fra bunn til topp (BA/Master/PhD). Når fakultetsledelsen foreslår å legge ned fransk, spansk og tysk, fjernes sentrale fag fra lektorutdanningen. For å styrke rekrutteringen av lærere i fremmedspråk blir det i Språk åpner dører også nevnt tiltak som skal føre til «større kobling mellom lærerutdanningen og språkfag» (s. 29). UiS har fått to lærerutdanninger (1-7 og 5-10). Ifølge forslaget til fakultetsledelsen skal ansatte på fremmedspråk heller ikke tilby språkopplæring for framtidige lærere i grunnskolen. Den enkelte ansatte på fremmedspråk skal få «omstillingstilbud». Konsekvensen av forslaget om nedleggelse av fransk, spansk og tysk vil være at det ikke finnes utdanningstilbud for framtidige studenter og lærere innen fremmedspråk i Rogaland.
Den 22.12.09 ble imidlertid fakultetets forslag til omstillingstiltak behandlet av Fakultetsrådet. Det ble satt fram et forslag som gikk mot nedlegging av språkfagene. Forslaget fikk støtte av rådets medlemmer. Fakultetsledelsen sender den endelige rapporten til universitetsdirektøren innen 31.12.09.
For å øke interessen for språk ble det i 2005 opprettet et Nasjonalt senter for fremmedspråk i Halden. Etter innføringen av Kunnskapsløftet som er nært knyttet til strategiplanen, har man notert en økning av elever som velger fremmedspråk i grunnskolen. For å få flere elever i den videregående skole til å velge språkfag, og slik også øke rekrutteringen til språkstudier på universitet og høyskoler, har departementet i tillegg besluttet å innføre språkpoeng for andre språk enn engelsk fra 2011. På senterets nettside kan man lese at Stavanger katedralskole som har programfaggrupper i fransk, spansk og tysk er tildelt midler for å prøve ut bruk av IKT i undervisningen: «Skolen jobber tett sammen med Universitetet i Stavanger i et prosjekt som har som mål å konkretisere læreplanen samt å øke læringsbevisstheten hos eleven». Slik bidrar fremmedspråkmiljøet ved UiS, i samsvar med nasjonale føringer, til å fremme interessen for fremmedspråk hos elevene.
I relasjon til strategiplanen har departementet også ønsket å kartlegge behovet for fremmedspråkkompetanse. I 2007 ga Glenn Ole Hellekjær ut rapporten Fremmedspråk i norsk næringsliv - engelsk er ikke nok! Dette er den største spørreundersøkelsen som er gjennomført i Norge når det gjelder næringslivets bruk av og behov for språk. Undersøkelsen ble utført i 2005 og flertallet av deltakerne er eksport- og importbedrifter.
I rapporten hvor det skilles mellom engelsk og fremmedspråk, konkluderes det med at engelsk er det språket som brukes oftest i forbindelse med eksport og import. Imidlertid brukes engelsk også i situasjoner der det ville ha vært mer naturlig å bruke en annet språk. Hellekjær refererer til en undersøkelse fra 1973 utført ved Norges Handelshøyskole (NHH) som viser at bruk av fremmedspråk har gått tilbake i perioden fra 1973-2005. Mens engelsk ble brukt av 81 prosent av bedriftene i 1973, økte dette til 95 prosent i 2005. For tysk og fransk har utviklingen vært omvendt. I 1973 brukte 48 prosent av bedriftene tysk mot kun 18 prosent i 2005. De tilsvarende tallene for fransk er 21 prosent og 8 prosent innenfor samme periode. På grunn av manglende språkkompetanse blant de ansatte har bedriftene opplevd «alt fra feilleveranser og tapte salg og kontrakter til sosial isolasjon på kurs og konferanser» (Hellekjær 2007: 6). Deltakerne oppgir at det er et klart behov for bedre engelskkunnskaper. «Det overraskende er imidlertid det store behovet for kunnskaper i fremmedspråk, både i tysk, fransk og spansk. Dette tyder på at mange bedrifter opplever det som lite tilfredsstillende å bruke engelsk i kontakten med disse språkområdene» (s. 27). Ifølge Hellekjær reflekterer sannsynligvis avhengigheten av engelsk endringer i språktilbudene i norsk skole gjennom tid. Ansatte som arbeider innen tekniske eller økonomiske fag har også sjelden språk som en del av sin utdanning. «Fra forskningen innen fagspråk vet man at språkkurs kan ha lav status og bli sett på som en unødvendig luksus av både studenter og ansatte i profesjonsutdanningene» (s. 45).
Fremmedspråkmiljøet ved Det humanistiske fakultet har gjort flere forsøk på å komme i dialog med Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Vi har ønsket å diskutere muligheten for en Bachelor innen for eksempel Reiselivsledelse eller Økonomi og Administrasjon som inkluderer språk. Vi har dessverre ikke nådd fram. Vi har riktignok fått muligheten til å presentere et språkemne eller to som valgfag. Men interessen blant studentene samsvarer ikke helt med verdien et språk kan representere i en slik sammenheng. Det synes å være helt i tråd med det Hellekjær sier om hvilken betydning som tillegges språk. Dersom et fakultet signaliserer at man ikke anser språk som en nødvendig del av utdanningen, hvorfor skal studentene synes noe annet? Men virker det rimelig å tilby en Bachelor i Reiselivsledelse uten språk? Dette har vi også påpekt overfor rektoratet. Initiativet må komme nedenfra, blir det sagt. Men der når vi dessverre ikke fram. Til sammenligning kan det være interessant å gå tilbake til NHH som sto for den første undersøkelsen fra 1973. Fra NHH meldes det om god søkning til for eksempel fransk valgfag og en økende bevissthet hos studentene når det gjelder språkkunnskaper i forbindelse med internasjonalisering. Vil UiS sakke akterut i utviklingen?
Hellekjær var invitert til å presentere sin undersøkelse i forbindelse med en konferanse om fremmedspråk ved UiS den 13.10.09. Initiativet til konferansen ble tatt av dekanene ved De humanistiske fakultet ved universitetene i Stavanger og Agder. På UiS sine nettsider sier dekanen i forbindelse med forslag om nedleggelse av fransk, spansk og tysk: «For å kunne utvikle de nye lærerutdanningene, og utvikle engelskspråk som fagtilbud og som støtte inn mot profesjonsutdanninger som økonomi og ingeniørfag, må det fokuseres og prioriteres». Men var ikke konklusjonen i Hellekjærs undersøkelse at - engelsk er ikke nok!? Rekrutteringen til fremmedspråk er et sammensatt problem og berører både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Det er sammen med utdanningsmyndigheter, skoler, foreldre og næringsliv i Rogaland at vi alle må bidra til at vi får opp interessen for fremmedspråk.
