Reportasje

2019: Et skammens år

2019 var året da vi bannet over NAV, brølte for klimaet og påførte hverandre flyskam. Men folk har jo egentlig bare godt av å skamme seg litt, mener Dagsavisens spaltister og kommentatorer.

– Ja, skål for skammen! som Arne Strand så muntert sa det da Dagsavisens spaltister og kommentatorer som vanlig møttes for å oppsummere nyhetsåret på Stortorvets Gjæstgiveri. På bordet sto en lett (men ikke helt kjøttfri) julelunsj, og på blokka hadde de nyhetsårets viktigste hendelser og debatter. For hva skjedde egentlig i dette Herrens år 2019, i vårt lille land langt mot nord?

Midt i den gryende debatten om året som snart har gått, anført av spaltistene Kjetil Staalesen, Magnus Forsberg, samt kommentatorene Selma Moren og Bente Rognan Gravklev, var det altså at avisens mangeårige politiske kommentator Arne Strand hevet glasset. Og plutselig hadde vi alle tatt en skål for nyhetsåret som gikk – og for skammen.

Ja, hvem hadde trodd det, helt på tampen av 2010-tallet? At man skulle juble og skåle for det gammeltestamentlige og moralistiske begrepet «skam»? Som for øvrig er definert slik i Store Norske Leksikon: «Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ». Ble virkelig 2019 året da vi ble avslørt som en gjeng med mislykkede, udugelige og umoralske individer? Og gjelder dette bare regjeringen, eller alle oss andre også?

Nyhetsåret 2019 engasjerer. F.v.: Kjetil Staalesen, Magnus Forsberg og Bente Rognan Gravklev. Foto: Mimsy Møller

F.v.: Kjetil Staalesen, Magnus Forsberg og Bente Rognan Gravklev. Foto: Mimsy Møller

For da Dagsavisens kommentaravdeling ga Solberg-regjeringen sin karakterbok like før jul, fikk hele 10 statsråder karakteren 1. Det har nok aldri skjedd før. Samlet vurdering for regjeringen: 2. Ikke en karakterbok man har lyst til å vise fram til de der hjemme. «Dønn ufortjent», kommenterte statsministeren på sin halvårlige pressekonferanse rett før jul. Hun synes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten, ifølge NTB. «Ikke siden Per Bortens glansdager er det blitt båret mer sprikende staur enn Solberg gjør nå, og målingene er katastrofale», skrev vi i Dagsavisen. Vi aner derfor allerede hva svaret blir, når vi spør:

– Hvordan har egentlig Erna håndtert 2019 som statsminister?

– Hun har håndtert det veldig, veldig dårlig! sier Strand øyeblikkelig.

– Det går på refleks her, Arne, ler Staalesen, som ellers jobber som spesialrådgiver i LO.

– Ja, nå trodde jeg det kom en forsvarstale her, sier spaltist, jurist og Twitter-fenomen Forsberg spøkefullt.

– Men hun har jo sikra seg flertallsregjeringen sin i år, når hun også fikk KrF med i januar? spør Forsberg.

– KrF og Venstre har jo støttet regjeringen hele veien, så det er ikke noe nytt, blåser Strand, og oppsummerer:

– Det hun har håndtert så dårlig, er selve utvidelsen. Hun har ikke fått de fire regjeringspartiene til å trekke sammen. Dette er ikke en regjering som har vokst naturlig fram fordi man er enig om politikken. Og det er svakt!

– Og hun har virkelig tviholdt på makta si, nikker Bente Rognan Gravklev, som også er avisens Oslo-redaktør.

Men en ting skal Solberg-regjeringen ha: I 2019 har det bare vært én (1) kjent regjeringskrise, der regjeringen faktisk var på nippet til å ryke. (Da Frp og Venstre kranglet så fillene føyk om bompenger – midt under kommunevalgkampen). I fjor holdt regjeringen på å ryke hele tre ganger, fastslo gjestgiveripanelet i 2018. Så det går jo framover på et vis for Erna. På en annen side: Hva hadde skjedd med regjeringen etter NAV-skandalen, om de ikke hadde hatt flertall? For hva skal man si når NAV minst siden 2012 har tolket loven helt feil, og oversett en EU-forordning som gir rett til å ta med seg trygda til andre EØS-land? Når minst 36 personer er urettmessig fengslet, og flere tusen har fått urettmessige krav om store tilbakebetalinger?

– NAV-skandalen er den største sosialpolitiske skandalen i norgeshistorien, erklærer Strand bestemt.

– Husk på det! SÅ tungt er dette. Regjeringen hadde falt i år, om det ikke hadde vært for at de har fått med KrF og har flertall. Dette skal jo egentlig ikke gå an! At regjeringen, Stortinget og domstolene, institusjonene som styrer landet – og så bommer alle?

– Det er jo fort gjort at et brev blir liggende i en skuff, Arne, sier Forsberg, og tenker på arbeidsminister Anniken Hauglie (H), som har innrømmet at et sentralt brev i trygdesaken ble liggende i en skuff og ikke nådde Stortinget.

– Hva er årsaken til at Hauglie fortsatt sitter som statsråd?

– Fordi Erna Solberg vil beholde henne inntil videre, sier Strand.

– Det er KrFs fortjeneste at Hauglie blir sittende inntil videre, mener Staalesen.

– NAV-ministeren er verna. Uten KrF hadde NAV-skandalen vært Kings Bay for Erna Solberg, sier han, og tenker på da Einar Gerhardsen ble felt etter en gruveulykke på Svalbard i 1963.

Bordets yngste og bordets eldste, Selma Moren og Arne Strand. Foto: Mimsy Møller

Bordets yngste og bordets eldste, Selma Moren og Arne Strand. Foto: Mimsy Møller

Apropos Gerhardsen. Normalt tar det ikke veldig lang tid før Arne Strand kommer med en eller annen Einar Gerhardsen-referanse, men akkurat i år er det egentlig helt på sin plass. I år ble det kjent av Hans Olav Lahlum skal skrive en ny, stor biografi om ham (etter at han i år omsider fikk gjort seg ferdig med biografien om Reiulf Steen). Og i høst gikk Erling Borgens dokumentarserie «Einar – hele historien» på NRK. Der ble Arne Strand blant annet sitert på dette: «Gerhardsen kunne skyte når noen måtte dø!»

– Ja, jeg var jo med i den, nikker Strand, som har holdt på så lenge i journalistgamet at han både har truffet og intervjuet den gamle landsfaderen, som døde i 1987.

– Er det bare meg, eller hadde dere minst 15 kommentarer om den serien?! ler Selma Moren.

– Men tittelen var feil! nesten roper Strand.

– Ingen sa «Einar»!

– Hva sa de for noe, da, Arne? spør Dagsavisens journalist Sissel Hoffengh, som bistår under nyhetsoppsummeringen.

– Gerhardsen! De sa Gerhardsen! Enten sa du «Gerhardsen», eller så sa du «Einar Gerhardsen». Det var ingen som sa «Einar».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Så kanskje dokumentarfilmskaper Erling Borgen av den grunn burde rødme av skam? Gå rett i skammekroken? For «skam» er som kjent sååå 2019. Om det er miljøbevegelsen eller vi i mediene som har ført mest an i bruken av begrepet «skam», er en debatt i seg selv. Men det hele ser i alle fall ut til å ha begynt med at vi arvet ordet «flyskam» fra svenskene, som kåret det til årets nyord i 2018. Hos oss mente Språkrådet at dette årets nyord var «klimabrøl» (på grunn årets mange skolestreikende og miljøengasjerte ungdommer). Fram til 2017 var NRK-serien «Skam» gjerne det første man tenkte på når man hørte ordet, men i 2019 har altså vi flittig brukt ord som «flyskam», «kjøttskam», «cruiseskam» og «turistskam».

– Det har vært et år med mye konstruert skam. Det skam-begrepet har jo tatt helt av, sier Forsberg.

– Det ble litt sånn, når noen sa: «Vi må fly litt mindre». «Å ja, du påfører andre flyskam?!» «Vi må spise mindre kjøtt». «Kjøttskam!». Jeg mener det er en god, menneskelig impuls å føle litt skam hvis du gjør noe som er dårlig, sier Forsberg.

– Er ikke det veldig moralistisk?

– Hør her, hvis du gjør noe som du vet har en negativ konsekvens for noen andre mennesker, eller for deg selv, eller for planeten – er det ikke greit å skamme seg litt? foreslår Forsberg i en mild tone.

– Det er lov å skamme seg! Det er kanskje bra også. Du skjønner jo at det å fly for mye, ikke er bra for klimaet, når du hører ordet «skam», mener Strand.

– Ved å skamme seg, endrer man seg kanskje også, sier Moren, som også er Dagsavisens debattansvarlig. Hun er bordets yngste (23), mens Dagsavisens tidligere sjefredaktør Arne Strand er den eldste (fylte 75 år i år). Men begge skriver kommentarer som trekker mange lesere til Dagsavisens nettsider.

– Det å ikke skamme seg, føler jeg er å ikke anerkjenne de negative konsekvensene, fortsetter Forsberg.

– Det som er fryktelig problematisk med disse debattene, er at man ofte henter fram den fattige familien som tar en sydentur i året, sier Gravklev.

– Det hevdes at de er stakkarer som ikke må skamme seg, og da parkerer vi samtidig debatten, legger den ballen død. Slik er det med Black Friday-debatten også: Vi kan jo ikke kritisere Black Friday fordi det faktisk finnes fattige folk som trenger å kjøpe billig, sier Gravklev.

– Man skyver fattige folk foran seg for å rettferdiggjøre sitt eget kapitalistiske forbruk, mener hun.

– Hvis du ser på tallene (og dette lærte jeg på en LO-konferanse i forrige uke), så flyr gjennomsnittsnordmannen en gang innenriks og en gang utenriks i løpet av et år, sier Staalesen.

– Men i den statistikken skjules det at mange aldri flyr, mens noen flyr ekstremt mye. Det å da peke på folk som har en sydentur i året, da sier man: «Ikke se på meg, se på alle mulige andre!». Det er mye mer effektivt å gripe fatt i de som flyr 20–40 ganger per år. Men DE er jo ikke interessert i å endre seg. For deres flyturer er jo viktige, ironiserer Staalesen.

– Dette skam-begrepet kan også sees på som at vi stiller nye krav til hverandre, mener Moren.

– Jeg kjente på det da jeg nylig tok fly til Stockholm. Jeg så for meg andre som sa: «Hvorfor tok du ikke toget i stedet?» At vi blir bevisstgjorte og tar hensyn til miljøet, det er jo bra, mener Moren, og legger til:

– Det er i det hele tatt bra at det i år har blitt så trendy å være miljøvennlig.

– Men ordet «skam» trigger jo tydelig også mye fælt i folk, sier Hoffengh. Hun tenker på all hetsen og negativiteten som gjerne blir framstående grønne politikere til del på sosiale medier. En av dem er Oslo MDGs Lan Marie Berg, som ble valgets store vinner i årets kommunevalg i Oslo. Det feiret hun med en slags høylytt «Siv Jensen i leppestiftkjole-parodi» på valgnatta: «Dette har jeg gledet meg til å si: Vi elsker bomringen!» ropte Lan til TV-kameraene med verdens bredeste, gladeste smil. Det siste virket tydelig provoserende på de mange som var opptatt av bompenger i årets valgkamp. Det stormet rundt Lan.

En strålende lykkelig Lan Marie Berg på valgnatta, 9. september 2019.                                                                                                    Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

En strålende lykkelig Lan Marie Berg på valgnatta, 9. september 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

– I alle fall, det å ha en slik profil i Oslo-politikken som snakker miljø, det har jo gjort alt for MDG, som har gjort det så bra i år, mener Gravklev.

– Det er blant annet derfor det har gått så dårlig med et parti som Ap i år. De har ikke skjønt hvor stort og viktig klimaspørsmålet har blitt. De har heller ikke skjønt noe av distriktsprotestene, og det tjener Sp på, mener Strand.

For Ap, Høyre, Frp, Venstre og KrF gjorde det dårlig på meningsmålingene i år. SV og Rødt gjorde det ok. MDG gjorde det spesielt godt. Det samme gjorde Senterpartiet – så til de grader. I noen målinger har Sp nærmet seg 20 prosent og faktisk truet Aps posisjon som det største og ledende partiet på rødgrønn side. En måling i VG i begynnelsen av desember viste dessuten at hele 35 prosent heller vil ha Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som statsminister ved et eventuelt regjeringsskifte i 2021, enn Ap-leder Jonas Gahr Støre. Jonas ledet fortsatt med 44 prosent, men «for Ap er det et mareritt at dette i det hele tatt er et tema», mente VG.

– I år ligger det visst så å si an til at vår neste statsminister heter Trygve Slagsvold Vedum?

– Hvis Sp blir større enn Ap ved neste valg, så kan det skje. Da er de to partiene nødt til å snakke om det er valgtaperen Støre eller valgvinneren Vedum som skal danne og lede regjeringen, sier Strand.

– Hvordan ville Vedum vært som statsminister?

– Jeg tror Vedum kunne blitt en populær statsminister, jeg, sier Strand uten å blunke.

– En trivelig kar, som snakker så folk skjønner hva han sier. Han tar opp i seg folks problemer, han er en politiker folk umiddelbart liker. Hvem skulle trodd at Sp skulle konkurrere med Ap om Ap-velgere på Aps banehalvdel? Bare se på Nord-Norge, sier Strand.

– Dette handler nok også om en av årets store saker, som er EØS-motstanden. Den kulminerte på Fellesforbundets landsmøte. Vedum har vært innmari god til å fange opp den misnøyen, sier Staalesen.

Den før nevnte Lan Marie Berg fikk ikke bare hets på nettet fordi hun sa hun elsket bompenger. Hun mottok også ubehagelige angrep på nettet da det i vår ble kjent at hun skulle ha barn. Nylig kunne Dagsavisen melde at Lan er sykmeldt ut 2019.

– Det som virkelig har blitt lest godt på nettet hos oss i år, er jo en enhver sak om Lan Marie Berg, sier Gravklev.

– Hun er eksplosiv. Hun trigger reaksjoner i begge ender av skalaen. Mange elsker henne, men altfor mange hater henne, sier hun.

– Lan er vår tids Lady Di, mener du? spør Staalesen, som tydelig har fått en noe uventet assosiasjon fra Oslos miljø- og samferdselsbyråd Lan til britenes prinsesse Diana, som omkom i 1997.

– Lady Di solgte jo en trilliard utgaver av hvilken som helst avis der hun var på forsida, påpeker Staalesen.

Også enhver sak om den unge, svenske miljøforkjemperen Greta Thunberg (16) har nok sørget for utallige klikk på verdens nettaviser i 2019. Hennes harmdirrende «how dare you!»-tale i FN i sommer har gått inn i historiebøkene, og Time Magazine kåret henne til «Person of the Year».

Greta Thunberg ble kåret til «Person of the Year» av prestisje- tunge Time Magazine, noe som gjorde USAs president Donald Trump passe sur.              Foto: NTB scanpix

Greta Thunberg ble kåret til «Person of the Year» av prestisje- tunge Time Magazine, noe som gjorde USAs president Donald Trump passe sur. Foto: NTB scanpix

– Så hvordan vil dere egentlig karakterisere dette nyhetsåret? Har det vært «NAV-året», «bompengeåret» eller rett og slett bare «Greta Thunberg-året»?

– Jeg vil si det har vært Greta Thunberg-året. Klimasaken har jo vært så stor, sier Moren, som har skrevet om Thunberg flere ganger i år, blant annet om det hun mener var forsøk på å «mansplaine» henne. Selv USAs nå riksrett-tiltalte president Donald Trump lot seg provosere av den svenske tenåringen, og Thunberg har fått sin del av hat og hets på sosiale medier. Men også massiv støtte, ja, i perioder har 2019 virket som en eneste stor Greta Thunberg-vekkelse. For verdens ungdom har hun vært en lederskikkelse, og mange norske tenåringer har i år skulket skolen for å klimabrøle i gatene – med Greta-plakater i hendene.

Gjestgiveripanelet blir sittende en stund og reflektere over hvorfor netthetsens blir så ekstra aggressiv og personlig når det er kvinner som stikker hodet fram.

– Jeg får jo ikke noe sånt, men man får jo alltid noe dritt, da. Det går i så fall litt på at jeg er «venstrevridd», «urban» og «bor i Oslo» og sånn, sier Forsberg.

– Jeg tror man er lettere å angripe, jo mer personlig man er, sier Moren, og legger til at hun gjerne skriver personlig.

– Men ofte er det eldre menn som skriver like personlig som meg, som ikke får høre det! Det har vært en debatt i år om hvor personlig man skal være, sier debattansvarlig Moren, som oppsummerer årets mest leste debatt-saker på Dagsavisens nettsider slik:

– Når man ser på oversikten vi har over de mest leste debattsakene i år, deler de seg inn i to grupper. De handler enten om likestilling, feminisme og metoo, eller om «noe med Frp», gjerne med et bilde av Sylvi Listhaug ved siden av, sier Moren.

Listhaug kom som kjent i år tilbake i regjeringen som folkehelseminister. Like før jul ble hun olje- og energiminister. Nå virker det brått så lenge siden 2018, da hun måtte gå av som justisminister i, ja, skam.

Apropos justisministre. I år fikk Frp sin sjuende justisminister på seks år. (Om vi teller med Per Sandberg som var vikar). Kanskje det aller største norske nyhetssjokket i 2019, ved siden av Philip Manshaus' terrorangrep mot en moské i Bærum i august, og det triste sjokket vi fikk da Ari Behn brått gikk bort 1. juledag, var da PST i mars gjorde det kjent at justisminister Tor Mikkel Waras samboer var siktet for de mange angrepene mot justisministerens hus og bil. Da hadde hele landet følt med Wara over flere måneder, og kalt angrepene mot ham for en fare for demokratiet. Da hadde også selv statsministeren kritisert Black Box-stykket «Ways of Seeing», som justisministerens samboer hevdet snikfotograferte huset hennes. Verden ble snudd på hodet da nyheten kom. Et par uker etter trakk Wara seg som statsråd, og Frps Jøran Kallmyr overtok.

– Det var som å være med i en krimserie. Jeg fikk gåsehud da jeg hørte det, sier Gravklev.

Samboeren er foreløpig bare siktet. Nå ligger saken på Riksadvokatens bord, som tar en beslutning over nyttår.

– Men om alt dette er sant, har Frp på ironisk vis gjort «Ways of Seeing» til ett av Norges viktigste kunstverk, sier Staalesen.

Saken om justisministerens samboer er blant annet grunnen til at journalist Hoffengh lanserer en teori om at 2019 var et skikkelig «kona til»-år. Hun tenker da på kvinner som har blitt ekstra omtalt i offentligheten på grunn av mennene de er sammen med. Som: Samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara. Som kona til Trond Giske (Haddy N`jie og hennes bok, der hun tar mannen i forsvar etter metoo-saken). Som kjæresten til den omstridte sjaman Durek (prinsesse Märtha Louise), og kona til Petter Stordalen (Gunhild Stordalen og det som må være årets mest omtalte skilsmisse). Men av disse «kona til»-damene er det bare en som er på listen over årets mest googlede ord, og det er Waras samboer Laila Anita Bertheussen. Ellers var «Notre-Dame» årets mest googlede ord i 2019, siden katedralen dessverre brant i april, foran navn som «Philip Manshaus» (siktet for terror og drap på sin adoptivsøster i Bærum), «Madonna» (trolig fordi hun sang så surt da hun var pauseinnslag under årets Eurovision) og «Greta Thunberg» (før nevnte klimaaktivist).

– Men du, skal du ikke spørre hvordan jeg tror det går om to år? spør Strand plutselig.

Tida er tydelig kommet da spaltistene og kommentatorene gjør seg klar til å komme med sine spådommer om framtida.

– Hvem tror du vinner stortingsvalget om to år?

– Kan du ikke heller spørre meg om hvordan jeg tror Arne tror det går? spør Forsberg.

– Hva tror du jeg tror, da? spør Strand interessert.

– Hva tror du han tror?

– Jeg tror han tror at regjeringen taper valget.

Hvem av disse to gutta blir Norges neste statsminister? Sps Trygve Slagsvold Vedum eller Aps Jonas Gahr Støre?
Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Hvem av disse to gutta blir Norges neste statsminister? Sps Trygve Slagsvold Vedum eller Aps Jonas Gahr Støre? Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Men hvem tror du han tror blir statsminister?

– Støre.

– Stemmer dette, Arne?

– Ja. Jeg tror det blir Støre.

– Men du holder døra litt på gløtt for Vedum?

– Ikke bare litt. Men hva tror du da, Selma?

– Jeg sier som jeg alltid gjør når jeg er litt usikker: Jeg er enig med Arne.

– Det var morsomt sagt! Få plass til den der, ler Strand.

Mer fra: Reportasje