21 år for Frosta-legen
Tidligere kommuneoverlege i Frosta, Arne Bye, er i Trøndelag tingrett dømt til fengsel i 21 år for voldtekter og misbruk av stillingen som lege.
Arne Bye ble også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt ble Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Rettssaken mot den tidligere kommuneoverlegen i Frosta ble avsluttet i begynnelsen av februar etter 16 uker. Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
Aktoratet la ned påstand om 21 års fengsel for Bye, mens forsvarer Per Ove Sørholt argumenterte for at straffen burde settes til mellom 17 og 18 års fengsel.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Leder
Svaret? Vaksiner
Hotell- og utelivsansatte sendes ut i permittering, og fremdeles er det mange uvaksinerte som mener korona ikke gjelder dem.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen og raseriet i hotell- og utelivsbedriftene og kulturlivet – bransjer som lever av å la folk møte hverandre fysisk. Mange flinke kokker og servitører har forlatt en usikker bransje, eller rett og slett reist hjem til sine respektive hjemland. Denne høsten er blitt brukt til gjenåpning og nyrekruttering – helt til gitteret gikk ned igjen.
Smitteverntiltakene i form av stengt alkoholservering er ansett som forholdsmessig for å unngå for mange fysiske møter, som igjen baserer seg på at vi ennå ikke vet nok om omikron-varianten. Omikron er mer smittsom enn delta, den er trolig mindre farlig, men før helsemyndighetene er sikre iverksettes de strengeste tiltakene Norge har sett siden mars 2020. Risikoen for at helsevesenet knekker sammen med 50 til 200 innleggelser hver dag, kan ingen ansvarlig politiker ta.
Statsminister Jonas Gahr Støre var rask med å nevne det viktigste tiltaket av alle på pressekonferansen mandag kveld, og det er vaksine. Forsvaret og apotekene skal hjelpe til med vaksinering i kommunene, intervallet mellom andre og tredje dose er redusert til 4,5 måneder og det sendes ut flere vaksiner slik at alle over 45 år kan få det tredje stikket innen utgangen av januar.
Det er ingen vaksinetvang i et liberalt samfunn som Norge, og det vil alltid være personer som av medisinske årsaker verken kan eller bør vaksinere seg. Å beskytte denne gruppen er en grunn i seg selv til at vi som kan vaksinere oss vaksinerer oss, men fremdeles er det uforståelig mange som lar være. Med 70,2 prosent fullvaksinerte (over 12 år) i Stavanger, 67,7 prosent i Sandnes og 69 prosent i Rogaland under ett, går det fremdeles tusenvis der ute som er uvaksinerte. 15.000 mellom 40 og 65 år har ikke tatt vaksinen, 30.000, mellom 18 og 40 i Helse Stavangers nedslagsområde på 370.000 innbyggere er ifølge Aftenbladet uvaksinerte. Til samme avis legger smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe ett av de sentrale antivaksine-argumentene dødt. – Hadde vaksinen vært farlig, hadde vi visst det nå, sier Kleppe.
Det mye brukte «jeg er ung og frisk-argumentet» er heller ikke holdbart. Unge personer uten underliggende sykdommer kan også bli alvorlig syke av korona, og det er en kjensgjerning at uvaksinerte er større smittespredere enn de vaksinerte. Å komme i kontakt med de uvaksinerte må være en av kommunenes viktigste oppgaver framover. Om det er enkelte innvandrergrupper som peker seg ut fordi de ikke er godt nok informerte eller er opphengt i konspirasjonsteorier, må kommunene sørge for å komme i tett kontakt, gjerne via helsepersonell som har tillit gjennom kjennskap til språk og kultur.
