Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
«Velgerne kan forvente seg et mye tøffere og tydeligere SV»
I helgen var SV samlet til landsmøte. Vi har finsnekret politikk og krav til en ny regjering. Velgerne kan forvente seg et mye tøffere og tydeligere SV, skriver kommunalråd og nyvalgt medlem i SVs sentralstyre, Eirik Faret Sakariassen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
For første gang i norsk politisk historie har et partilandsmøte behandlet hva som skal være partiets hovedkrav for å delta i eller støtte en ny regjering. De som stemmer SV skal gjøre det med viten om at vi vil stille fem ufravikelige krav til en ny regjering:
- 1. Profittfri velferd
- 2. Kraftig økning av barnetrygden
- 3. Lærernorm for flere lærere
- 4. Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og innenlandskutt i klimautslipp på 3 millioner tonn
- 5. Arbeide for internasjonalt atomvåpenforbud
La det ikke være tvil om at vi vil bidra til å kaste den sittende regjeringen uansett. Men for at vi skal være med i en ny regjering eller være støtteparti for en Ap-ledet regjering skal vi ha gjennomslag. SV er et parti med lang erfaring i makt. Vi har lært en masse fra forrige gang vi deltok i regjering. Det er et tøffere SV som går til valg.
En stemme til SV er en stemme for solidaritet og en ny regjering i Norge. SVs mål ved stortingsvalget i 2017 er at Norge får et nytt flertall, en ny regjering og en ny politisk retning for landet.
Vi vil ha en regjering som gjennomfører mest mulig av SVs politikk for omfordeling og solidaritet, sterkere fellesskap og lavere klimagassutslipp.
Valget 2017 handler om hva slags framtid vi ønsker å skape for generasjonene etter oss. SV vil forandre Norge. Vi vil derfor bidra til å felle H/Frp-regjeringen. Bare et rødgrønt flertall fører med sikkerhet til ny regjering, og et sterkt SV er nødvendig for å få et rødgrønt flertall.
Det er bare en stemme til SV som både vil sikre en ny regjering og at den nye regjeringen fører en politikk som er klart forskjellig fra den nåværende regjeringens politikk. SV vil gå i forhandlinger med alle partier som deler vårt ønske om en ny regjering uten Høyre og Fremskrittspartiet.
Gjennomslag for SVs politiske hovedkrav, samt gjennomslag i den politiske avtalen for øvrig, vil avgjøre hvilken form for samarbeid vi velger i et nytt flertall. Et endelig utkast til avtale om samarbeid skal vedtas av SVs landsstyre. SVs mål er å delta i en ny regjering, eventuelt inngå en samarbeidsavtale i Stortinget hvis det gir mest gjennomslag for vår politikk.
Får vi ikke gjennomslag for våre hovedkrav i forhandlinger om å danne regjering eller inngå samarbeidsavtale, vil SV velge opposisjon. Våre hovedkrav er basert på hva slags samfunn vi ønsker.
Vi vil ha et samfunn der forskjellene blir mindre og der færre barn må vokse opp i fattigdom. Vi vil ha et samfunn der vi i fellesskap sikrer alle gode barnehager, skoler og helsetjenester, og et samfunn der vi i fellesskap tar vare på naturverdiene, skaper klimavennlige arbeidsplasser og reduserer klimagassutslippene.
Syns du det er greit at dine skattepenger går til profitt for en rik eier, framfor å gå til barnehage, sykehjem, asylmottak eller barnevern? Det er et paradoks jeg aldri vil forstå: Høyresiden påstår de er opptatt av å redusere skattene, men når de samme skattekronene går til privat profitt så bryr de seg lite og ingenting. Derfor lover vi at vi skal ha profittfri velferd i Norge. Fellesskapets skattepenger skal komme fellesskapet til gode!
I Norge er det 98.000 barn vokser opp i familier i vedvarende fattigdom. I Rogaland er tallet 6600. Det er fullstendig uakseptabelt. Ingen unger skal måtte vokse opp i fattigdom. Vi vet at bare ved å prisregulere barnetrygden vil 18.000 unger løftes ut av fattigdom. Derfor må den økes kraftig. Det eneste anstendige målet et samfunn kan ha er å ta kampen mot fattigdom.
Under Høyre/Frp-regjeringen har det vært en nedgang i antallet lærere mange steder. Bare i år har de fjernet 600 lærerstillinger på ungdomsskoler over hele landet. Det merkes garantert i mange klasserom, hvor det blir stadig flere elever per lærer. Det burde vært motsatt. Derfor vil SV sørge for at vi øker antallet lærere i skolen gjennom en nasjonal norm som sier 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–7. trinn.
De sårbare områdene i nord er noen av de få oljefrie områdene vi har langs kysten. Det er både fordi det er store og viktige områder for torsken og fordi naturen er så vakker. I området lever mange av fiskeri og turisme. Det vakre, uberørte områdene har en stor egenverdi. Derfor må området vernes for oljeleting og boring. I tillegg skal vi gjennom stortingsperioden minst kutte de norske klimagassutslippene med minst 3 millioner tonn CO₂-ekv. sammenlignet med utslippene i 2016. Det skal lages et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som viser hvordan målet kan nås.
Vi har for tiden en amerikansk president som på ingen måte bidrar til trygghet og stabilitet i verden. Også andre land har en ledelse som ikke framstår fredselskende. Atomvåpen er en forferdelig oppfinnelse som har potensial til å forvolde enorm skade. Verden blir et bedre og tryggere sted om den blir fri for atomvåpen. Derfor vil SV kreve at en ny regjering raskt går i gang med å arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen og at alle land ruster ned.
Hvis vi lar forskjellene øke i dag, får vi et kaldere samfunn i morgen. Derfor vil SV ta kampen for et varmt samfunn. Det er ikke bare et løfte, det er også en invitasjon. Bli med oss og ta kampen. Vi har den største medlemsveksten vi har hatt på over ti år. På målingene går det stadig bedre.
En stemme til SV er en stemme for solidaritet og en ny regjering i Norge.
