Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Navn i Nyhetene
– Ny opplæringslov gir flere muligheter i livet
Navn i Nyhetene: Marianne Chesak (Ap), fylkesordfører i Rogaland, sier det er spesielt to endringer i ny opplæringslov som hun er veldig fornøyd med.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Marianne Chesak
Hva: Fylkesordfører i Rogaland
Hvorfor: Fredag ble forslag til ny opplæringslov er sendt til Stortinget.
– Hvordan vil du oppsummere endringene som er i forslaget til ny opplæringslov?
– Endringene i den nye opplæringsloven bygger på den visjonen vi har hatt i det politiske samarbeidet de siste sju årene, nettopp å jobbe for nullvisjonen mot frafall i skolen og at vi nå får mer statlig finansiering for tiltakene våre. Den nye opplæringsloven vil bidra til mer inkludering og forhindre utenforskap.
– Hva mener du selv er den mest positive endringen som er foreslått?
– Det er mange gode endringer i den nye opplæringsloven som vil ha stor betydning for våre barn og ungdommer, og det er særlig to endringer som jeg er veldig fornøyd med. Den første endringen er tidsbegrensningen som endelig fjernes, slik at unge voksne mellom 19 og 24 år skal ha rett til å ta videregående opplæring og skal slippe å vente til de er 24 år for denne rettigheten, slik det har vært fram til nå. Den andre positive endringen som jeg ønsker å trekke fram er rekvalifiseringsretten, som betyr at de som har studie- eller yrkeskompetanse fra før av, skal ha rett til fag- og yrkesopplæring om man ønsker det. Vi har et stort behov for flere fagarbeidere, og da vil rekvalifiseringsretten åpne opp for at flere som ønsker å ta fagbrev skal få det.
– Hvilke fordeler tenker du det vil ha å vedta en ny opplæringslov?
– Det er mange fordeler med at en ny opplæringslov blir vedtatt med de endringene som foreligger. Først og fremst er det en fordel for våre ungdommer som nå får flere rettigheter og muligheter i livet. Dette vil igjen være en stor fordel for oss som samfunn da en ny lov med nye rettigheter kan bidra til nullvisjonen mot frafall. For oss i Rogaland vil en ny opplæringslov sikre et større handlingsrom for hva vi kan gjøre, skape mer inkludering og redusere utenforskap.
– Hvorfor har det vært behov for å lage en ny opplæringslov?
– Nå er det 24 år siden sist opplæringslov var vedtatt, og det har vært store endringer i samfunnet og framtidens behov siden forrige vedtakelse. Samfunnet har et brennende behov for flere fagarbeidere, og da må loven samsvare med dagens og framtidens behov. Samtidig har ungdommene endret seg, både gjennom økende utenforskap og psykisk uhelse, som vi er nødt til å ta på alvor.
– Hvordan har arbeidet med den nye opplæringsloven vært?
– For oss i Rogaland har vi sendt inn våre innspill gjennom høringsprosessen, og for oss har det vært viktig å løfte fram tiltak som bygger på vår nullvisjon mot frafall. De siste sju årene har vi levert med politikk som vi vet virker, og som forhindrer frafall. Derfor er det fantastisk å se at den nye opplæringsloven bygger på tiltak som samsvarer med den visjonen vi har for våre ungdommer i Rogaland.
– Hvilke forventninger har du til behandlingen av forslaget på Stortinget?
– Jeg har en forventning om at denne opplæringsloven blir vedtatt, og om ikke enstemmig så forventer jeg et flertall med stor oppslutning.
– Hvilken bok har betydd mest for deg?
Boken «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman, som jeg leste for 10–12 år siden har hatt særlig stor betydning for meg i rollen som mor. Den omhandler hvordan det er ulike måter å uttrykke kjærlighet på. Ofte legger vi ikke merke til når vi mottar omsorg og kjærlighet, fordi vi har ulike kjærlighetsspråk og vi må være bevisst på dette for at de rundt oss oppfatter at de er elsket. Boken har gjort meg mer bevisst på dette.
– Hva gjør deg lykkelig?
– Det er mye som gjør meg lykkelig, men det er særlig tid med mine nærmeste. Ellers blir jeg lykkelig av en god økt med CrossFit og politiske gjennomslag.
– Hvem var din barndomshelt?
– Min barndomshelt var Kolbjørn Hauge, som var min lærer i førsteklasse ved Auglend skole. Han skrev både lærebøker og andre bøker, og viste en enorm raushet og kreativitet som hadde stor betydning for meg som elev.
– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Til tider misliker jeg det at jeg kan være ganske sta, men samtidig kan det også være en god egenskap. Det samme gjelder for så vidt det faktum at jeg an være ganske utålmodig.
– Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg skeier ut når jeg er med på trolljegerprøven eller når jeg klatrer i fjellet. Men også når jeg fråtser i god mat og drikke med gode venner sene kveldstimer.
– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for/ mot?
– Jeg elsker å gå i demonstrasjonstog for de sakene jeg tror på og for de verdiene jeg brenner for. Demonstrasjonstog er både engasjerende og samlende, som skaper et enormt engasjement for meg. Det er mange kamper som fortsatt må kjempes for, og det er mange tog som jeg kunne gått i, så det er vanskelig å velge ut kun en. Blant annet 8. mars tog og 1. mai tog, men også for klima, slutt på krigen i Ukraina og bekjempe utenforskap.
– Er det noe du angrer på?
– Jeg vil ikke si at jeg angrer på noe. Er mest opptatt av å ta lærdom når jeg ikke alltid har tatt den beste avgjørelsen. Jeg er bevisst på at jeg ikke vil at fortid skal styre framtiden.
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Akkurat nå er det statsminister Jonas Gahr Støre som jeg ville stått fast i heisen med, så kunne vi diskutert at forslaget for nytt inntektssystem for fylkeskommunene overhodet ikke kan vedtas.
