Må helst klippe hår til hun er 74 år: − Lite realistisk

Å jobbe som frisør har vært en barndomsdrøm for Kine Mariana Soma. Nå er 21-åringen i sluttfasen av lærlingperioden sin hos Bryggen Frisør i Stavanger, og i juni skal hun etter planen ta svennebrev og være ferdig utdannet i drømmeyrket sitt.

− Det var lett for meg å velge å bli frisør. Jeg elsker å holde på med hår, sier Soma til Rogalands Avis.

− Kollegaene mine sier imidlertid at det er vanskelig å bli lenge i yrket, og det er mange eksempler på at frisører må omskolere seg. De fleste liker yrket, men huden deres tåler ikke farge og andre kjemikalier, eller de får vondt i skuldrene. Jeg håper dette ikke skjer meg, sier hun videre.

Må kanskje jobbe til hun er 74 år

Pensjonsreformen, som ble innført i 2011, endret hele pensjonssystemet vårt. Reformen går ut på at etter hvert som levealderen øker, må vi stå stadig lenger i jobb for å få en grei pensjon, uavhengig av yrke.

Dersom en frisør på 22 år, for eksempel, jobber i en salong med tariffavtale og avtalefestet pensjon (AFP) og ønsker 66 prosent av lønnen i pensjon, må vedkommende stå i jobb til hen er over 70 år. Har frisørsalongen ikke tariffavtale og AFP, må 22-åringen belage seg på å stå i jobb til hen er over 73 år for å få det samme.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet, forklarer nærmere:

− Hvor lenge en ung frisør må jobbe for å komme opp i 66 prosent av lønn i pensjon, er avhengig av folketrygd, tjenestepensjon og eventuell AFP. For å få folketrygd på nivå med det besteforeldrene fikk ved fylte 67 år, det vil si 1943-kullet, må en person født i 2001 jobbe til et sted mellom fylte 73 og 74 år. Tjener frisøren om lag 400.000 kroner årlig og bare har obligatorisk tjenestepensjon på to prosent av lønn, må hen jobbe til minst denne alderen for å ha en pensjon på 66 prosent, sier Fuglevaag til RA.

− Dersom en frisør skal ha mulighet til å slutte i arbeid litt tidligere, er det nødvendig med en tariffavtale og rett til AFP og/eller en tjenestepensjon med bedre sparing enn lovens minstenivå på to prosent. Verdien av tjenestepensjonen er imidlertid veldig avhengig av hvordan aksjemarkedene utvikler seg. Dette er den enkeltes risiko, men tallene over er beregnet ut fra en forventning om at framtiden blir sånn noenlunde lik det vi har sett historisk, fortsetter han.

[ Susanne (35) er en racer på fondssparing ]

− Lite realistisk

Vivian Jacobsen, leder i Frisørenes Fagforening, er tydelig på hva hun mener om at en frisør skal stå i dette yrket til hen er over 70 år:

− Det er lite realistisk, siden dette er et fysisk tungt yrke. Det at store deler av bransjen ikke fokuserer nok på HMS, gjør muligheten for en så lang karriere i faget enda mindre. Frisører ligger på eller opp mot toppen av flere tabeller fra Nav over sykefravær og oppbrukte sykepengerettigheter, først og fremst når det gjelder hudlidelser og muskel- og skjelettplager. Når det gjelder luftveislidelser ser tallene bedre ut enn de gjorde før, sier Jacobsen til RA.

Nav har tidligere publisert analyser om utviklingen for blant annet gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet, og på forespørsel fra RA har de oppdatert tallene derfra for å gi tall for gjennomsnittlig avgangsalder blant frisører. Om noen har hatt endelig avgang fra arbeidslivet, er ikke mulig å fastslå før det har gått noen år.

− Vi har definert avgang fra arbeidslivet som personer over 50 år som var i jobb i 2019, men som ikke var i jobb på noe tidspunkt i 2020 eller 2021. Gjennomsnittlig avgangsalder var, ut fra denne definisjonen, 60,9 år for frisører, mot 64,2 år i gjennomsnitt for alle yrker, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien, og legger til at det ikke var mulig for Nav å gi nyere tall enn fra 2019.

[ Frisørsalong tilbød gratis hårklipp ]

Langtidsfravær og tidlig frafall

Therese Nordberg Hanvold, avdelingsdirektør ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), bekrefter noe av det Jacobsen påpeker:

− Frisører har høy jobbtilfredshet. Sammen med toppledere, er frisører faktisk den yrkesgruppen som i høyest grad er fornøyd med jobben sin. Likevel har frisører mye langtidssykefravær og mange faller fra tidlig i karrieren. Om lag 30 prosent slutter i jobben i løpet av de fem første årene, og frafallet er ofte knyttet til arbeidsrelaterte helseplager som hud-, luftveis-, muskel- og skjelettplager, sier Hanvold til RA.

− Vi ser at frisører ligger høyest på en del statistikker, som oppbrukte sykepengerettigheter. Dette betyr at den sykmeldte ikke har kommet tilbake i jobb etter ett år, og oppbrukte sykepengerettigheter kan ofte være et varsel om at noen er på vei ut av arbeidslivet. Her topper frisører listen sammenlignet med andre yrkesgrupper med 28 per 1000 sysselsatte frisør, mot snittet på 15 per 1000 sysselsatte. Dette gjelder for alle diagnoser, utdyper hun.

Det er innen hudplager og eksem at er frisører den yrkesgruppen med mest oppbrukte sykepenger. 70 prosent av frisører har såkalt «vått arbeid», mot snittet på 19 prosent. Dette innebærer hyppig kontakt med vann i kombinasjon med såper, hårprodukter og andre kosmetiske produkter. Hyppig bruk av tette hansker kan også gi hudplager, som tørr og sprukket hud, eksem, ifølge Hanvold.

− Frisører rapporterer også om mye stående arbeid, og at de jobber med hendene over skulderhøyde, noe som er relatert til diverse plager. Så, frisører har altså kjemiske og ergonomiske/fysiske arbeidsutfordringer, oppsummerer Hanvold.

Hvor realistisk mener du det er at en frisør kan stå i dette yrket til hen er over 70 år?

− Det er ikke urealistisk at en frisør kan være i yrket til hen er passert 70 år hvis arbeidsmiljøet er godt og det gjøres forebyggende grep. Jeg vil likevel tro at frisører har stort frafall før pensjonsalder sammenlignet med andre yrker, nettopp grunnet plagene nevnt ovenfor, svarer Hanvold på dette, og legger til:

− Når det gjelder frafall og sykefravær blant frisører, vet vi at forhold på jobben er viktige. Frisører som sliter med astma, eksem, senebetennelse eller de som er gravide, har ofte behov for tilpasninger for å fungere i jobb. I små frisørsalonger med begrenset variasjon i oppgaver, kan være en utfordring å tilrettelegge for slike behov.

[ Bjørnar (26) gjør flere smarte gjelds- og sparegrep ]

− Spar på egen hånd

Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, har stor forståelse for at unge kan føle seg overrumplet over forskjellene som finnes i pensjonssystemet, og det er kanskje en mager trøst at det var verre før.

− Det viktigste rådet til unge arbeidstakere som ønsker å få en god pensjon, er å være i kontinuerlig arbeid hos en arbeidsgiver som har gode pensjonsordninger. Det vil bidra til mer utbetaling fra både arbeidsgivers pensjonsordning og folketrygden. Det nest viktigste er å skaffe seg en stilling med høy lønn. Vårt pensjonssystem er bygget opp slik at du får utbetalt som pensjonist i forhold til hva du har betalt inn som arbeidstaker, og hvor mye som betales inn bestemmes av hvor høy lønna er, sier Jensen til RA.

− Til sist råder jeg de som har grunn til å være bekymret for sin pensjon om spare på egen hånd. Det kan du gjøre direkte i fond eller i såkalt Individuell pensjonssparing (IPS). Sparer du i IPS, kan du få en liten reduksjon i skatten, men ulempen er at midlene er låst fram til pensjonsalder. Fordelen med å spare direkte i fond, og da fortrinnsvis i globale indeksfond, er at du kan få tilgang til pengene hvis noe skulle inntreffe før du blir pensjonist, råder Jensen videre.

For å få oversikt over pensjonen du kan forvente å få, logger du inn på www.norskpensjon.no eller på Din pensjon via www.nav.no. Der kan du se prognoser på hva hun vil få i pensjon, som er noe Jensen anbefaler alle å gjøre, uansett alder.

Fuglevaag i Fagforbundet anbefaler frisører å organisere seg, slå seg sammen med kolleger og kreve tariffavtaler − da kommer AFP på plass. De bør også prøve å ta opp behovet for å spare mer til tjenestepensjon lokalt, samt påse at det innbetales pensjon på all lønn, både fast og provisjonslønn.

− For å få et mest mulig skadefritt arbeidsliv, må frisørene tenke på HMS. De må sette seg inn i hva det innebærer å skulle stå oppreist det meste av arbeidsdagen, å være mye i kontakt med både vann og kjemikalier og å være i tett kontakt med mennesker hele dagen. Dette er selvsagt et arbeid som bør gjøres i fellesskap på arbeidsplassen, gjennom dialog mellom arbeidsgiver og ansatte, sier Jacobsen i Frisørenes Fagforening.

− Videre anbefaler vi at medlemmene våre som jobber i salonger med tariffavtale forhandler om bedre pensjonsbetingelser i de lokale lønnsforhandlingene. Det er selvsagt viktig for alle frisører å få tariffavtale der de jobber. På grunn av levealdersjusteringen i pensjonsreformen, er det nok også nødvendig å spare på egen hånd, tillegger hun.

Kine Mariana Soma hos Bryggen Frisør tenker ikke så mye på hvor lenge hun vil tåle å stå i frisørjobben sin ennå. Hun tar det som det kommer.

− Vi snakker heldigvis mye på jobb om hvordan vi skal stå når vi vasker og klipper hår, samt at vi bruker maskin i stedet for saks, for å forhindre vondter. I tillegg er det tema både på jobb og hjemme at det er lurt å spare til pensjon på egen hånd, så det gjør jeg. Jeg er god til å spare, og jeg klarte faktisk å betale lappen selv med lærlinglønnen min, sier Soma avslutningsvis.

[ Disse bransjene trenger folk nå ]

[ Kjøpte støl: − Kostet ikke mer enn ny bil ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen