Frykter for framtiden: – Ansatte kommer med klump i magen på jobb, de er redde for egen sikkerhet

– Vi har mistet ekstremt mye folk. Nå har jeg vært 13 år i kriminalomsorgen, og jeg har aldri vært med på noe tilsvarende, sier Even Brandal til RA. Han er leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) i Stavanger fengsel.

RA møter han i Stavanger fengsel, en mandag formiddag. Selv om han som tillitsvalgt egentlig kan ta slike møter i arbeidstiden, velger han å gjøre det på fritiden. Hvis ikke vet han at det hadde gått ut over kollegaene på jobb.

– Nå får jeg et spørsmål jeg aldri har fått før, folk spør meg – når slutter du?, forteller han.

Brandal peker på at de har fått en knallhard bestilling fra Kriminalomsorgen region sørvest, om at de må tilpasse seg den økonomiske situasjonen.

– Det betyr jo egentlig at vi skal enda mer ned med folk, men det er ikke forsvarlig å nedbemanne mer. Hvis det skjer, vil jeg vurdere om dette er mine karrierevei. Det er et nederlag, for dette er en fantastisk fin arbeidsplass, men du skal jo ha en trygghetsfølelse på jobb, og arbeidsmiljøloven gjelder jo for oss også. Selv om det virker som om den kommer i andre rekke- og at økonomien er primært på en måte, sier Brandal.

Må holde folk i livet

Han forteller at det siste halvåret har de nesten kun drevet med psykiatri – fordi de har hatt mange innsatte med psykiske problemer, og fordi de ikke har hatt nok bemanning til å kunne gjøre så mye annet.

– Det handler nesten kun om å holde folk i livet. Det koster mentalt. Og det gjør det vanskelig å holde ansatte over tid.

Han peker også på at de har utfordringer med å holde folk på grunn av lønna.

– Vi har for eksempel et kjempeviktig aktivitetstilbud gjennom arbeidsdriften, hvor vi har ansatte i verksted som har relevant yrkesfagkompetanse. Vi har allerede i dag problemer med rekruttering til disse stillingene. De ansatte innehar kompetanse som er veldig attraktiv i det lokale arbeidsmarkedet, og kriminalomsorgen er ikke i stand til konkurrere om lønn, understreker han.

[ Narkotika blir mer normalisert: – Det er tilgjengelig på nesten hver eneste fest ]

Trygghetsfølelsen forsvinner

Brandal forteller at trygghetsfølelsen de hadde på jobb før, nå er på vei til å forsvinne.

– Hvem vil vel jobbe på en plass der du kommer inn og tenker – hvordan skal det gå i dag? Er det trygt nok? Alle som jobber her aksepterer jo en viss risiko, men det er for mange som har en klump i magen før de skal på jobb, sier han.

Brandal frykter de vil få beskjed om å nedbemanne for å få budsjettet i balanse. Noe som vil utgjøre rundt 12 millioner kroner.

– Da vil det ikke lenger være grunnlag for drift av Stavanger fengsel, gjør han klart.

– Vi ser også at det er veldig mange som har tatt, eller har begynt å ta opp, ekstrautdanning på fritiden. Det er jo et faresignal. Da tenker de at jobben er utrygg eller uinteressant. Hvis tilfellet er at vi skal fortsette nedbemanningen tror jeg nesten ingen vil fortsette i jobben. Da kan vi bare ta kroken på døren og si takk for oss, understreker Brandal.

– Situasjonen er kritisk

Elin-Sabine Hognestad er regiontillitsvalgt for NFF region sørvest. Hun sier til RA at situasjonen i kriminalomsorgen flere steder er kritisk.

– ABE-kuttene fra forrige regjering har nå fått full virkning. Vi har fått 145 millioner kroner i statsbudsjettet, som bl.a. skal gå til økt bemanning, men de pengene er allerede spist opp av strøm, husleie, lønns- og prisvekst. Samtidig er den totale rammen vi får for liten, sier Hognestad.

Hun viser til at i sørvest får ikke fengsler med høyt sikkerhetsnivå nok til å dekke kostnad av juridiske forpliktelser.

– Vi har kuttet over så mange år at nå kan vi kun kutte i lønn, altså ansatte. Kriminalomsorgen i sørvest hadde merforbruk både i 2021 og 2022, påpeker hun.

Hognestad forteller at de har fått beskjed om at de må tilpasse seg det de får i budsjettfordelingsmodellen, som kun tar hensyn til antall innsatt-plasser i fengsel.

– Så den økonomiske rammen for drift er for liten. Vi har ansettelsesstopp og veldig mange vakante stillinger også i førstelinjen, sier hun. Dette gjelder alle enhetene i sørvest, også regionadministrasjonen.

---

Fakta om ABE-reformen:

• Regjeringen innførte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i 2015, og har siden kuttet budsjettet til alle statlige virksomheter med 0,5-0,7 prosent årlig.

---

Samfunnsoppdraget

Hognestad peker på at de økonomiske utfordringene gjør at de ikke klarer å løse samfunnsoppdraget deres på en sikker og kvalitetsmessig god måte.

– Andre konsekvenser kan være at vi mister ansatte, de slutter i etaten. Vi kan også risikere slitasje på ansatte og økende sykefravær.

– Hva kan bli konsekvensene framover da?

– Oppsigelser, nedleggelser av fengsel, midlertidig stenging, dårligere sikkerhet, flere ansatte som slutter, redusert nattbemanning. Dårligere eller ingen rehabilitering av innsatte, mer innlåsing, og at vi ikke klarer å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Brudd på internasjonale regler og norsk lov, oppsummerer hun.

Hun etterlyser mer penger til drift for å styrke bemanningen. Det gjør LO Rogaland også, som allerede fra 2023 krever 250 millioner kroner i friske midler og 300 nye årsverk.

– Kriminalomsorgen ligger med brukket rygg. Ansatte flykter fra etaten. Tillitsvalgte har varslet bekymring for den økonomiske situasjonen i Kriminalomsorgen i mange år. Ostehøvelkuttene gjennom ABE reformen har sakte, men sikkert, rasert etaten, skriver LO Rogaland i en uttalelse etter regionmøtet deres forrige uke, hvor de ovennevnte kravene ble vedtatt.

[ Nye bøtesatser: Kan du egentlig se på Google Maps på mobilen når du kjører? ]

Tar bekymringen på alvor

Statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, John-Erik Vika (Sp), sier at kriminalomsorgen generelt er i en krevende økonomisk situasjon, etter mange år med kutt. Det har blant annet ført til en bemanningsreduksjon i kriminalomsorgen de siste årene.

– Regjeringen tar bekymringen til de ansatte på største alvor. Noe av det første Sp- og Ap-regjeringen gjorde etter at vi tiltrådte var å styrke budsjettet til kriminalomsorgen. I budsjettet for 2022 og 2023 er det vedtatt en varig økning i kriminalomsorgens budsjett på til sammen 145 millioner kroner. Midlene skal blant annet gå til økt bemanning, sier Vika til RA.

Han påpeker videre at kriminalomsorgen påvirkes, som samfunnet generelt, av økte priser på en rekke varer.

– Oppdaterte anslag for prisveksten i år er høyere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Statsbudsjettet skal derfor justeres for å sikre at aktiviteten i for eksempel kriminalomsorgen blir som forutsatt i budsjettet da Stortinget vedtok det. Oppdaterte anslag for pris- og lønnsveksten i revidert nasjonalbudsjett blir presentert av Finansdepartementet i mai.