Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Sikkerhetspolitikk for vår tid
Fredag 24. februar i år var det ett år siden invasjonen av Ukraina startet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Sjokkfølelsen de fleste av oss våknet til den morgenen har jeg tenkt på mange ganger siden. Redselen for hva dette kan føre til. Hvor mange ukrainere vil dø og lide? Vil krigen komme hit? Vil Putin vinne? Vil han invadere andre europeiske land?
Krigen herjer med all sin gru og brutalitet. Mens menn drepes på slagmarkene, flykter eldre, kvinner og barn. Det er kommet titusenvis av flyktninger til Norge, og hundrevis til Stavanger.
Debatten om våpendonasjoner til Ukraina har blusset opp igjen, som følge av en debatt i Rødt. De skal på sitt landsmøte diskutere om partiet skal snu og støtte våpendonasjoner til Ukraina, eller fortsette å være mot. Rødt trenger ikke råd fra meg, men vi hadde samme diskusjonen i SV for litt over et år siden. Jeg mente da og mener nå at våpendonasjoner utvilsomt er det riktige å gjøre. Det er det flere grunner til.
Den første og viktigste er at Ukraina må vinne krigen. Både for deres egen del, men også for alle andre lands del. Det vil være farlig om land som Russland, og etterhvert Kina, ser at de kan invadere mindre land uten at det fører til motstand. Hvis Ukraina skal ha sjans til å vinne krigen, så er våpen, militært utstyr og beskyttelsesutstyr av avgjørende betydning. Å la være å sende våpen er også et valg. Et valg som får konsekvenser og som ville gitt russisk seier som resultat.
En del av motstanderne av å sende våpen har argumentert med at det forlenger krigen. Det har de rett i. Alternativet er jo at krigen tar slutt fordi Russland vinner. Mitt andre argument for å støtte våpendonasjoner er prinsippet om at alle suverene land har rett til å forsvare seg mot invasjon etter Folkeretten. Hvis vi anerkjenner denne retten så bør vi også bidra til at det er mulig. Ukraina er et mindre land enn Russland og har i utgangspunktet mindre forsvarsevne. Allikevel har de klart å holde sterk stand - mer enn de fleste av oss nok trodde når russiske tanks rullet inn i ukrainske byer.
Krig var for de fleste av oss noe som for egen del enten hører fortida til eller skjer i land på andre kontinenter. Jeg har besøkt Sarajevo, som er et av få europeiske land som har opplevd krig i min levetid. Da jeg besøkte Bosnia-Hercegovina for ti år siden kunne man fremdeles se kulehullene i veggene. Deler av landet var da fremdeles minelagt og krigen preget fortsatt en del av menneskene jeg snakket med. Det føltes allikevel veldig langt borte.
Det er et privilegium å kunne forholde seg teoretisk til krig. Men det er også farlig. Det kan gjøre oss sløve. Vi kan ikke lenger tenke at sikkerhet er noe vi kan ta for gitt. Det har året vi har lagt bak oss vist med all tydelighet. Det er to grøfter å gå i, og jeg mener vi må unngå begge.
Den første er å tro at vi kan klare oss alene. Det er jeg overbevist om at vi ikke kan. Få mener dette, men vi må erkjenne at et lite land med store ressurser langt mot nord, som attpåtil grenser mot Russland, er avhengig av samarbeid med andre. Det har også SV alltid ment, men partiet mitt har ment at det beste er et nordisk forsvarssamarbeid. Det standpunktet er i ferd med å endres. Årsaken er rett og slett at Sverige og Finland nå søker seg inn i NATO. Norge har, med bredt flertall, akseptert søknaden fra begge våre naboland. Det gir oss mulighet for å samle de nordiske landene innenfor samme forsvarsallianse. Det vil være klokt å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet innenfor rammen av NATO.
Den andre grøften vi må unngå å gå i er at vi skal gjøre oss helt avhengige av USA. Det Amerika som vi har sett de siste årene har vist oss et land der demokratiet smuldrer opp og der høyrefascistiske krefter har hatt og kan få avgjørende innflytelse, både på Det hvite hus og andre maktbaser i landet. I det republikanske partiet er det en økende motstand mot å bistå Ukraina. Å belage Norges trygghet på et land som om kort tid igjen kan ha Donald Trump som president er risikabelt. I tillegg har USA ved flere anledninger vært drivkraften bak invasjoner, enten i Irak, Afghanistan eller Libya, og bidratt til store lidelser for sivilbefolkninger og langvarige kriger uten gode løsninger i sikte.
SV har en stolt tradisjon for å stå for en tredje vei i utenrikspolitikken: kritisk mot invasjoner fra land både i øst og vest, og prinsippiell i tilnærmingen til krig og konflikt. Dette arbeidet vil SV videreføre, men uten mål om at Norge skal meldes ut av NATO.
På vårt landsmøte i mars skal nemlig SVs sikkerhetspolitikk drøftes og vedtas. Avtroppende og påtroppende partiledere og et flertall i både sentralstyret og landsstyret har laget et forslag til hvordan partiets sikkerhetspolitikk skal være. Det skal landsmøtet ta stilling til. Jeg er godt fornøyd med det forslaget som ligger til behandling. Det gir SV en god orientering i den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i.
Å få en liten datter få måneder etter krigens utbrudd har ikke gjort bekymringene mine mindre. Jeg er urolig for den verdenen hun skal vokse opp i. Som så mange andre vil vi bare leve et trygt og vanlig liv, der krig ikke er noe vi skal bekymre oss for. Men slik er det dessverre ikke. Og da trengs allianser som kan trygge oss. Vi kan ikke endelig vite om USA kommer oss til unnsetning om krigen kommer hit før det eventuelt skjer, men står vi utenfor er vi helt garantert å måtte klare oss selv. Det er ikke en situasjon jeg ønsker.
Rogaland SVs årsmøte vedtok en uttalelse som slo fast at “Innad i NATO må Norge gå inn for at Nato skal være en ren forsvarsallianse. Særlig vil SV fortsette å legge vekt på:
a) At Out of area-konseptet avvikles, så Nato ikke kan operere utenfor eget område, b) At atomvåpenstrategien til Nato legges bort, og c) At Nato ikke skal involvere seg politisk på USAs vegne i konflikter i andre deler av verden, for eksempel ved å blandes inn i den spente situasjonen i Øst-Asia.” Vi vil ikke ha en allianse som bidrar til krig og konflikt, men som arbeider for å unngå det. Som ikke har andre formål enn å beskytte hverandre om et land invaderes.
SV har i flere år foreslått å styrke det norske forsvaret gjennom våre alternative statsbudsjett. At vi ruster opp også egen forsvarsevne er viktig. Det betyr at vårt forsvar må ha tilstrekkelig med både personell og militært utstyr.
SVs debatt om vår sikkerhetspolitikk har vært nødvendig. Men nå må andre partier se på sin egen sikkerhetspolitikk. Hvordan vil det stå seg om den politiske situasjonen i USA endres kraftig? Om kuppmakerne fra 6. januar kommer tilbake til det ovale kontor i Pennsylvania avenue? Hvor trygge er vi da?
At NATO-medlemskap skal være det eneste svaret på spørsmål om sikkerhetspolitikk er ikke godt nok. Vi må ha en retning for NATO som er annerledes enn den er i dag, særlig knyttet til atomvåpen. Her må de andre partiene på Stortinget begynne med seg selv.
Måten Tyrkia nå presser Sverige er også et bekymringsfullt trekk ved NATO av i dag. Det er flere av NATOs medlemsland som beveger seg i en retning vi bør uroe oss for.
Fremover må det bli mer diskusjon om sikkerhetspolitikk, ikke mindre. Sikkerhetspolitikk kan heller ikke alene handle om våpen og militær, men også sivil beredskap: at vi er selvforsynte på mat, har energi nok til eget land og at viktig infrastruktur som strøm og vann er sikret mot sabotasje. NATO-medlemskap kan gi oss trygghet, men det alene sikrer ikke innbyggerne nok mat, elektrisitet og drikkevann. Det må vi ta ansvar for selv.
