Ny opplæringslov: Dette betyr det for Rogaland

Fredag la kunnskapsministeren og regjeringen fram forslag til ny opplæringslov. Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til over 820 000 barn og unge.

Mange av reglene i dagens opplæringslov videreføres i den nye loven. I tillegg foreslås det nye regler og presiseringer. Se liste over de mest aktuelle endringene for Rogaland fylkeskommune nederst i saken.

Formålet med å lage en ny opplæringslov har vært å gjøre en grundig vurdering av hvordan opplæringssektoren bør styres og hvilke nasjonale regler det er behov for. I tillegg har det vært et mål å gjøre loven så tydelig og oversiktlig som mulig, sånn at alle kan forstå og finne fram i reglene. Det melder Rogaland Arbeiderparti i en pressemelding.

Dagens opplæringslov er 25 år gammel og har blitt endret nesten hvert år siden den ble vedtatt. Derfor har det vært behov for å gjøre en helhetlig gjennomgang av loven, ifølge pressemeldingen. Arbeidet har tatt flere år, og departementet har vurdert over tusen innspill, hatt innspillsmøter og dialog med både elever og andre sentrale aktører i sektor.

[ Derfor setter Rune Bjerga ned billettprisene ]

VGS-rett uten tidsbegrensning

– Vi har jobbet med denne saken lenge i Rogaland og planlagt for omstillingen som dette vil medføre. Fullføringsrett i videregående opplæring er en fantastisk mulighet for elevene. Dette betyr at det blir enklere for elevene våre å få fullført videregående opplæring, som er bedre tilrettelagt for den enkelte elev. Det betyr nå at ungdomsrettens tidsbegrensninger på tre års opplæring ikke lenger gjelder, men at retten til videregående utdanning nå blir uten tidsbegrensning, sier fylkesordfører Marianne Chesak i pressemeldingen.

Hun peker videre på at det er stor mangel på fagarbeidere og behovet vil øke framover.

– Derfor er rekvalifiseringsretten viktig. Det som er spesielt bra med endringene, når det kommer til fullføringsretten, er at det også gis muligheter til omvalg i videregående opplæring, som for eksempel å kunne ta en yrkesfaglig utdanning med fagbrev, selv om du tidligere har fullført videregående utdanning i studiespesialiserende retning. Forslaget vil bidra til at den enkelte får mulighet til å skaffe seg ny og oppdatert kompetanse som både tilfredsstiller samfunnets behov for arbeidskraft og som samsvarer mer med den enkeltes ønsker for arbeidslivet, forklarer Chesak.

– Disse endringene bidrar til at du gjennom ungdom- og tidlig voksenliv får flere muligheter til å fullføre utdanning og finne en retning som passer for deg, sier fylkesordføreren.

[ Pascal tilbake i Stavanger med pop-up butikk ]

600 millioner kroner

Rettighetsutvidelsene koster penger, dette skal finansieres ved at kommunesektoren kompenseres for økonomiske konsekvenser av ny opplæringslov. I 2023-budsjettet er det bevilget i underkant av 600 millioner kroner for å kompensere for endringer i lovforslaget, som gjør at forslagene med størst økonomiske konsekvenser allerede er finansiert, påpekes det i pressemeldingen.

Den nye loven er nå sendt til Stortinget som skal behandle forslaget. Den skal etter planen tre i kraft fra skolestart 2024. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til forskrifter til den nye loven. Forslag til forskrifter vil bli sendt på høring senere i 2023.

Flere av reglene i opplæringsloven gjelder også for skoler godkjent etter privatskoleloven. Privatskoleloven henviser på en rekke områder til regler i opplæringsloven eller har regler med tilsvarende ordlyd som i opplæringsloven. Som en følge av forslaget til ny opplæringslov har det derfor vært nødvendig å gjennomgå og gjøre endringer også i privatskoleloven, for å sikre at regler i privatskoleloven er i samsvar med de tilsvarende reglene i ny opplæringslov, ifølge pressemeldingen.

– Bra det kommer på plass

Kjartan Alexander Lunde, gruppeleder for Rogaland Venstre, sier til RA at Venstre hele tiden har vært opptatt av at det offentlige skal legge til rette for at alle skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring.

– Arbeidet som nå er på bordet er sluttføring av arbeidet som Venstre startet i den blågrønne regjeringen og som allerede har blitt vedtatt på Stortinget våren 2021. Nå blir selve lovarbeidet ferdigstilt. Det er veldig bra at det nå kommer på plass, sier Lunde.

– Med en utvidet rett til videregående opplæring må skolene ta mer ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå fag på første forsøk. Mange av elevene kunne ha fullført, hvis de hadde fått en ny sjanse og litt bedre tid, legger han til.

---

Fakta om ny opplæringslov

For Rogaland fylkeskommune er disse endringene de mest aktuelle:

Fullføringsreformen

• Det foreslås nye regler som skal bidra til at flere kan fullføre videregående opplæring og kvalifisere seg til arbeidslivet. Blant annet utvidede rettigheter til videregående opplæring, flere muligheter til omvalg, innføring av tiltak for å få til en bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående og å lovfeste at skolene skal følge opp elever med fravær. Videre foreslås det å innføre rett til yrkesfaglig rekvalifisering, og rådgivning for de som har læretid i bedrift.
• Det foreslås å utvide retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik at den gjelder helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette betyr at dagens tidsbegrensning i ungdomsretten på tre års opplæring ikke lenger vil gjelde. De som stryker på eksamen eller ikke består fag skal nå få muligheten til å få opplæring fram til de faktisk består videregående opplæring.
• Det foreslås å oppheve dagens tidsbegrensning på ett år for påbygging til generell studiekompetanse.
• I tillegg foreslås det å styrke retten til omvalg ved at man fram til 19 år får rett til ubegrenset antall omvalg. I dag er retten begrenset til ett omvalg.
• De mellom 19 og 24 år skal kunne velge om de vil ha opplæring organisert for ungdom eller voksne. I dag må man normalt vente til man er 24 år før man kan få videregående opplæring for voksne.
• Det foreslås å innføre en rett til yrkesfaglig rekvalifisering, som innebærer en rett til fag- og yrkesopplæring for personer som har studie- eller yrkeskompetanse fra før.

Overgang fra grunnskolen til videregående

• Det foreslås å innføre en plikt for fylkeskommunen til å sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til den videregående opplæringen. Den foreslåtte plikten samsvarer med dagens regler for overgang mellom barnehage og skole, som foreslås videreført i ny opplæringslov.
• Det foreslås å innføre en plikt for fylkeskommunen til å ha et opplæringstilbud i overgangen mellom grunnskolen og videregående, for elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Plikten er overordnet, og det er opp til fylkeskommunen hvordan tilbudet skal organiseres, hvilket innhold det skal ha og hvem som skal være i målgruppen.
• Det foreslås å utvide oppfølgingstjenestens målgruppe, ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare de opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.
• Det foreslås utvidede rettigheter for opplæring for voksne. I tillegg skal opplæring i moduler gjøre det enklere for flere å opparbeide seg en ny kompetanse eller fullføre noe de har startet på, men avbrutt tidligere.

Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

• Forslaget slår blant annet fast at det som hovedregel er lærere som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, og at lærerne må oppfylle kravene til kompetanse i undervisningsfaget. Forslaget åpner for at personer som har en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring.
• I forslaget til ny opplæringslov videreføres skolens plikt til å gi tilpasset opplæring (gjelder for alle elever). Plikten innebærer at både organiseringen av opplæringen, de pedagogiske metodene og progresjonen i opplæringen skal tilpasses at elevene har ulike evner og forutsetninger. Lovforslaget tydeliggjør hvordan skolen skal jobbe for å sikre at alle elever får tilfredsstillende utbytte av opplæringen
• I forslaget til ny opplæringslov videreføres dagens regler om at skolen skal sørge for intensiv opplæring for elever på 1. til 4. trinn som trenger det i lesing, skriving eller regning, raskt får intensiv opplæring. Reglene om intensiv opplæring er en del av den ordinære tilpassede opplæringen.
• Retten til spesialundervisning videreføres og deles opp i tre rettigheter: rett til individuelt tilrettelagt opplæring, rett til personlig assistanse og rett til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.
• Forslaget presiserer at PP-tjenesten skal bidra i skolens forebyggende arbeid for å gi elevene et inkluderende og godt tilrettelagt opplæringstilbud.
• Forslaget slår fast at det som hovedregel er lærere som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, og at lærerne må oppfylle kravene til kompetanse i undervisningsfaget. Dette er en videreføring av dagens regler, men det er nytt at det presiseres så tydelig i loven.
• Forslaget viderefører dagens mulighet til å gjøre unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom en konkret vurdering tilsier at dette er til elevens beste.
• Det er nytt i forslaget at det åpner for at personer som har en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring. Hvis dette vil gi eleven bedre opplæring, kan for eksempel en audiopedagog eller logoped kan gi den individuelt tilrettelagte opplæringen.
• Både lovforslaget og dagens opplæringslov er tydelig på at spesialundervisning skal gjennomføres i tråd med vedtaket og elevens individuelle opplæringsplan. Det er kommunen som har ansvaret for dette, og statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine.

---