Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
«Bybevaring er byutvikling»
KRONIKK: For å bevare og videreutvikle identiteten vår trenger vi sterkere rammeverk. Vi må tenke estetisk, historisk og organisk, og utbyggere må spille på lag med byens tradisjon og byantikvaren, skriver forfatter Tore Renberg.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av: Tore Renberg, forfatter
Om kvelden 4. november 1684 var stallgutten til sokneprest Jens Godtzen i Stavanger uforsiktig med ilden. Flammene reiste seg og strekningen Stranden – Torget – Skagen tok fyr. Brannen herjet i den tette trehusbebyggelsen til morgenen kom, og en mengde pakkhus og sjøhus, samt 149 boliger, brant ned til grunnen. Kongsgård ble reddet med et nødskrik, Tollboden var tapt, og den vesle byen sto tilbake med omlag 200 boliger og en befolkning i akutt nød.
Dette var andre gang på et halvt århundre. De eldste i byen husket storbrannen i 1633, den som la den gamle middelalderbyen i aske, og de husket pesten som grasserte i 1618 og 1629. Ved inngangen til det attende århundret var Stavanger satt i kne, drøyt 1300 mennesker i en kriserammet by, den byen som en dag skulle bli din og min.
Når jeg trasker rundt i Stavanger, tenker jeg tenker ofte på dette barske momentet i vår historie. Stavanger var en ubetydelig plass på jord i 1684, byen var ikke bare rammet av tilbakeslaget brannen førte med seg, den hadde mistet status som bispesete til Kristiansand. Det skulle ta lang tid før det økonomiske oppsvinget kom som skapte grunnlaget for byen du og jeg lever i; da er vi kommet til 1800-tallet, til sildefisket, hermetikkindustrien og skipsfarten, en tid 1600-talls-mennesket ikke kunne ha noen forutsetning for å se for seg.
For meg er det ikke ønskelig å leve i Stavanger uten å være i nær forbindelse med fortiden. Etter krigen var Gamle Stavanger nær ved å bli jevnet med jorden, for de aller fleste et redselsfullt scenario. Hvis vi fjerner de identitetsbærende hjørnesteinene i byen, Domkirken, signalbyggene på Skjævelandsstykket, Trehusbyen; hvordan blir det mulig å forstå stedet vårt?
Relasjonen mellom oss og fortiden er skjør. Pleies den ikke, så forsvinner den. Av og til får jeg fornemmelsen av at en del utbyggere i etterkrigstiden har hatt en holdning som sier at forankring i tradisjon er en irrelevant størrelse. Når kommer denne følelsen? Den kommer når jeg passerer den gapende kjeften som ligger i Tanke Svilandsgate og forteller om disrespekt for byen vår. Den kommer når jeg passerer de minst vellykkede brutalistiske byggene i sentrum, de som ble reist like etter krigen, da tidsånden ropte «Bort med det gamle, inn med det nye». Den kommer når Bane NOR blir fornærma fordi de ikke får gjøre akkurat hva de vil på Jernbanetomten.
Satt opp mot dette historieløse tenkesettet, står et annet syn, hvor historisk bevissthet er en vesentlig del av identiteten. En måte å forstå oss selv på hvor vi ikke har noen naturgitt rett til å gjøre som vi ønsker bare vi eier en tomt, slik Kjell Madland gjør; ja, det er han som eier krateret i Tanke Svilandsgate.
Dette andre tenkesettet tar høyde for lange linjer. Det har som premiss at for å skape en by som er god å leve i, så må man forstå at bybevaring ikke er en museal krampetrekning fra fortidsromantiske drømmere som ikke forstår seg på næringsliv, men en progressiv og identitetsstyrkende del av byutvklingen.
For å drive en slik byutvikling, trengs en helhetlig tankegang. Stavanger må ha et sett av visjoner, et sterkt og lokalpatriotisk utviklingsmiljø som kombinerer byfornyelse og tradisjon, en kommune som stiller krav til utbyggere og samarbeider med dem om estetiske valg. For å få dette til er det avgjørende at Stavanger har en byantikvar med reell makt. Ved byantikvarens kontor i Bergen er det 12 ansatte, ved kontoret til Hanne Windsholt i Stavanger er det 2. Hennes avdeling, som er så viktig, må styrkes.
Vi har mange gode stemmer når det gjelder byutvikling. Vi har et levende miljø rundt Fargegata, Tou-området og Lervig, vi har kompetente og engasjerte enkeltaktører, som vakthunden Stian Robberstad, og vi har bevarings- og utviklingsbevisste politikere som på tvers av partipolitiske skillelinjer setter foten ned når varselslampene blinker. Likevel skjer det gang på gang; det får ligge et gapende hull i Tanke Svilandsgate.
Noe av det vakreste vi har er den nevnte nyrenessanse-kvartetten til arkitekt H.S. Eckhoff på Skjævelandsstykket, av flere kalt Stavangers Akropolis, også kjent på folkemunne som Kannikplatået. Like ovenfor Kannikbekken, på den naturlige høyden som skuer ut over byen vår fra nederst i Vålandsskråningen, fikk den unge arkitekten mot slutten av 1800-tallet vise sine oppsiktsvekkende talenter. Over en periode på 14 år, fra 1883 til 1897, ble fire ruvende teglbygninger tegnet og reist: Teateret, Turnhallen, Museet og Sykehuset. Det var en makeløs prestasjon, fire konsekvente bygg, tydelige, elskelige.
Eckhoffhøyden - som området kunne omdøpes til - tilhører den absolutte kjernen i by-identiteten vår. Høyden har i lang tid vært en uutnyttet perle. Det gir den et stort potensiale. I årenes løp er det mange som har kommet med innspill til dette stedet. Jeg mener det er på tide å se området under ett og vil få komme med en samlet visjon for Eckhoffhøyden i fire punkter:
1) Teateret/turnhallen. Byen har som ambisjon å få nytt teater. Det gamle er umoderne og til dels falleferdig. Jeg støtter de som argumenterer for å la det ligge ved foten av Eckhoffhøyden. Bevare det eksisterende utrykket og bygge videre på det.
2) Museet. Det er ironisk at dagens Stavangerinnbyggere ikke har sett hvordan deres eget museum ser ut. Det er skjult bak en kontorgang, eller «pennalet», som det kalles. Det må gis midler til riving og fornyelse, slik at du kan få se museet ditt slik Eckhoff tegnet det.
3) Det gamle sykehuset. Dette er kanskje byens flotteste bygg, toppet av gartnermester Poulsons imponerende park. Det huser i dag Fylkeskommunen. Oppe på Ullandhaug har vi et vitalt universitet. Vi har muligheten til å gi universitetsmiljøet et råflott utstillingsvindu i sentrum. Jeg vil ta til orde, slik jeg gjorde i en avisartikkel i Aftenbladet i juni 2002, for å legge et fakultet eller to til de gamle sykehuskorridorene. La oss binde UiS og byen tettere sammen, la oss få se studenter på gresset. Jeg føler meg sikker på at Dag Husebø og de andre søkerne til rektorstillingen ved UiS ser mulighetene dette gir for universitetet, slik både innbyggere og næringsliv ser mulighetene et rikt studentliv vil gi sentrum.
4) Innsynet. Slik vi ikke har sett vårt eget museum, har vi heller ikke sett fronten av det gamle sykehuset som vender mot byen. Når du kjører langs Kannikbekken, får du ikke øye på herligheten for bare trær. Dette er et ømtålig emne, ettersom de gamle trærne også ber om vårt vern, men jeg synes det ville være fornuftig å se på løsninger for å åpne opp området slik at Eckhoffhøyden blir synlig for folket.
Vi – folket – har eierskap til byen vår. Vi har retten, vi folket, til å stille krav til utbyggerne. De har plikt til å lytte til folket. Det skal være siste gang et krater får ligge og gape til oss, eller geipe, som det gjør i Tanke Svilandsgate. Det er klart utbyggere skal få bygge. Vi skal ønske Petter Smedvig og Bane NOR velkomne til å prege byen med attraktive løsninger som vil gjøre ettertiden stolte av dem, slik vi er stolte av Eckhoff.
For å bevare og videreutvikle identiteten vår trenger vi sterkere rammeverk. Vi må tenke estetisk, historisk og organisk, og utbyggere må spille på lag med byens tradisjon og byantikvaren.
Bybevaring er byutvikling. Skal vi være visjonære og starte med Eckhoffhøyden?
