SV-tull med tall

DEBATT: SV sine grove beskyldninger om at Høyre og flertallspartiene «har valgt å ikke gjøre noe» med dette. Det kan han vel kun skrive fordi han er rammet av noen alvorlige tilfeller av glemskhet.

Av: Erlend Jordal, Høyre. Bystyrerepresentant og medlem av kommunalstyret for Levekår

Det er jo trist å lese Eirik Faret Sakariassen sitt innlegg om barnefattigdom.  Fordi han har fulgt så lite med det private næringslivet, at han ikke vet at oljenedturen startet allerede sommeren 2014. Det året fikk Nav inn varsler om cirka 24.000 oppsigelser og nedbemanninger. Rogaland ble hardest rammet. 

FARET SAKARIASSEN: – Ikke skyld på olja, Hernes

Det betyr at vi kan følge den brutale oljenedturen fra 2014 og frem til 2017 i alle våre kommunale statistikker.  Inkludert barnefattigdommen.  Dette har også administrasjonen i Stavanger kommune vist til flere ganger.  Så det er utvilsomt riktig fakta.  I motsetning til SV som tydeligvis tror dette kun hadde noe med 2016 å gjøre – det året arbeidsledigheten var høyest.

Samtidig fikk vi en innvandrerbølge i 2015.  Med mange familier som ikke kunne språk og som var analfabeter.  Disse har bidratt til at andelen fattige barn har økt, både i Stavanger og i hele landet.

I tillegg er det slik at de som har størst utfordringer med å komme ut i arbeidslivet fra før, opplever at mange flere arbeidsledige konkurrerer om stillingene de kan ta. De blir dermed værende arbeidsledige lengre.  Og blir dermed i vedvarende lavinntekt lengre.  At SV ikke forstår disse sammenhengende er skremmende. SV som også vil ha en dramatisk økt innvandring til Norge som vil forsterke disse problemene.

Og så kommer vi til rosinen i pølsa.  SV sine grove beskyldninger om at Høyre og flertallspartiene «har valgt å ikke gjøre noe» med dette.  Det kan han vel kun skrive fordi han er rammet av noen alvorlige tilfeller av glemskhet. 

Han har glemt at vi har en egen tiltaksplan mot barnefattigdom vedtatt i 2015 med 18 konkrete punkter. Disse har blitt satt i verk og bidrar til at barn som vokser opp i fattigdom får et rikere, mer aktivt og sosialt liv gjennom barndommen. Pluss en ekstrastyrking på tre millioner kroner i mai 2018, samt ekstra bevilgninger på én million til Frilager og 200 nye gratisplasser og lavere sats generelt sett på «Fiks Ferige Ferie». I tillegg støtter vi hele 60 forskjellige folkehelsetiltak som har fått 40 millioner de siste åtte årene, for å drive arbeid, på tvers av alle sektorer og grupper for at flere skal oppleve inkludering, mestring og deltagelse. Mange av disse tiltakene er rettet mot barn og unge. Felles er at mye av det som settes i gang, er gratis.

Vi har også et spesielt fokus på Storhaug og den omfattende områdesatsingen vi legger inn her. Vi skal løfte levekårene til de som bor i de levekårssonene som har størst utfordringer. Jeg har jobbet målrettet for å få dette på plass og nå er staten med! Det betyr at vi kan virkelig gjøre en stor forskjell gjennom de neste syv årene, med en satsing på over 100 millioner kroner.

Nå sist la vi inn ekstra tiltak for mot barnefattigdom på 10 millioner kroner for 2019. Fordi vi aktivt vil at disse barna skal delta i alle fritidsaktiviteter de vil, at de skal få ferietur om sommeren og gå i SFO og barnehagen uavhengig av foreldrenes lommebok. Alt dette har han glemt.

SV tror de kan «fjerne barnefattigdom med et pennestrøk». Da er det greit å se at de mislyktes totalt i Oslo der SV er med å styrer. Der er barnefattigdommen steget fra 16,5 prosent til 17,6 fra 2014 til 2017. Mot Stavanger sin som var knappe 8 prosent i 2017. Jeg regner med det er så høyt fordi SV bare lar det skje.

Så desperate har de blitt, alle fra kommunistene i Rødt til sosialistene i SV og Ap at de begynner å snakke usant om hvordan situasjonen er i Stavanger.  På tross av følgende fakta.  Vi har færre fattige barn enn landsgjennomsnittet og færre enn de andre store byene i Norge i følge barne -og familiedirektoratet. Vi har satt inn store tiltak på mange titalls millioner kroner de siste 2-3 årene.  Vi har ikke sittet rolig å sett på denne utviklingen.

Høyre kjemper for en by der flere kommer i jobb og dermed kan løfte familien sine ut av fattigdom.  Løsninger for disse familiene går ikke gjennom økt trygd. Men trygghet gjennom arbeid.