Debatt

Elefanten i byrommet

Kronikk: Bussveien er akkurat det Stavanger-regionen behøver, skriver Anders Fjelland Bentsen.

Foto: Roy Storvik
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikk av Anders Fjelland Bentsen, listekandidat nr 10, Stavanger Arbeiderparti

Som transportløsning er bussveien akkurat det Stavangerregionen behøver. Som byrom trenger den til store forbedringer. Vi må sørge for at kollektivtraseen blir en pulserende åre og ikke et åpent sår i bybåndet. Da må vi fortette med høyere kvalitet enn i dag.

Å skjelle ut bussveien er en yndet øvelse blant politikere som bare vil ha bil. Men det er ingen holdbar løsning for hverken folk eller miljø å la trafikken stå som en lang stang jern fra Kannik til Forus. Og skal bussen fram, nytter det ikke at den står i samme kø som bilene. Bussveien er et ambisiøst prosjekt, som når den er ferdigstilt med nye busser vil gi et nær forsinkelsesfritt, svært behagelig og reelt reisealternativ. Som en bybane, men med en større fleksibilitet og rekkevidde, og til en lavere totalpris. Bussveien er ikke galimatias, men en fremtidsrettet transportløsning for byens behov. Utfordringen vi må løse er å integrere den bedre i bymiljøet.

Bussveien blir kommunens desidert største sammenhengende byrom. Endeløse brunbeisede støyskjermer og en veibredde av en annen verden. Alt godt innenfor veiingeniørens beregninger og manualer, men langt utenfor et sted som føles godt å ferdes i. Murene langs deler av strekket kan gjøre selv en amerikansk president misunnelig. En monoton tunnel av plank. Gjennom hull i gjerdet smetter det raske skikkelser. Føler du deg trygg her på kveldstid?

Hadde ikke stoppestedene blitt annonsert, ville det ikke vært lett vite hvor man befinner seg. Stedsidentiteten er fraværende langs bussveien. En klar utfordring for byens kreative hoder å adressere. Kanskje kan vi begynne med beplantingen? Mens Oslo har bygget et urbant arboret langs Bjørvikas nye hovedgate, har Stavanger åpenbart fått kvantumsrabatt på underdimensjonerte lønnetrær til sin bussvei. Variasjon hadde lønnet seg mer.

FN peker på mer kompakte byer som et av de viktigste tiltakene for å møte klimautfordringene. I Stavanger betyr dette blant annet at vi må fortette langs kollektivaksene. Men skal fortettingen bli vellykket, må vi fortette med vett. Vil vi at folk skal bo langs bussveien, må det også være godt å bo der. Det er en stor utfordring å få vedtatt høy nok kvalitet i det som bygges. Krav om en stille side for boligene, gjør at mange av nybyggene langs bussveien har endt med å snu ryggen til den. Lar vi dette fortsette, ender vi med å skape en trist bakgård heller enn et levende byrom.

I Sandnes sporer bussen av et sted ved Lura. I Stavanger skal vi sørge for å få den helt inn i byen. Den mest kritiske delen fra Hillevåg til sentrum gjenstår å bygge. Endelig avklaring av trasé og kryssløsninger er avgjørende for at utviklingen av omgivelsene rundt kan komme videre. Ballen ligger hos Statens Veivesen, og der har den ligget stille i flere år. Nå er det på tide at det tas politisk kontroll over prosjektet, og at innbyggerne inviteres til å medvirke i planleggingen i større grad enn tidligere.

Den perfekte by finnes ikke, men det er avgjørende å strebe etter den. I Stavanger kan vi strebe litt hardere. Med en samferdselsminister som vil droppe arkitektkonkurranser og en lokal høyreallianse som stadig gir utbyggerne dispensasjon fra kvalitetskrav, trenger vi politisk mandat for en ny retning. Stem på et parti som tar byutvikling på alvor i høstens valg, stem på Arbeiderpartiet.

Powered by Labrador CMS