Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Gamle kampar, om igjen
KRONIKK: Det er ikkje vi feministar som har bestilt ei reprise på abortsaka, det er det Erna og Kjell Ingolf som har, skriver Ingrid Kristine Aspli (SV).
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av: Ingrid Kristine Aspli, bystyrerepresentant Stavanger SV
Det nærmar seg 8.mars, ein dag som kjem for sjeldan, spør du meg. Enno i 2019 har vi så mykje å ta opp, at vi burde nok hatt kvinnedag ein gong i månaden.
I samanheng med kvinnedagen 2019, ønskjer eg å spole tilbake til kampdagen «forsvar abortlova» 17.november i fjor, for vi må diverre snakke om abort, igjen. Det er ikkje vi feministar som har bestilt ei reprise på den saka, det er det den borgarlege regjeringa vår, som har.
Abortlova fekk vi på plass for omtrent 40 år sidan. Abortlova er resultat av ein lang kamp, kampen for retten til å bestemme over eigen kropp. Abortlova har vore ei lov som fungerer. Likevel har Erna si regjering har forsøkt å tukle med den fleire gongar. Titusenvis gjekk i 8.mars-tog mot reservasjonsretten mot abort i 2014. Og folket vann. Det vart ikkje noko reservasjonsrett mot abort for legane. Men sjølv om vi har sagt klart i frå om kva vi meiner om å tukle med abortlova, så måtte vi i 2018, og må no i 2019, samlas for å forsvare abortlova igjen.
For ein kondis vi feministar har. Og må ha!
LES OGSÅ: #Metoo, abortlov og netthets, nei vi er ikke i mål ennå!
Og kvirfor måtte vi på ny ut i gatene i november? Jo, med ein statsminister som var villeg til å ofre kvinner sin råderett over eigen kropp, for å få KrF med i regjering, så vart abortlova igjen aktualisert. Meir spesifikt, to delar av lova: Innstramming av paragrafen vedrørende abort ved alvorleg sjukdom hjå fosteret, samt paragrafen vedrørande fosterreduksjon. Argumenta var i hovudsak at ein ikkje ønskjer seg noko sorteringssamfunn, og at ein vil ha aborttala ned.
Erna Solberg gjekk difor ut i media og sa at vi kan kanskje endre «alvorleg sjukdom» til «ikkje levedyktig». Der sa fagfolk stopp! Det er svært utfordrande å vurdere «kkje levedyktig», ikkje dytt ansvaret over på oss, sa legar som sitt i abortnemder rundt om i landet. «En paragraf som signaliserer at det er moralsk stygt å ønske seg et friskt barn, vil være med på å gjøre valget vanskeligere for folk», sa Johanne Sundby, professor i medisin.
Heldigvis gjekk ikkje dette absurde forslaget gjennom. Akkurat den paragrafen om alvorleg sjukdom fekk stå i fred. Det hjalp å protestere. Og interessant nok, så vart det i same tidsrom, kjempa ein kamp for det som heiter pleieplengeordninga. Altså ordninga som gir økonomisk stønad til foreldre med alvorleg sjuke barn. Ville Erna og co. vere med på ei forbetring av denne ordninga? Sidan dei no nettopp var så opptekne av mangfald? Nei, dei var ikkje så ivrige på det. Treng vi å utdjupe kor pradoksalt det er? Nei, vi treng nok ikkje det.
Men, den andre paragrafen, vart faktisk endra. Paragrafen om fosterreduksjon. Tidlegare så kunne ein som kvinne, avgjere sjølv kor mange foster ein skulle bere fram. No er dette innskrenka. Og kva var ein av Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sine fyrste kommentarar til dette? Jo: «Klarer du å bære fram ein, klarer du to». Dette skapte så mykje furore, at han etterpå måtte gå ut å beklage at han hade formulert seg slik. Han sa han ikkje hadde førebudd seg godt nok til dette intervjuet. Men kjære, er ei slik uttaling eit spørsmål om kor godt budd du er? Eller fortel det ganske klart kva haldningar du har til saka?
Det er så innmari krevande å bære fram, føde og deretter ha omsorg for barn. Det er krevande at vi er heilt naudt for å rigge samfunnet slik at flest muleg barn som blir født er ønskja og venta på, og at det står omsorgspersonar klare til å ta dei mot. Vi er heilt avhengige av å ha flest muleg svangerskap og barselperiodar med mødre med psyken i behold.
Difor er det heilt skrekkeleg med eit «klarer du ein, så klarer du to»- utspel. Og det er diverre ikkje det fyrste utspelet frå den kanten, som minner om vanvit: I eit medieutspel frå Ropstad tilbake i 2011, (merk ikkje 1911, men 2011), sa den noverande ministeren at kvinner som vurderer abort bør vurdere å bære fram barnet, for så å adoptere det bort, i solidaritet med dei ufrivilleg barnlause. Tenk det! Tenk at det i vår tid går an å meine at kvinner fint kan gå eit heilt svangerskap, med all den risiko det inneber, for så å gi frå seg barnet. Som ein dugnad liksom, som å ta ein for laget.
Og Kjell Ingolf Ropstad, han er barne – og familieminister no. Før heitte stillinga barne – og likestillingsminister. Men då Ropstad gjekk inn på det kontoret, då måtte likestilingsdelen gå ut. No er likestillingsministeriet over hjå kulturminister Trine Skei Grande.
Likestilling høyrer ikkje til familie lenger; i regjeringa si arbeidsfordeling. Men her ute i verkelegheita, i kvardagane, så er likestillingskampen faktisk ein gjennomgripande del av alle familiar sitt liv. Fordi den handlar om råderett over eigen kropp, om vald og seksuell trakassering, om lønnsnivå og rettar i arbeidslivet, om arbeidsfordeling og permisjonsfordeling i heimen, om kva foreldre lærer barna sine om valfridom og mulegheiter.
Og abortkampen er ein viktig del av den kampen. Abortlova skal ikkje trekkas bakover i tid. Vi skal framover. Difor kjennas dette vedtaket om fosterreduksjon som ein strafferunde. Dette tilbakeslaget må sjølvsagt reverseras.
MER DEBATT: – Ikke skyld på olja, Hernes
MER DEBATT: SV-tull med tall
Hvis vi skal gjere noko med abortlova, då skal vi i så fall gå i riktig retning. Og SV arbeider hardt for riktig retning i denne saka:
SV har programfesta at vi vil arbeide for å:
** Aldri svekke kvinner sine seksuelle og reproduktive rettar. Kvinner sin rett til sjølvbestemt abort skal styrkas både nasjonalt og internasjonalt.
** Utvide grensa for sjølvbestemt abort til veke 16.
** Avskaffe abortnemdene
** Innføre tidleg ultralyd for alle
Kampen for full råderett over eigen kropp, er ikkje noko kvar enkelt kvinne skal stå i åleine. Den kampen er felles. Den kampen er politisk. Og den er diverre framleis brennaktuell.
SV tar den kampen! Vi sjåast i toget 8.mars!
