Nusa-magi da Norge knuste Italia
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Nyheter
Politiet: Derfor er mannen i 50-årene siktet for Birgitte-drapet
Politiet har pågrepet og siktet en mann for drapet på Birgitte Tengs. Mannen er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen. Resultater fra DNA-undersøkelser gjør at politiet har valgt å sikte mannen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Politiet kalte fredag formiddag inn til pressekonferanse etter ny og oppsiktsvekkende utvikling i to av de mest omtalte, uløste drapssakene i Norge de siste 20-25 årene.
Foran et fulltallig pressekorps på Stavanger politistasjon på Lagårdsveien kunne politiinspektør Lars Ole Berge og politiinspektør Unni Byberg Malmin opplyse at i 50-årene som nå er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995 og samtidig mistenkt for drapet på Tina Jørgensen fem år senere, er bosatt på Haugalandet.
Han har vært del av politiets tidligere etterforskning av drapet på Birgitte Tengs, men har ikke tidligere vært siktet i saken.
– Onsdag denne uken pågrep politiet en mann, og siktet ham for drapet på Birgitte Tengs, sier politiinspektør Lars Ole Berge.
Mannen er bosatt på Haugalandet, men Berge opplyser at den siktede ble pågrepet på Sørlandet.
– Pågripelsen gikk rolig for seg, legger han til.
Mannen i 50-årene er avhørt, men har ikke erkjent straffeskyld, eller å ha hatt noe med drapet for øvrig å gjøre.
– Denne personen er det politiet tidligere har omtalt som en kandidat, og har vært avhørt som vitne i saken tidligere, sier Berge og legger til at den siktede er tidligere straffedømt.
DNA-resultater
Politiinspektør Berge er også klar på at nye resultater fra DNA-undersøkelser ligger bak gjennombruddet i etterforskningen.
– Den nåværende siktelsen bygger på resultater fra DNA-undersøkelser, men støttes også av andre opplysninger i saken, sier han.
Berge forteller at politiets arbeid i all hovedsak har dreid seg om disse DNA-undersøkelsene, og de er gjennomført ved rettsmedisinsk institutt i Østerrike.
DNA-undersøkelsene har vært særlig tidkrevende, men politiet ønsker ikke å gå inn på detaljer rundt dette nå, eller informere mer om detaljer resultatene utover at nye svar på DNA-prøver i Birgitte-saken i 2019 førte til en endring av etterforskningen.
Fra politiets ståsted er ikke dette en teknisk siktelse, vi mistenker ham for å ha begått denne handlingen.
Lars Ole Berge, politiinspektør
Politiinspektør Berge bekreftet videre at etterforskningen av de to drapssakene nå i praksis er slått sammen til en etterforskning, og at den nå siktede mannen har vært gjenstand for aktiv etterforskning siden DNA-resultatene kom i 2019 og kastet nytt lys over drapsetterforskningen.
Politiet understreker samtidig at saken etterforskes for fullt videre framover, både gjennom vitneavhør, teknisk og taktisk etterforskning.
Samtidig opplyser politiet at siktelsen mot mannen er tatt ut på bakgrunn av flere årsaker, ikke utelukkende for å beslaglegge mobil og gjennomføre ransakelser.
– Fra politiets ståsted er ikke dette en teknisk siktelse, vi mistenker ham for å ha begått denne handlingen. Nå skal vi etterforske saken for å belyse den i sin fulle bredde, sier Berge.
Politiet utelukket også at det er flere mistenkte i sakene per nå, og varslet at det ikke er ventet flere pågripelser.
Ny utvikling
Politiet varslet offentligheten om den nye utviklingen i begge de uløste drapssakene i en pressemelding fredag morgen.
Siktede ble, ifølge politiet, avhørt onsdag og torsdag.
– Vi kan ikke gå inn på hva han har sagt i avhør, men han har ikke erkjent drapet, opplyste politiadvokat Lars Ole Berge i en pressemelding fredag formiddag.
Politiet opplyser videre at de har gjennomført ransaking på flere adresser, og det er også gjennomført flere vitneavhør etter pågripelsen.
I januar 2016 svarte Kripos sin nyopprettede seksjon for kalde saker (Cold case) positivt på anmodningen fra politimesteren i Sør-Vest politidistrikt om å gjennomgå drapssaken fra 1995. I desember samme år la Kripos frem sin rapport, der de anbefalte politidistriktet å gjennomføre konkrete etterforskningsskritt. Den nye etterforskningen har blitt ledet av Sør-Vest politidistrikt fra Stavanger.
Samme mann mistenkt for Tina-drapet
Mannen som nå er siktet for drapet på Birgitte Tengs har også status som mistenkt for drapet på Tina Jørgensen. Hun var bosatt i Stavanger og ble funnet drept i en kum ved Bore kirke 26. oktober 2000.

Politiinspektør Unni Byberg Malmin fortalte under pressekonferansen at politiet har gjort en konkret vurdering av mistankegrunnlaget mot mannen, og mener at dette er riktig status på dette tidspunktet vurdert ut ifra saken.
– Mistenkte har vært i avhør og hatt anledning til å forklare seg om denne saken. Han stiller seg uforstående til at han har status som mistenkt i forbindelse med Tina-saken, sier hun.
Sør-Vest politidistrikt har en aktiv etterforskning i saken, etter gjennomgang og anbefaling fra Kripos sin seksjon for kalde saker.
– Det har vært to uavhengige etterforskninger av drapene på Birgitte Tengs og Tina Jørgensen. Det har likevel vært naturlig for politiet å se etter eventuelle sammenhenger. Mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs, var i Stavanger i tidsrommet da Tina Jørgensen forsvant. Dette sammenholdt med andre opplysninger i saken, gjør at han har fått status som mistenkt. Han er avhørt i saken og erkjenner ikke straffskyld, sier Byberg Malmin.
Varetektsfengsling i fire uker
Politiinspektør Lars Ole Berge forteller at det ikke er planlagt nye avhør av den siktede nå, men at dette blir vurdert fortløpende etterhvert som etterforskningen utvikler seg.
Den siktede mannen i 50-årene framstilles for varetektsfengsling i Sør-Rogaland tingrett, rettssted Sandnes fredag ettermiddag.
Årsaken for varetektsfengslingen er at politiet mener det foreligger fare for bevisforspillelse.
– Derfor vil siktede bli begjært fengslet i fire uker med alle restriksjoner, opplyser politiinspektør Lars Ole Berge.

Siktedes forsvarer: – Sjokkartet, uvirkelig og tungt
Mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen nekter for å han noe å gjøre med drapssakene.
Han ble pågrepet av politiet onsdag og begjært varetektsfengslet fredag etter to dager med avhør.
Stian Kristensen er oppnevnt som forsvarer for mannen i 50-årene som fredag ble koblet til de to sakene. Mannen er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995 og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.
Da RA snakket med Kristensen hadde han nettopp vært i kontakt med sin klient.
– Han sier at dette er sjokkartet, uvirkelig og blytungt, og han har det tøft og vanskelig. Han nekter for å ha noe med disse drapene å gjøre, og motsetter seg fenglsing, sier Kristensen til RA.
Kristensen viser til at drapene på Birgitte Tengs og Tina Jørgensen er to av norgeshistoriens mest omtalte drap, hvor det er foretatt en mengde etterforskning.
– Vi vil nå bruke tid på å gjennomgå dette etterforskningsmaterialet for å imøtegå det han nå er anklaget for, sier advokaten.