– Jeg har spart og investert i mange ulike former. Det begynte i det små med bufferkonto og høyrentekonto, men jeg skjønte fort at det ikke lønnet seg. Derfor startet jeg å putte litt og litt penger inn i ulike fond, både norske og internasjonale fond, samt fond i ulike bransjer, for å spre risikoen. Nå sparer jeg cirka fem prosent av lønnen min hver måned, men jobber mot å spare ti prosent etter hvert, sa Susanne Todnem til Rogalands Avis da vi intervjuet henne i fjor høst.
– Lenge trodde jeg at jeg måtte ha hvitt hår og være mann for å investere penger i fond, men jeg kunne ikke tatt mer feil. Alle kan være en investor, det handler bare om å finne måter å få pengene dine til å vokse på. Jeg trodde at fond var så innviklet og avansert at jeg aldri kunne fått det til, men det er egentlig kun noen tastetrykk på mobilen, fortsatte hobbyspareren.
Når RA tar en ny prat med Todnem, kan hun fortelle at hun fortsatt holder seg til spareplanen og -strategien sin, men at hun også har begynt å investere litt i oppstartsbedrifter. Dette er investeringer med høyere risiko, noe Todnem synes er veldig gøy og mer spennende.
Indeksfond med «støtdemper»
Vi legger bak oss et år med urolige børser, som har resultert i at mange har opplevd fallende fondsverdier. Beate Bredesen, senior porteføljeforvalter i Sparebank 1 Fondene, og forbrukerøkonom Cecilie Tventenstrand i Storebrand, oppsummerer fondsåret 2022:
− Globale indeksfond ligger stort sett nær de globale indeksene, som var ned med 8,5 prosent i norske kroner i 2022. Dette tilsvarer en nedgang på hele 18 prosent hvis vi måler avkastningen i amerikanske dollar, sier Bredesen til RA.
Tvetenstrand påpeker at hvordan de globale indeksfondene leverte i fjor, er avhengig av om fondet var valutasikret eller ikke. De som ikke var valutasikret, hadde en nedgang på rundt ni prosent, og de som var sikret, hadde en nedgang på rundt 18 prosent.
− Ofte virker valutaen som en «støtdemper» i dårlige tider. Kronen svekkes ofte når det er mye uroligheter, siden vi er en såpass liten valuta, og de globale indeksfondene har store deler av investeringene i USA. Dermed drar fondene nytte av en styrket amerikansk dollar. Når det er snakk om mange års sparing, derimot, vil dette med valutasikring eller ei jevne seg ut, forklarer Tvetenstrand overfor RA.
[ Appene som hjelper deg å ta bedre pengevalg ]
Varierende for aktive fond
De fleste globale indeksfondene gjør det altså ganske likt, siden de måles mot samme indeks.
Når det kommer til aktive fond, er det vanskeligere å gi et generelt svar. Enkelte aktive fond leverte bedre enn indeks fond i fjor, og andre gjorde det dårligere, ifølge Tvetenstrand. Bredesen fra Sparebank 1 Fondene er enig:
− Stort sett eier norske sparekunder aktiv forvaltede fond, og siden disse fondene utøvers svært forskjellig, både med tanke på geografi, forvaltningsstil og annet, vil også avkastningen variere mye mellom de forskjellige fondsproduktene. Vi i Sparebank 1 Fondene leverte mellom 3,1 og 6,6 positiv avkastning på våre aksjefond i fjor, noe vi er svært godt fornøyde med i et fallende aksjemarked, sier hun.
[ Aksjene som «spruter over av cash» ]
Lar seg ikke forstyrre av kortsiktig «markedsstøy»
Hva kan vi så forvente med tanke på fondssparing i 2023?
− Vi må forberede oss på at det vil være en del svingninger i markedet også i år. I urolige tider er det større muligheter for forvalterne å plukke de gode selskapene, slik at aktive fond kan komme bedre ut enn indeksfond. Samtidig krever det at du klarer å velge den forvalteren som gjør en god jobb og klarer å slå indeksen, svarer Tvetenstrand i Storebrand.
Bredesen forteller at Sparebank 1 Fondene investerer i selskaper som har en robust forretningsmodell, som tjener penger i dag, har solid balanse, opptrer ansvarlig og som også har kapasitet til å betale utbytter til sine aksjonærer. De er heller ikke villige til å betale en høy pris for denne kvaliteten.
− Vi følger nøye opp selskapene vi investerer i, for å trygge at pengene vi har investert til enhver tid representerer god avkastningsmulighet sett opp mot den risiko vi er villige til å ta. Videre er vi tålmodige, langsiktige eiere, og lar oss ikke forstyrre av kortsiktig «markedsstøy», akkurat på samme måte som vi oppfordrer våre fondskunder til å ha en langsiktig og god spareplan, sier porteføljeforvalteren.
− Hva som skjer i 2023, henger altså sammen med en større og mer langsiktig plan. Det vi har sett gjennom 2022, er at investorers risikovilje reduseres i takt med at rentene har gått opp. Framover venter vi større forskjeller mellom de selskapene som takler omslaget i økonomien godt og de som i mindre grad evner dette. Samtidig er verdsettelsesforskjellene mellom selskapene store, hvilket gir et godt grunnlag for at også 2023 kan gi selektive investorer gode avkastningsmuligheter, fortsetter hun.
[ − Tegn tyder på at vi får en «myk landing» ]
Effekten av «sorte svaner»
Hva som skjer med rentene, prisveksten og geopolitisk, er faktorer som vil prege markedet også i år.
− Dette er ting som de fleste er klar over. Det som virkelig kan påvirke markedet er overraskelsene – ting som kan skje og som vi ikke kjenner til ennå, såkalte «sorte svaner», sier Tvetenstrand, og fortsetter:
− De siste årene har vi blitt slått i bakken av en pandemi og krig i Europa. Det mangler ikke på eksempel på ting vi ikke kunne forutse. Nå er det spenning i Østen mellom Kina og Taiwan, og mye kan skje i utviklingen mellom Russland og Ukraina.
Forbrukerøkonomen legger til at det fortsatt er energikrise og vedvarende høyt inflasjonsnivå. Vi vet ikke hvordan de høyere rentene vil treffe bedriftene sammen med de høye produksjons- og fraktprisene. Det gjenstår å se om bedriftene fortsatt klarer å skyve kostnadene over på oss som sluttkunder, eller om de må nøye seg med lavere fortjeneste, ifølge henne.
[ TikTok-investorens beste sparetips ]
Fondsgrepet som gir deg mest for pengene
Dersom du skal starte med fondssparing i 2023, eller fortsette å spare i fond, funderer du kanskje på hvordan du bør oppføre deg i de urolige tidene vi fortsatt befinner oss i.
− Det viktigste du gjør er å komme i gang, samt velger hvor mye aksjer du skal ha i sparingen din. Over tid er det dette som avgjør hvor god avkastning du kan få. Enkelte år vil et fond gjøre det bra, det neste kan det være annerledes. Men holder du deg i aksjemarkedet, vil du over tid få en god avkastning i et bredt, globalt fond, sier Tvetenstrand.
Hun framholder at når du sparer i aksjer og fond, er det viktig å ha et langsiktig perspektiv, helt på fem til ti år eller mer. Du bør også ha en bufferkonto til uforutsette utgifter, slik at pengene du sparer i fond kan få stå i ro gjennom gode og dårlige tider.
− Husk at når det er nedgang på børsen, får du mer for pengene dersom du har en spareavtale der du sparer jevnt og trutt. Selv om du nå får mer renter på konto, har det historisk lønnet seg å spare i fond, avslutter Tvetenstrand.
