Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Unødig polarisering
DEBATT: Den enorme idrettssatsingen de siste tiårene er en følge av politisk konsensus, skriver Per A. Thorbjørnsen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Skrevet av: Per A. Thorbjørnsen, folkevalgt 1983–2019 Stavanger Bystyre
Det føltes ikke bare som om jeg satt kaffen i halsen da jeg leste RA-kronikken 20. desember «Idrettsbyen Stavanger styrkes kraftig», nei, det var som om hele kaffeplantasjen kom deisende i hodet. Det er skremmende hvor upresis og villedende historiefortellingen til de ledende politikerne i Stavanger Arbeiderparti er.
En ting som bare får være er at de kaller det «en kraftig satsing» å legge et nytt kunstgressdekke, en ny e-sportssatsing, at man «jobber for et nytt vannsportanlegg», og at de kutter i driftsstøtten til både Idrettsrådet og idrettslagene. At de kutter mindre enn kommunedirektøren hjelper ikke. Kutt er fortsatt kutt.
En annen ting er Arbeiderpartiets idé om å omorganisere tilskuddet til idrettslag og idrettsorganisasjoner. I forslaget de la fram med flertallspartiene i formannskapet skrev de «fra 2022 utbetales tilskuddene som i dag deles mellom idrettslag og idrettsråd, direkte til idrettslagene». Etter den massive kritikken som kom fra idretten selv, gikk flertallet med på å endre vedtaket sitt i kommunestyret. Nå heter det at «samarbeidspartiene er opptatt av at det er idrettslagene, også gjennom sine lovfestede organ, som skal bestemme hvordan kommunens årlige tilskudd til idrett for barn og unge best kan ivaretas». Det er bare å undres over hvorfor ikke dialog var viktig tidligere i prosessen.
En tredje ting som bare får være er kronikkens utgangspunkt «mindretallet konstruerer en forestilling om at Stavanger har fått et idrettsfiendtlig politisk flertall» og at flertallspartiene svarer med «lenger fra sannheten er det ikke mulig å komme». Høyst sannsynlig er begge deler helt feil. Men det får så være.
For tilbake til kaffen. Der artikkelforfatterne fra Arbeiderpartiet, Dag Mossige og Øyvind Jacobsen bommer så ettertrykkelig at det nærmest gjør vondt, er utsagnet «Derfor synes vi også det er bra med økt politisk debatt og engasjement rundt idrettspolitikk i Stavanger. I altfor mange år har idrettspolitikk vært en parentes i det politiske liv».
Setningen kommer ut av ingenting, ikke noen form for dokumentasjon eller nærmere redegjørelse, bare «I altfor mange år har idrettspolitikk vært en parentes i det politiske liv». En parentes? Det kan ikke leses på en annen måte enn at det menes at idrettspolitikk har vært noe underordnet, noe mindre viktig, noe politikere ikke har vært opptatt av de siste periodene.
LES KRONIKKEN HER: Idrettsbyen Stavanger styrkes kraftig
Hvordan er det mulig å hevde dette? Hva vil samarbeidspartiene (Ap, FNB, Rødt, MDG, SV og Sp) fortelle leseren? Jeg kan ikke skjønne annet en at det er et bevisst forsøk på å skade de tidligere flertallspartiene (H, Frp, V, KrF, Sp og Pp). Dette famøse utsagnet er på minst fem områder totalt feil:
1. Det har vært en formidabel satsing på interkommunale idrettsanlegg de siste ti årene. Sørmarka Arena, Randaberg Arena, Sandneshallen og Sola Arena utgjør nærmere 50.000 kvm idrettsflate. Inklusivt infrastrukturtiltak har dette vært en milliardsatsing. Stavanger tar selvsagt største del av kapitalkostnader og driftstilskudd som største kommune. Folkehallene har vært en suksess, og kommunene har møtt honnør for denne satsingen både av departement, idrettsforbundet og andre kommuner. Kan dette interkommunale arbeidet kalles en idrettspolitisk parentes i det politisk liv?
2. Stavanger har satset stort på svømmeanlegg de siste årene. Det er totalt brukt nærmere 500 millioner kroner brutto. Vi har fått 25-metersbasseng i Kvernevik og på Hundvåg. Stavanger svømmehall er rehabilitert etter alle kunstens regler, vi har fått svømmeanlegget Gamlingen og det er brukt store midler på rehabilitering av Tastahallen. Kan denne satsingen på svømmeanlegg kalles en idrettspolitisk parentes i det politiske liv?
3. Det har vært bygget en rekke andre anlegg i kommunal regi og i samarbeid med private og stiftelser, for om lag en halv milliard kroner. Skateanlegget på Tasta ble bygget i to omganger, det har vært bygget en rekke kunstgressbaner, de to siste er på Kvalaberg og Vassøy. Det har vært bygget nye ishaller på Tjensvoll og Siddshallen er rehabilitert i nært samarbeide med Stiftelsen Stavanger Ishall. Stavanger kjøpte istid i DNB Arena av Oilers, uten dette kjøpet er det ikke sikkert arenaen hadde blitt en realitet. Det har vært bygget ny dobbel håndballbane på Hinna. I sum utgjør dette nye 500 millioner kroner brutto. Kan denne storsatsingen kalles en idrettspolitisk parentes i det politiske liv?
4. Det ble så seint som i mai 2019 vedtatt en ny Fagplan for idrett 2019–2034. Jeg fulgte arbeidet på nært hold. Jeg registrerte stort engasjement fra våre folkevalgte i kommunalstyret kultur og idrett (KKI) i forrige periode. Jeg registrerte elleve representanter, med leder Annamaria Gutierrez (V) i spissen, som med stort engasjement mente at idrettspolitikk er viktig for byen. Så fikk vi også en egen fagplan som ble tverrpolitisk vedtatt og som blir en stor økonomisk utfordring å følge opp. Planen koster flesk, det er bare å satse. Jeg vil også nevne at kommunalstyret for miljø og utbygging i forrige periode hadde et stort idrettspolitisk engasjement, ikke minst i tilrettelegging av turstier, Sørmarka idrettspark og Lassa idrettspark. På Lassa ble det vedtatt både kunstgressbaner, tilrettelegging av egen rugbybane og cricketbane. Kan dette politiske engasjementet kalles en idrettspolitisk parentes?
5. Jeg opplevde også god dialog med Idrettsrådet og idrettslag i byen. Det var kort vei fra råd og lag til det politiske miljø, fra ordfører og utvalgsleder til enkeltrepresentanter. Jeg tror at Viking AS opplevde imøtekommenhet og vilje til gode løsninger når laget strevde som mest med økonomien for noen år siden. KKI hadde regelmessige møter med Idrettsrådet og det var alltid en åpen dør både til leder Annamaria Gutierrez og nestleder Bjarne Kvadsheim og de øvrige medlemmene. Ganske enkelt fordi vi ønsket å ha fortsatt status som idrettsbyen, for at vi visste at anlegg er viktig for folkehelsen, at anlegg er avgjørende for både bredde- og elitesatsing. Den interessen og viljen, kan den kalles en idrettspolitisk parentes?
I sum gir dette et rungende nei. Idrettspolitikk har så åpenbart vært alt annet enn en parentes i det politiske liv. Det har vært politisk velvilje til å satse stort på idretten i Stavanger. Vi har klart å opprettholde både Stavanger og regionen som idrettsbyen/ idrettsregionen. Det har kostet, men det har vært godt anvendte kroner og øre. Det er bare så inderlig trist at ledende politikere fra dagens flertall kaller dette en parentes!
Selvsagt er ikke kommunen/regionen i mål, selvsagt skal Idrettsråd og idrettslag være utålmodige slik at fagplanen realiseres. Jeg vil også hevde at selv om det i forrige periode var H, Frp, V, KrF, Sp og Pp som formelt vedtok idrettsbudsjettene, opplevde jeg i stor, stor grad et tverrpolitisk engasjement, og ikke minst var Arbeiderpartiet enige i det aller, aller meste. Den enorme idrettssatsingen de siste tiårene er som en følge av at formannskapsmodellen virker på sitt vakreste med politisk konsensus. Vi har stått sammen om denne satsingen. Derfor er den polariseringen som Mossige og Jacobsen legger opp til, ikke bare unødvendig, men ødeleggende for utviklingen, ikke kun for idretten, men for hele byen. Stopp mens leken er god.
