Stavanger

Bot, bedring og varm sjokolade

Snobbeskolens rektor har pensjonert seg og starter i stedet opp som din nye heimkunnskapslærer. I ukene framover blir temaet god gammeldags hverdagsmat.

Publisert Sist oppdatert

Du lurer kanskje på hvorfor? Det svaret er enkelt. Både du og jeg, og flesteparten av byens kokker, har store mangler i kunnskaper og ferdigheter på dette feltet. Vi er så vant med at alt er å få kjøpt som halvfabrikata eller mat som utelukkende skal varmes at vi har glemt hvordan skikkelig mat laget fra bunnen av skal smake, lukte og se ut. Derfor er det på tide med litt god gammeldags heimkunnskapsundervisning - en matspalte full av brun saus, komler, supper, lapskaus, steik, fiskeboller, brød, kaker, desserter, kjøttkaker og alt mulig slik det har vært laget, og slik det skal lages. Det kan vanskelig sies at alt var så rosenrødt og veldig bra i det som etter hvert begynner å bli gamle dager. Forfallet var allerede i gang da denne læreren slet sine Adidas Olympia på Vaulen skole på syttitallet. I sjette klasse fikk vi heimkunnskap på timeplanen. I stedet for å lære hvordan vi skulle rense fisk og gjøre noe ut av den, lærte vi et par kjekke ting vi kunne gjøre av blokker med frossenfisk. Gjennomgående var undervisningen preget av veldig rimelige råvarer og lettvinte løsninger - hvor vi egentlig aldri lærte å lage skikkelig mat. Det skal du imidlertid få lære nå. For noen dager siden kalte jeg inn det som for en uke siden var snobbeskolens redaksjon til allmøte for å orientere dem om de nye planene. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og jeg skjønte at jeg ble nødt til å si luksusdyrene et aldri så lite alvorsord: - Vi lever i et samfunn som er helt på grensen til sykelig opptatt av mat. Mat er kunst, mat er opplevelser, estetikk, sanselighet, mat er til og med humor og underholdning, sa jeg og tok en pause før jeg fortsatte med alvorlig stemme: - Paradokset er åpenbart. Som oftest velger vi bort å tenke på det, men innerst inne vet vi alle at det faktisk er slik at mesteparten av jordens befolkning ikke får nok mat, og at daglig dør tusenvis av mennesker av underernæring. - Vi vet jo at det handler om kompliserte systemer, som vi ikke har mulighet for å gjøre noe med, sa en av dem. - Uten å blunke bruker vi en tusenlapp på et restaurant besøk. I etterkant kan vi til og med finne på å si at det var verdt det. Verdt hva? En brønn til en hel landsby, omsorg og skole for et foreldreløst barn eller mat for en trengende familie i et helt år? sa jeg. Redaksjonsmedlemmene himlet med øynene og så ut som om de trodde at jeg hadde fått varige trøffelskader - eller at førsjulsaskesen hadde gått til hodet på den nye heimkunnskapslæreren. - Det blir en smule merkelig at du som i løpet av det siste halvåret har lært folk hvordan de skal te deg i slakterbutikken, hva de har lov til å kjøpe på polet og hvilket tilbehør de skal pirke demonstrativt vekk når de er på restaurant nå snur helt om, kom det fra en av dem. - Dere frykter kanskje at dere bli nødt til å selge bilen, drikke økologisk kooperativrødvin i hjemmelagde keramikkvinglass og må melde dere inn i grønne foreninger hvor dere i stygge klær drikker urtete mens dere diskuterer økologisk surdeigsbakst? sa jeg. Ingen av dem svarte. Tvert imot satt de musestille og så tomt ut i rommet. - Ideelt sett burde vi akkurat det, men dere skal få slippe. Heller ikke jeg orker tanken på selvhøytidelig smålighet i idealismens navn. Vi får skylde på at utviklingen har kommet for langt og at det tross alt er bedre å være innenfor samfunnet hvor det er mulig å få utrettet noe. Og det retteste vi kan gjøre er å lage mat på en skikkelig og ansvarlig måte, sa jeg. Det kunne heimkunnskapsredaksjonen være enig i. Deretter ble vi enige om følgende regler: 1. Det innføres forbud mot å være såkalt matinteressert hobbykokk, som lager til fancy, men ureflektert festmat til lovord fra kunnskapsløse gjester. Her og nå (akkurat nå, ja) skal du bestemme deg for å konvertere til å bli en som lager skikkelig hverdagsmat. 2. Den skikkelige hverdagsmaten skal lages fra bunnen av så sant det er praktisk gjennomførbart. 3. Du får lov til å benytte fryseboks og oppfordres på det sterkeste til å ha dette. 4. Bare unntaksvis har du lov til å benytte deg av lettvinte løsninger. 5. Klassiske tradisjonelle matretter smaker alltid godt fordi de er hjemmelaget og laget av gode råvarer. Du har derfor aldri lov til å eksperimentere med slik mat for å prøve å gjøre den bedre eller mer spennende. 6. I et miljøperspektiv skal du alltid prøve å få tak i økologiske produkter av råvarer så sant det ikke går ut over kvaliteten på maten. 7. Maten du lager skal anrettes enkelt og delikat, slik at den framstår som fristende for dem som skal spise den. Men du har aldri lov å servere maten med fremmed tilbehør eller unødvendig pynt. 8. Å kaste mat er utilbørlig. Sørg derfor for at du bruker alt på råvarene dine. - Hva blir første leksjon? spurte en av medarbeiderne. - Det er opplagt. Husker dere ikke at vi laget kakao med krem første gangen vi hadde kokekjøkken? svarte jeg. - Vi kan lage den av Valrhona, foreslo en av medarbeiderne. - Eller med hvit sjokolade og mørk sjokoladekrem, sa en annen. Jeg ble nødt til å minne dem på at dette ikke er snobbeskolen. - At vi ikke bruker kakaopulver er innlysende. Men vanlig kokesjokolade av anstendig fabrikat får være godt nok - og husk at det ikke skal være sukker i kremen, sa jeg.

Powered by Labrador CMS