Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Reportasje
Kongos merkede menn
I Den demokratiske republikken Kongo har seksualisert vold etterlatt dype traumer i befolkningen og splittet hele familier. Men det er ikke bare kvinner som rammes.
Se flere bilder fra Kongo i bildeserien over!
– Det er bra for meg å snakke om det som skjedde selv om det er vanskelig, sier han.
Under et tykt tak av malm, i et lite trehus i den østlige provinsen Nord-Kivu, forteller sjubarnsfar Mutu Kayumbu om overgrepene som snudde livet hans på hodet. Utenfor har det nettopp begynt å pøsregne og dråpene treffer bakken med stor kraft. Likevel er det ingenting som klarer å overdøve det Kayumbu nå skal fortelle.
– De stjal eiendelene våre, brant ned husene, banket opp mennene og voldtok kvinnene med så stor brutalitet at flere av dem er handikappet i dag, sier han.
LES OGSÅ: Børge Brende vil «utrydde» voldtekt som våpen
Tvunget til å voldta naboens døtre
Det var i 2007 at Kayumbus landsby, Funanu, ble angrepet av soldater fra den beryktede opprørsgruppen CNDP (Den nasjonale kongress for forsvar av folket), ledet av den kjente krigsherren Laurent Nkunda.
Midt på natten ble innbyggerne røsket ut av nattesøvnen og samlet på en stor, åpen plass i sentrum av landsbyen. Der ble landsbysjefen bedt om å melde seg. Kayumbu rakte hånden i været mens det gikk kaldt nedover ryggen hans. Soldatene hadde en helt spesiell oppgave til ham, nemlig å «teste ut» kvinnene i landsbyen for å avgjøre hvem som var best egnet til å ha sex.
– Først nektet jeg, men da de begynte å slå og true meg, følte jeg meg tvunget til å gjøre det. Jeg klarte ikke å plukke ut den første jenta, så de valgte for meg, sier han.
Med kona, barna og resten av innbyggerne som tilskuere, og en pistol presset mot tinningen, voldtok Kayumbu døtrene og konene til naboene sine. Hvor mange husker han ikke i dag. Det eneste han husker er at han kjempet innbitt mot trangen til å skrike «skyt meg!». Han visste at livet aldri ville bli det samme igjen.
– Jeg gikk fra å være en respektert landsbysjef til å bli en av bandittene. Etter den natten klarte ikke naboene og familien min lenger å se på meg uten hat i blikket, sier han.
Voldteksepidemi
I løpet av de neste to årene ble landsbyens 20 familier terrorisert av CNDPs opprørssoldater, og Kayumbu ble tvunget til å forgripe seg på flere kvinner. Da CNDP mistet kontroll over området i 2009, flyktet familiefaren til en annen landsby. Han var ikke lenger ønsket av de andre innbyggerne.
Helt siden krigen startet i 1996 har Den demokratiske republikken Kongo blitt hardt rammet av seksualisert vold. Bare mellom januar og september 2014 rapporterte FNs Befolkningsfond om 11.769 tilfeller av seksualisert og kjønnsrelatert vold i fem provinser i Øst-Kongo. Det er 43 tilfeller per dag. Bare i Nord-Kivu, med en befolkning på om lag 6 millioner, anslår organisasjonen Promundo at 22 prosent av provinsens kvinner er blitt voldtatt som følge av krigføring, mens 50 prosent skal ha blitt utsatt for seksualisert vold av en ektefelle eller mannlig partner.
– Denne epidemien startet da soldater i krig først tok i bruk voldtekt som våpen for å provosere og demoralisere fienden. Siden den gang har seksualisert vold fått fotfeste i Kongo, sier Jean Paul Kasongo, koordinator i organisasjonen Sons of Congo.
Han har i mange år undersøkt årsakene til seksualisert vold. I motsetning til mange humanitære organisasjoner i DR Kongo, jobber Kasongo og hans medarbeidere med å belyse mannens rolle i bekjempelsen av seksualisert vold. I lokalene deres sentralt i Goma organiserer de workshops hver uke der menn samles for å diskutere temaer som sunn maskulinitet, godt lederskap og kvinners rettigheter. Hittil har organisasjonen utdannet 22.400 ledere som har påtatt seg ansvaret å være gode ambassadører og forbilder i sine landsbyer.
– Mennene som kommer hit har ulik bakgrunn, de er alt fra studenter og religiøse ledere til tidligere barnesoldater og voldtektsmenn, sier Kasongo.
Han tror én av hovedårsakene til det høye antallet voldtekter kan forklares ut ifra den generelle økonomiske situasjonen i landet. Store deler av Kongos befolkning lever i dag i ekstrem fattigdom, noe som har ført til at mange menn sliter med å oppfylle rollen som forsørger.
– I det kongolesiske samfunnet blir mannen ofte vurdert ut ifra hans evne til å brødfø familien sin. Forsørgerrollen er på mange måter med på å bekrefte mannens verdi. Når mannen ikke lenger klarer å forsørge familien sin mister han en viktig funksjon, som igjen fostrer frustrasjon. Noen ganger tas denne frustrasjonen ut på kvinner, sier han.
Gravid etter voldtekt
Én av kvinnene som har fått kjenne på denne frustrasjonen er kona til Ngandu Buhunda (52). I 2011 ble hun angrepet og voldtatt av opprørssoldater fra M23-militsen i landsbyen Nzulo. Voldtekten endte med graviditet og ni måneder senere fødte hun en datter.
– Etter voldtekten ble jeg oppsøkt av familien til kona mi. De ba meg innstendig om å bli ved hennes side, noe som fikk meg til å tenke på det løftet jeg avga da vi giftet oss. Til døden skiller oss ad. Da bestemte jeg meg for å bli hos henne og behandle barnet som mitt eget, sier Buhunda før han lener seg fram og hvisker at kona ikke orker å snakke om voldtekten.
I Kongo ville mange menn gått fra kona hadde de vært i Buhundas situasjon. Forestillingen om at kvinnen fratas sin renhet, og dermed sin kvinnelighet, etter en voldtekt er svært utbredt blant kongolesiske menn. Mange voldtatte kvinner blir derfor utstøtt av ektefellene sine og flytter til de store byene der de ender opp i fattigdom og ensomhet. De få mennene som velger å bli hos konene sine risikerer å tape ansikt og respekt blant de andre landsbyboerne.
– Jeg vet at folk snakker om oss, men jeg får ikke gjort noe med det. Det er ikke hennes feil at hun ble voldtatt, sier Buhunda.
Det finnes også de som mener at seksualisert vold ofte er fremprovosert av kvinnen. Slike beskyldninger forsvares gjerne med påstander om at kvinnen har kledd seg upassende, flørtet åpenlyst eller drukket for mye. Konsekvensen er at mange kvinner må overbevise både mann, familie og andre viktige personer i landsbyen om at voldtekten var uforskyldt.
– Menn som forlater konene sine på grunn av voldtekt elsker dem ikke nok. Jeg og kona mi har bygd en familie sammen og vi lar oss ikke knekke av noen banditter, sier han.
LES OGSÅ: Pris til gynekolog Denis Mukwege for å hjelpe voldtatte kvinner
Hevder voldtektsraten har gått ned
I Kongo brukes «banditter» som samlebetegnelse på soldater som voldtar og plyndrer, uavhengig av om de tilhører opprørsgrupper eller regjeringshæren (FARDC). Det er disse bandittene den kongolesiske regjeringen nå skal stoppe. I løpet av de siste par årene har myndighetene i landet satt inn et ekstra støt i kampen mot seksualisert vold. Blant annet har president Joseph Kabila utnevnt en egen rådgiver som kun jobber med spørsmål knyttet til seksualisert vold. I tillegg er det blitt opprettet et mobilt rettsapparat i Øst-Kongo slik at rettssaker kan arrangeres i avsidesliggende landsbyer der det ikke finnes domstoler. På tross av dette kritiseres fortsatt hæren for ikke å ta tak i problemer i egne rekker.
– Jeg kan ikke sitte her og si at vi har utryddet seksualisert vold, men jeg kan si at vi gjør alt for å bekjempe det. Men det vi vet, etter å ha snakket med landsbysjefer rundt omkring, er at voldtektsraten har gått ned de siste årene, sier oberst Jean Baseleba, som er aktor i militærdomstolen i Goma.
Bak et stort og skinnende skrivebord er han opptatt med å signere en tykk bunke med papirer, og løfter verken blikk eller hode når han besvarer spørsmålene. Siden krigen startet for 19 år siden har FARDC blitt anklaget for å stå bak mange av voldtektene mot sivilbefolkningen. I november 2012 ble 130 kvinner og barn voldtatt av hærens soldater i byen Minova. Kun to av de 39 tiltalte ble dømt for voldtekt, mens 22 ble dømt for andre forhold.
– Rettssaken i Minova viste at vi tar problemet på alvor, at vi ikke aksepterer voldtektsmenn i hæren. De som blir tatt kastes rett i fengsel, sier han.
– Men hva med alle de humanitære organisasjonene som sier at voldtekt i nasjonalhæren fortsatt er et utbredt problem?
– De lyver alle sammen. Det er noe de sier for å skaffe seg donorer, sier han.
Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!
Fikk tilgivelse fra kvinnene
Flere av organisasjonene Dagsavisen har vært i kontakt med i Kongo sier at mange av voldtektsmennene i regjeringshæren er tidligere opprørssoldater. Noen av dem ble assimilert inn i FARDC da M23-militsen ble nedkjempet i november 2013.
– Vi jobber med å bygge disiplin, særlig blant tidligere opprørssoldater. Flertallet av dem som voldtar kommer fra militsgruppene, ikke fra regjeringshæren, sier Baseleba.
Tilbake i Funanu, fem år etter at Mutu Kayumbu flyktet, er den milde mannen tilbake der det hele startet. Han har fått tilbake tittelen som landsbysjef og han er gjenforent med familien sin.
– Jeg var borte i nesten to år, men jeg visste at jeg måtte tilbake. Barna mine trengte en far, sier Kayumbu.
Da han først kom tilbake til Funanu i 2011 var velkomsten alt annet enn varm. Det første han mottok var drapstrusler fra naboene, og igjen måtte han flykte til en nabolandsby. Han skjønte etter hvert at han måtte gå fra dør til dør og snakke med alle som ble rammet av CNDPs herjinger.
– For å bli akseptert av mennene i landsbyen måtte jeg først gå til kvinnene og overbevise dem om at gjerningene mine ikke var selvforskyldt. Jeg snakket med én og én, og i begynnelsen var skepsisen stor, men litt etter litt myknet de opp før de tilga meg og ga meg tittelen som landsbysjef tilbake, sier han.
– Men det er fortsatt noen som mener at det jeg gjorde var på linje med kannibalisme, at jeg spiste mitt eget folk ved å voldta de kvinnene, sier han.
– Min oppgave å gi noe tilbake
I disse dager tilbringer Kayumbu mesteparten av tida i veikanten der han prøver å stoppe alle bistandsarbeiderne som fyker forbi i sine robuste jeeper. Særlig er han interessert i de hvite bilene med FN-merke på siden.
– Vi er lutfattige og trenger økonomisk støtte. Én dag håper jeg at noen stopper og velger vår landsby til ett av bistandsprogrammene. Det er mitt ansvar å gi noe tilbake etter det jeg utsatte folkene mine for, sier han og blir stille.
