Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Er du feminist?
Mitt grunnsyn er at alle mennesker, helt uavhengig av andre kvaliteter, har like høy verdi uansett. Det er et godt sted å starte om man vil lede an for en inkluderende feminisme.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det er noen år siden sist vi kunne gå i demonstrasjonstog på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, men om en uke går feminister av alle kjønn i tog i Stavanger og mange byer verden over. Men du som leser dette, er du feminist?
I ordboken står det at feminist er en «person som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring». Det er kanskje litt strengt, spør du meg, for det er jo mange som støtter likestilling og kvinnefrigjøring, men som ikke arbeider så aktivt for det. Jeg er kanskje litt mer liberal og tenker at det må holde at man støtter likestilling og frigjøring.
Feminisme defineres ulikt basert på hvor folk står politisk for øvrig, og den har ulike retninger. Vi har den radikalfeministiske tradisjonen, som tradisjonelt rommer den politiske venstresiden, og den mer liberalfeministiske retninger, som borgerlige og liberale personer i større grad slutter seg til. De bygger på et noe ulikt idésyn, men har et ganske likt mål, nemlig likestilling.
Forskjellene mellom kvinner og menn er fortsatt store, og parallelt med dette vokser det fram en stadig større bevissthet om at ikke alle definerer seg som `kvinne´ eller `mann´. Dette skaper debatt, også innad i feministiske miljøer. Frontene framstår for meg som veldig steile, der radikalfeminister som jeg ofte er enig med har en veldig hard og uforsonlig tone mot transpersoner som rettmessig kjemper for sine rettigheter.
Når jeg skriver dette, så oppleves det som et debattmessig minefelt å bevege seg inn på. Allikevel gjør jeg et forsøk, fordi jeg tenker vi har behov for å drøfte dette litt mer i det offentlige rom.
Feminisme defineres ulikt basert på hvor folk står politisk for øvrig, og den har ulike retninger.
Vi som samfunn må greie å ha en frigjøringskamp som fortsetter for kvinner, men som ikke stanser der. Selv om verden det siste århundret har gjort kvantesprang for likestilling, så er fortsatt makt og trygghet ujevnt fordelt mellom kvinner og menn. Gjennom de siste tiårene har frigjøringskampen kommet mye lengre når det gjelder homofile, lesbiske og bifile, selv om kampen ikke er vunnet og det stadig står nye slag om vunnet territorium. Nå står kampen også tydelig for de menneskene som definerer seg utenfor den biologiske kjønnsrammen.
De fleste kan sannsynligvis enes om at vi har to biologiske kjønn, mann og kvinne. Samtidig er det behov for at samfunnet og enkeltindivider anerkjenner og respekterer at kjønnsidentitet gir rom for å definere seg utenfor kategoriene `kvinne´ eller `mann´. SV tar til orde for at Norge gjennom lovverket åpner for en tredje, juridisk kjønnskategori. Det vil bety at folk som verken definerer seg som mann eller kvinne kan stå som X i passet, der det ellers står M for mann eller K for kvinne.
Dem radikale feminismens analyse har basert seg på at vi lever i et patriarkat (mannsstyrt samfunn) og at dette undertrykker kvinner. Dette systemet ønsker radikale feminister å avskaffe, og heller ha et likestilt samfunn. Samtidig vet vi at statistikken for transpersoner er veldig dyster.
Det svenske Karolinska institutet gjennomførte for noen år siden en undersøkelse av transpersoner i Norden. Av dem som deltok i undersøkelsen har en av tre forsøkt å ta sitt eget liv, 36 % har alvorlig vurdert selvmord i løpet av det siste året, et stort flertall av dem unngår aktiviteter i frykt for diskriminering, 20 % av dem er utsatt for vold på grunn av sin transidentitet. Dette er en så dyster og alvorlig lesning at gode feminister ikke kan snu ryggen til og lukke øynene.
Noen vil helt sikkert mene at jeg som mann ikke bør mene for sterkt om feminisme og frigjøringskamp.
Når tallene taler sitt klare språk, og vi kan dokumentere systematisk undertrykking av transpersoner, så er det underlig om systemkritiske feminister ikke anvender de samme analyseverktøyene som de bruker på undertrykkelsen de selv utsettes for også når det gjelder transpersoner. Det vil jeg utfordre dem til å gjøre.
At enkelte kvinnelige feminister står fremst i kampen mot frigjøring for transpersoner, er like skadelig som de menn som stritter mot likestilling og kvinnefrigjøring. De mennene – eller gubbene – levnes neppe mye ære blant radikale feminister. Med rette. Men vil historien levne ære til de feministene som tok kampen mot rettigheter og likestilling for transpersoner? Det vil tiden vise. Uansett er det ikke for sent å havne på rett side av rettferdighetshistorien.
Noen vil helt sikkert mene at jeg som mann ikke bør mene for sterkt om feminisme og frigjøringskamp. Det kan hende at jeg ikke ser egne privilegier tydelig nok og har blindsoner i debatten. Men det gjelder vel i så fall bare ikke meg? Denne kronikken er et forsøk på å vennlig utfordre feminister jeg har stor respekt for og ofte lytter til. Det er skrevet med gode intensjoner og uten baktanke.
Mange ganger har folk stilt meg spørsmålet «Er du feminist?». Ja, det er jeg. Derfor vil jeg stå opp mot diskriminering og undertrykking av transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet utenfor de biologiske kategoriene mann og kvinne, like sterkt som jeg vil stå opp mot diskriminering og undertrykking av biologiske kvinner. Det vil jeg også oppfordre andre gode feminister til å gjøre. For under alt dette med kjønn, kjønnsidentitet og seksuelle orienteringer, så er vi mennesker. Mitt grunnsyn er at alle mennesker, helt uavhengig av andre kvaliteter, har like høy verdi uansett. Det er et godt sted å starte om man vil lede an for en inkluderende feminisme.
God kampdag 8. mars, alle sammen!
