Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Nyheter
Kriminalomsorgen slår alarm: – Dårlig bemanning fører til utmattelse og depresjon
De ansatte i kriminalomsorgen har store problemer med den mentale helsen, viser fersk rapport. En viktig løsning er økt bemanning, men det er lettere sagt enn gjort.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Vi har mistet ekstremt mye folk. Nå har jeg vært 13 år i kriminalomsorgen, og jeg har aldri vært med på noe tilsvarende, sa Even Brandal til RA i februar. Han er leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) i Stavanger fengsel.
Rundt åtte måneder senere er situasjonen ikke bedre. Fengselet har enda flere oppsigelser og en utfordrende bemanningssituasjon.
– Den store forskjellen fra sist er at vi har fått lov til å lyse ut stillinger, men utfordringen nå er at vi ikke har nok folk som vil søke på stillingene, sier Brandal.
Stavanger fengsel har nylig hatt ute seks stillinger, men det var kun tre som ble besatt.
– Nå har vi ute nye stillinger, men jeg tviler på at vi kommer til å få kjempegod respons, sier Brandal.
Og han er ikke tvil om hvor problemet ligger.
– Vi må kunne tilby bedre lønn, sier han.
– Vi har blitt hørt lokalt med tanke på at vi får lov til å lyse ut stillinger, men nå er utfordringen at vi ikke får tak i kvalifisert personell. I tillegg har vi mye sykefravær. En del av det er dessverre jobbrelatert, sier Brandal.
Han forteller at ansatte fremdeles gruer seg til å gå på jobb, og at mange er redde for egen sikkerhet på grunn av for lav bemanning.
Urovekkende rapport
I september kom rapporten «Kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen», som har noen urovekkende funn.
56 prosent har svart at de opplever symptomer knyttet til utmattelse i klinisk forstand. 19 prosent oppfyller diagnosekriteriene for generalisert angstlidelse. 12 prosent oppfyller diagnosekriterier for depresjon. 9 prosent oppfyller diagnosekriteriene for PTSD, og 12 prosent har en symptombelastning som indikerer sannsynlig KPTSD.
I tillegg til dette opplever 42 prosent av respondentene moderat til betydelig svekkelse i funksjon og sosialt liv utenom jobb.
I rapporten står det at å opprettholde tilstrekkelig bemanning på jobb i kriminalomsorgen, er av fundamental betydning for flere aspekter av organisasjonens bærekraft, ansattes trivsel og kvaliteten på tjenestelevering.
– Som å pisse i buksen for å holde varmen
I februar skrev RA at LO Rogaland krever 250 millioner i friske midler til kriminalomsorgen og 300 nye årsverk allerede innen 2023.
I forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram i oktober, sier regjeringen at de fortsetter gjenoppbyggingen av kriminalomsorgen.
De foreslår å bevilge 85 millioner kroner til kriminalomsorgen, i tillegg til 55 millioner kroner til å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner ved Skien fengsel. De foreslår også å bruke 11 millioner kroner på å øke kapasiteten ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll med to plasser.
– Jeg begynner å bli lei av å høre om denne «gjenoppbyggingen av kriminalomsorgen», for det er bare tull. Det er lite handling bak ordene. De gir oss 85 millioner når vi trenger 250 millioner. Det blir som å pisse i buksen for å holde seg varm, det er ikke bærekraftig i det hele tatt. Nå håper jeg de gjør endringer til revidert statsbudsjett, hvis ikke er dette krise, sier Brandal.
Les også: Frykter for framtiden: – Ansatte kommer med klump i magen på jobb, de er redde for egen sikkerhet
NFF: – Flere krevende innsatte og færre ansatte
Elin-Sabine Hognestad er regiontillitsvalgt for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund region sørvest (NFF). Hun beskriver situasjonen i kriminalomsorgen som svært alvorlig og enkelte steder kritisk.
– Vi har en flukt av ansatte De orker ikke mer og de får ikke gjort jobben sin, sier Hognestad til RA.
Hun peker også på at økonomi og manglende bemanning går ut over aktivisering og tilbakeføringsarbeid av innsatte, og fører til økt isolasjon.
– Samtidig er det en økning av vold og trusler mot ansatte, som fører til manglende trygghet for ansatte, som igjen kan gjøre at det er vanskelig å beholde og rekruttere ansatte.
Hun viser til at de har en økende andel krevende innsatte, men lavere bemanning.
– Det sier seg selv at det ikke går i hop.
Hun sier situasjonen er verre nå enn i februar, og at det er stor slitasje på de ansatte.
– NFF sørvest er svært bekymret.
Kritisk med tiltak
– Hva ser dere på som viktige tiltak for å bedre situasjonen?
– Bemanning, bemanning, bemanning. Vi må ha en økning i frie midler, slik at vi får bemannet opp. I tillegg kan økonomiske bevilgninger til innhold redusere utageringer og uønskede hendelser fra innsatte. Økonomiske bevilgninger og kravene til etaten er Stortinget sitt ansvar.
Hun frykter at om situasjonen ikke bedres, eskalerer problemene med høyt sykefravær, og det blir vanskeligere å rekruttere og beholde ansatte.
– Hvis Kriminalomsorgen ikke tar sine ansatte på alvor vil det gå utover omdømme til etaten, sier Hognestad.
Hun mener pengene som er forslått i statsbudsjettet er langt fra nok.
– Det er et skritt i riktig retning, men vi må ha en raskere og kraftigere opptrapping. Bevilgningen må minst dobles. Kriminalomsorgen er svekket på alle nivå, både i fengsel og friomsorg. Hvis vi må fortsette som i dag må ambisjonsnivået senkes. Beregninger gjort av Amnesty viser til behov om 145 millioner i friske midler for å gi innsatte åtte timer ute av cellen. Det blir sagt at Kriminalomsorgen skal gjenreises, men det er ikke lenger troverdig, da må styrkingen være kraftigere nå. Vi er så knekt at vi kan ikke orke dette over tid, da vil vi stå uten ansatte til å gjøre jobben. Det bør også være nok penger til å kunne iverksette tiltak som følge av Rambøll-rapporten, sier hun til RA.
Justis- og beredskapsdepartementet svarer
John-Erik Vika (Sp) er statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Han sier funnene i rapporten om den mentale helsen til de ansatte er alvorlige, og sier at departementet er opptatt av at de ansatte skal ha best mulig forutsetninger for å gjøre sin jobb.
– Justisdepartementet er glad for at Kriminalomsorgsdirektoratet tar situasjonen på alvor, og blant annet har bestilt kartleggingen som nå er gjort. De ansatte i kriminalomsorgen har en viktig rolle, både for å ivareta de innsatte og domfelte, og for samfunnssikkerheten i stort. Vi har tillit til at rapporten blir fulgt opp på en god måte, og at tiltak som eventuelt har budsjett- og lovmessige konsekvenser, tas opp med departementet, sier Vika til RA.
– I rapporten står det helt tydelig at det aller viktigste tiltaket for å bedre den mentale helsen til ansatte er å øke bemanningen i norske fengsel. Hvordan vil departementet jobbe videre for å få bemanningssituasjonen i norske fengsel under kontroll?
– Den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen har over tid vært anstrengt, etter flere år med kutt fra tidligere regjering. Dette har blant annet ført til nedbemanning, og er noe som påvirker ansatte og tjenestene som kriminalomsorgen skal tilby. Dette er en utvikling regjeringen ønsker å snu, ved å styrke den økonomiske situasjonen. Rambøll-rapporten understreker dette behovet. Men det krever arbeid over tid. I 2022 og 2023 ble kriminalomsorgen styrket med til sammen 145 millioner kroner, som skulle gå til økt bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. I tillegg styrket vi kriminalomsorgen med 50 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i 2023 for å hindre ytterligere kutt. For 2024 foreslår vi 85 millioner kroner i 2024 til kriminalomsorgen sin grunnbevilgning. Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvar for å fordele midler til regionalt og lokalt nivå. Justisdepartementet har tillit til at de gjør dette på en måte som sikrer at tilbudet til innsatte blir ivaretatt, og at de ansatte blir tatt hånd om på en god måte, sier Vika.
