– Det var ubehagelig for meg at navnet på krigsgraven var «russisk». Da krigen startet, og på en så brutal måte, mente jeg at det var urettferdig. Det handler om den historiske sannheten, sier Olena Som-Serdyukova til RA ved krigsminnet på Eiganes.
Som-Serdyukova forteller at ukrainske sløyfer er blitt fjernet fra kranser, og hun opplever at russerne har mer eierskap til krigsminnet.
– 8. mai i fjor hadde ukrainere nedlagt kranser med det ukrainske flagget. Da jeg var her 10. mai var de ukrainske sløyfene fra kransene tatt bort. Det skjedde i fjor og i år. I fjor var det verre, sier hun.
Olena Som-Serdyukova er fra Kyiv og flyttet til Stavanger tidlig på 2000-tallet. Dagen etter at Russland invaderte hjemlandet hennes i fjor, sendte hun en e-post til Stavanger kirkelige fellesråd, på vegne av Ukrainsk Forening Rogaland, og ba om at feilen på gravlundskartet skulle korrigeres.
– Russland og Putin har et imperialistisk tankesett som de viser verden nå. De mener at Ukraina må være en del av Russland, og de aksepterer ikke våre tanker og kan ikke forstå hvorfor folk kjemper imot. De dreper oss for at vi ønsker å ha vår egen kultur og vårt eget språk. Russere var en del av Sovjetunionen som alle andre republikker og alle republikkene deltok. Ukraina var republikken som ble ødelagt mest og veldig mange soldater falt.
Troika: – Vi registrerte at det ikke var noen ukrainske flagg eller sløyfer
Den Russiske Kultur Foreningen i Rogaland (Troika) bekrefter overfor RA at foreningen var ved krigsgraven 9. mai. Olga Mortensen, leder i Troika, skriver følgende i en tekstmelding til RA:
– Folk pleier å komme med sine barn til minnesmerket som et symbol på den store seier over fascismen, og som symbol på fred i hele verden. Vi pleier alltid å markere at i møte med døden er alle like og det finnes folk fra mange nasjoner fra tidligere Sovjetunionen i krigsgraven.
Mortensen sier til RA at det var ingen ukrainske sløyfer eller flagg da den russiske foreningen ankom krigsgraven 9. mai, som er Russlands frigjøringsdag.
– Jeg bekrefter med dette at det var ingen ukrainske flagg ved monumentet da vi samlet oss. Vi registrerte at det ikke var noen ukrainske flagg eller sløyfer som det pleide å være i tidligere (i fjor). Hva som skjedde før klokken 17.30 og etter 18.30 den 9. mai, da vi hadde vår markering, har vi ikke ansvar for.
– Anser dem som sovjetiske
Under krigen var det 100.000 sovjetiske krigsfanger i Norge og 14.000 av dem mistet livet og er gravlagt her. Alle utenlandske krigsgraver i Norge forvaltes av norske myndigheter under Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Det dreier seg her om et gravlundskart av nyere dato over Eiganes gravlund, satt opp av Stavanger kirkelige fellesråd på eget initiativ, hvor fellesrådet har brukt uriktige betegnelser på krigsgravene. Norske myndigheter anser de gravlagte sovjetiske krigsfangene som sovjetiske. De kom fra mange ulike deler av det tidligere Sovjetunionen, mistet livet for den tyske okkupasjonsmaktens hånd og er gravlagt side-om-side, opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet til RA.
– Det er uheldig at Stavanger kirkelige fellesråd har brukt en annen benevnelse på gravlundskartet, og det er bra at fellesrådet har tatt grep for å rette opp dette.
Stavanger Kirkelige Fellesråd legger seg flat.
[ Fersk rapport: Derfor invaderte Putin Ukraina ]
Kirkevergen: – Det er vår feil
Kirkeverge Rune Skagestad i Stavanger Kirkelige Fellesråd bekrefter at dette ble problematisert i fjor vår. Da ble det også tatt fatt i at krigsgraven for Samveldet sto omtalt som «engelske» på gravlundskartet.
– Vi tok umiddelbart affære og endret umiddelbart dette på hjemmesidene våre. Skiltene ble endret midlertidig med klisterlapper sommeren 2022, sier kirkeverge Rune Skagestad.
– Russisk finnes ikke lenger, da må man skrape vekk klistremerkene. Men det er ikke en fullverdig, permanent løsning. Vi hadde feil og det er vår feil. Det var feil fra vår side. Det sto russiske i stedet for sovjetiske. Det sto engelske i stedet for samveldet. Umiddelbart gjorde vi grep.
Årsaken til at feilen ikke er rettet opp permanent, skyldes at en polsk soldat ligger blant de sovjetiske. Skiltingen vil først byttes helt ut etter at den polske minnesteinen kommer på plass.
– I listen over de sovjetisk falne, ligger det en polsk person. Kultur- og likestillingsdepartementet varslet om dette i fjor sommer. Det har medført en prosess mellom departementet og den polske ambassaden om hvordan dette skal løses. Det jobbes med et nytt minnesmerke til den polske soldaten. Derfor har vi også drøyd å lage helt nye skilter og har derfor en midlertidig løsning, sier kirkevergen til RA.
– Det har tatt trekvart år, men det er relativt tett på nå før vi kan bestille inn gravminnet.
Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser overfor RA at minnesteinen for den polske soldaten er bestilt og under produksjon.
[ 300 ukrainske kommuner ønsker seg norske «partnere» ]
Professor: – Et uttrykk for imperiekomplekset
Olena Som-Serdyukova synes klistermerkene er tilstrekkelig som midlertidig løsning, men understreker at hun håper dette blir sjekket opp i på alle krigsminner i Norge.
– Jeg kan ikke undersøke hvert skilt i Norge. Jeg håper det blir tatt opp som generell kulturpolitikk i Norge at russiske krigsminner tilknyttet andre verdenskrig skal endres til sovjetisk, sier Olena Som-Serdyukova til RA.
Jonas Fossli Gjersø er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Stavanger. Han mener Ukrainsk Forening Rogaland har god grunn til å reagere.
– Fra 1922 til 1991 var Ukraina og Russland formelt sett likestilte republikker i det sovjetiske samveldet. Dette var da sovjetiske soldater som falt, ikke russiske.
– Å kalle minnegraven russisk vil være anakronistisk, det vil være feil. De har rett til klagen sin.
Førsteamanuensis Gjerstø tror dette er et uttrykk for at norske myndigheter ikke visste bedre.
– Det har nok skjedd en glipp fra norske myndigheters side. Man har kanskje oversett dette fordi det ikke har vært så viktig, men med krigen har dette blitt aktualisert mye mer. Å kalle det russisk i stedet for sovjetisk, går fra å være en inkurie til å bli et uttrykk for en utvasking av ukrainsk eksistens.
Mange russere så Sovjetunionen som en videreføring av det russiske imperiet som falt under den russiske revolusjonen i 1917, forteller han.
– I praksis kan de i og for seg ha rett i den forstand at Russland var den ledende republikken, eller den største nasjonen, i dette samveldet. Men det er også et uttrykk for den russiske nasjonalismen, eller imperiekomplekset, som Putin er et uttrykk for.
Positivt overrasket
Olena Som-Serdyukova har interessert seg for den sovjetiske krigsgraven på Eiganes gravlund i mange år.
– Svigerforeldrene mine ligger gravlagt noen hundre meter fra krigsgraven på Eiganes gravlund, sier Olena Som-Serdyukova. Hun er gift med en nordmann og kom til Stavanger for første gang for 22 år siden.
To ting overrasket henne positivt:
– Jeg vokste opp med at alle soldater var ukjente og at ingen visste hvem som falt hvor. I Sovjetunionen var navn på folk som falt i andre verdenskrig av liten betydning. Derfor var det en positiv overraskelse for meg at monumentene også har navn. Det var også en veldig positiv overraskelse at det står «soldat» i stedet for «krigsfange». Norge etablerer dem som soldater, og gir dem status som frigjørere av landet.
[ Valgte Stavanger framfor Oslo: − Surfing og naturen trakk oss hit ]
