− Tegn tyder på at vi får en «myk landing»

Hvem: Benedicte Schilbred Fasmer (57)

Hva: Konsernsjef i Sparebank 1 SR-Bank

Hvorfor: Har nylig lagt fram 2022-resultatet for banken, som var rekordgodt, og har tidligere i år markert seg med å refse regjeringens næringspolitikk

I begynnelsen av februar kom nyheten om at SR-Bank leverte et rekordresultat for 2022. Hva synes du som konsernsjef om å levere slike resultater?

− Gode resultater er ingen selvfølge. Det som gleder meg aller mest, er at SR-Bank virkelig har klart å bli preferert av kundene og vokser, både i Rogaland og resten av Sør-Norge. Noe av det som gjør meg ekstra stolt, er at 568 millioner kroner av resultatet går til Sparebankstiftelsene SR-Bank og Kvinnherad, som gjennom sitt arbeid bidrar til bedre oppvekstvilkår og andre gode prosjekter i vår region.

Hvilken betydning har resultatet for banken og kundene?

− SR-Bank speiler utviklingen i næringslivet og husholdningene. Vi la fram resultatet i en periode med høye kostnader for husholdningene og press på lønnsomheten for bedriftene. Dette viser at kundene håndterer situasjonen godt. Samtidig er vi forberedt på de langsiktige effektene som kan komme framover, der enkelte kan få større utfordringer.

− Skal bedriftene utvikle seg og skape flere arbeidsplasser, trenger de finansiering. En bank som drives godt, har også evnen til å gi kraft til vekst og utvikling i næringslivet og kan, ikke minst, bidra til det grønne skiftet.

Som konsernsjef i landets nest største norskeide bank er du vitne til hvordan både næringslivet og privatpersoner påvirkes av tiden vi lever i, med høyere utgifter og økonomisk usikkerhet. Hvilke utfordringer næring og husholdningene møter er like?

− Både bedriftene og husholdningene merker de økte kostnadene. Det er utfordrende for begge kundegruppene. Vi snakker med flere kunder enn noen gang, og våre gode rådgivere bidrar med hjelp til økonomisk planlegging, både for folk og bedrifter, i en krevende tid. Vi ser heldigvis at næringslivet og husholdningene er flinke til å tilpasse seg endringene. Det gir meg tro på at vi også denne gang skal komme oss godt gjennom en krevende tid sammen.

Og hvilke utfordringer er ulike?

− De høyere energiprisene slår ulikt ut. Som privatpersoner får vi strømstøtte, mens bedrifter får minimalt. I forrige uke var jeg på Hadeland Glassverk, Norges eldste industribedrift. To ovner er stengt og 71 medarbeidere permittert grunnet strømprisene. Da er det et ekstra tankekors at det hadde vært billigere for samfunnet å dekke strømmen til bedriften enn det koster i arbeidsledighetstrygd for de som er permittert.

[ Tøft 2023, men med lyspunkt: − Aldri hatt så lave tall ]

Du har blitt mer politisk i dine uttalelser i år, for eksempel i forbindelse med årsmiddagstalen din. Hvorfor har du «tatt bladet fra munnen», som du tidligere har forklart RA?

− Jeg opplever at tillit er kanskje det viktigste konkurransefortrinnet Norge har. Jeg uttalte meg i høst kritisk til at rammebetingelsene for næringslivet ble endret over natten, og uten gode prosesser i forkant. Retorikken ble mer aggressiv. Bedriftseiere som skaper arbeidsplasser og sørger for bosetting og som er viktige for det norske velferdssystemet, ble stigmatisert med negativt fortegn. Det rokker ved fundamentet i trepartssamarbeidet og derfor vår konkurranseevne. Det valgte jeg å snakke om, for å understreke hvor viktig tilliten mellom partene er. Involvering, forutsigbarhet og tydelighet bygger tillit. Trepartssamarbeidet i Norge har vi all grunn til å være stolte av, og dette må vi bruke for alt det er verdt når vi skal gjøre endringer i rammebetingelsene.

Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du har talt næringspolitikken midt imot?

− Jeg har fått tilbakemeldinger fra folk og bedrifter som mener det var tøft, men også viktig at vi tok opp dette temaet foran kundene våre. Det å stå opp for næringslivet i Norge, mener jeg er en del av vårt samfunnsoppdrag. Så vil det alltid være noen som reagerer. Det har jeg forståelse for, for det er ikke alltid vi næringslivsledere tør å ta i vanskelige, politiske problemstillinger. Og alle er ikke enige i timing eller innhold i kritikken. Samtidig mener jeg det er sånn at når vi krever og ønsker tydelighet fra politisk ledelse, må også næringslivet tørre være tydelige og engasjerer oss i samfunnet på litt bredere basis.

Nå er vi godt i gang med 2023 – hvilke håp og ønsker har du til den økonomiske utviklingen framover?

− Tegn nå tyder på at vi kan få en såkalt «myk landing». Det håper jeg holder stikk. Krigen i Ukraina og de høye energiprisene har økt farten i utbyggingen av grønn energi. Vi må bidra til å holde tempoet på det grønne skiftet oppe. Vi må bygge mer grønn energi skal vi klare omstillingen i Norge. Det krever nok en gang modige politikere, forutsigbare rammebetingelser og tillit mellom partene. Kraftløftet haster!

[ Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen: − Putin er ikke den verste ]

Så noen faste spørsmål til slutt: Hvem er ditt forbilde?

− Jeg har aldri hatt helter på plakater på veggen, men jeg beundrer mange mennesker for forskjellige ting, og lar meg inspirere. Det kan være alt fra Stoltenberg og Zelensky som viser et lederskap og mot verden sårt trenger, til naboen min Pål som brenner for å få ungdommer på rett kjøl.

Hva gjør du når du skal koble av og samle energi?

− Jeg henter energi sammen med gode folk. En tur på ski, eller topptur opp Ulriken med familie eller gode venner, etterfulgt av en samtale rundt et godt måltid, er påfyll for meg.

Hvem ville du helt sittet fast i heisen med, og hvorfor?

− Aller helst min mann. Jeg ser ham for lite, han ville taklet min klaustrofobi og er utrolig morsom å tilbringe tid sammen med.

[ Christian Ringnes satser i Stavanger: − En by i stråleglans ]

[ Aksjene som «spruter over av cash» ]