Chill på Chios

– Ååååh! Noen menn med langt hår kler det bare sååå godt, altså!

Vi har knapt ankommet Chios, før mannen min blir sjekket opp av en lokal dame, midt i gågaten i Chios by. Men når mor og datter raskt kommer til unnsetning, tar hun seg kjapt inn.

– Åååååh, for en fin familie! Dere er bare såååå velkomne til øya vår. Kan jeg få ta bilde av dere! Sånn, ja! Og i morgen er det mariadagen, dere bare må bli med å feire! hoier damen, som presenterer seg som Vassilika, og tar seg til hjertet.

Litt lenger ned i gaten hilser en skrukkete dame minst like blidt, denne gang på kav gresk, og gir seg ikke før jentungen er blitt overøst med 20 greske kyss og minst like mange velsignelser.

Filosofisk rumpeavtrykk

Chios er en stor øy, faktisk den femte største i greske arkipelaget, men turismen er fortsatt forsvinnende liten. Og i en helt annen kategori enn på turistmaskiner som Kreta og Rhodos. Her er det en annen filosofi som råder.

Den kommer soleklart til syne gjennom rumpeavtrykkene til Homers disipler i Vrontados. Den store greske dikteren skal nemlig ha blitt født og undervist her på øya, og fortsatt har skrivekunsten en sentral plass i kulturen. For ser man litt ut over den klassiske greske øyidyllen den framstår som i dag, er det nok dramatisk historie til å holde pennen varm i mange generasjoner.

Dramatisk historie

Allerede i antikken var øya en stor sjøfartsmakt og et intellektuelt sentrum. Med sin strategiske beliggenhet mellom Tyrkia og Hellas, har øya i perioder vært erobret av de fleste maktalliansene som har hersket i området, fra persere, hellenere og romere, til bysantinere, genovesere og tyrkiske osmaner.

Men øyas kosmopolitiske ånd, fantastiske vin og ikke minst de svært verdifulle mastikstrærne, gjorde øya til et rikt og viktig handelssentrum uansett flagg. Chios regnes også som den greske skipsfartens vugge, og det spekuleres i om selveste Christofer Columbus skal ha blitt født her.

Dramatikken kan ses den dag i dag, i middelalderbyene som er konstruert som tette sentrum omgitt av høye murer, som også skulle motstå piratenes stadige angrep.

Øyas storhetstid varte helt fram til massakren i 1822. Da ble titusenvis slaktet ned av den tyrkiske sultanen under den greske selvstendighetskrigen. Mange tusen søkte tilflukt i «ørneredebyen» Anavatos, men da tyrkerne også satt kursen dit, kastet mange seg utfor stupet for å unnslippe.

Massakren skapte en voldsom sympatibølge i Europa, og skal ha vært med på å gi grekerne sin endelige selvstendighet.

Litt for fredelig

I dag er det langt fredeligere under oliventrærne i den døsige, gule sommerdisen. Rikdommen har riktignok forsvunnet, selv om fiskeoppdrett er blitt en ny, stor øynæring. Kanskje er det til og med litt for fredelig.

På en liten fortauskafé sitter engelsklæreren Crisa Panagiotopo, mannen Stefano Skarligou og datteren Magda. Moren og datteren er på besøk fra Athen, siden faren måtte flytte til Chios. Det var det eneste stedet han kunne få en adekvat sykehusjobb. Vi blir sittende og prate, og jeg lurer på hva grekerne gjør for å overvinne krisen.

– Ingenting, ler Skarligou tørt, og tilføyer:

– Det det som er problemet. Det er ingen jobber og altfor mange taxier. Ting er verre nå, fordi vi ikke lenger tror at det snart skal gå bedre, sukker han.

– Så det blir nok langdistanseforhold på oss en stund til, fortsetter Panagiotopo.

Badeglede

De fleste turistene har base i småstedene langs kysten sør for Chios by. Stranden i Karfas er en av de beste på øya, og så langgrunn at det føles som om du kan vasse over til Tyrkia, som kun ligger åtte kilometer unna over sundet. Derfor kan Fredrik Johansen og Cecilie Raundalen fra Nøtterøy spille ball langt ute i vannet.

– Det er veldig deilig og rolig her. Chios er ingen partyøy, sier Johansen.

– Og så er folk så utrolig vennlige. Jeg ble syk i to dager, og da tok grekerne seg veldig godt av meg, forteller Raundalen.

Og når du blir lei av strandlivet, kan du leie bil og utforske den cirka 50 kilometer lange og opptil 30 kilometer brede øya.

Mønsterbyen

En rundtur i sør kan ta deg gjennom de frodige sitruslundene i Kambos, til litt spontan keramikkshopping i landsbyen Armolia.

Men det største høydepunktet er uten tvil den hyggelige og vakre mastikshovedstaden Pyrgi. Her er alle husene i de smale gatene dekorert med intrikate geometriske mønstre i hvitt og grått, kalt xysta. Mønstrene lages med en spesiell skrapemetode.

Da vi ankommer er det mariadagen, en av de store festdagene i Hellas, og plassen utenfor den gamle bysantinske katedralen, som også er utsmykket med fantastiske xysta-mønstre, koker av festkledde familier.

Les også: Hellas' beste strender

Het, hetere, hetest

Men snart koker vi også. Derfor setter vi kursen mot en av de fineste strandperlene på øyas sørligste punkt sør, Vroulidia. Temperaturene midt på sommeren kommer nemlig fort opp i 40 grader, noe som setter en het stopper for utforskningen av middelalderbyen Mesta, som er bygget som en trang labyrint med bare to innganger, for å beskytte mot pirater og uvedkommende.

Underveis kjører vi gjennom åkre fulle av dryppende mastikstrær. Treets kvae brukes i alt fra hudkremer og tannkremer til tyggegummi, parfymeproduksjon, mat, drikke, is og likør.

Strandbukten Vroulidia. FOTO: CHRISTINE BAGLO

Les også: Unngå leiebilfellene i ferien

Fotturer i nord

Etterpå blir det mezze i den lille fiskerlandsbyen Emporio i stedet, like ved de svarte vulkanstrendene Mavra Volia.

Vel tilbake på terrassen i Karfas spiller sikadene solnedgangens sang. Tyrkia slukes av natt, mens fraktebåtenes travle lys skinner som ildfluer i natten.

Her drømmer vi om å komme tilbake for å utforske den karrige nordlige delen av øya, som byr på fine fotturer i høye fjell og velgjørende, varme kilder. Men et godt glass vin i hånden, fra vinmarkene der, se det har vi skaffet oss allerede.

• Dagsavisen var invitert av Lilleput Reiser.

Ti ting som er verdt få med seg

1) Chios by (30.000 innbyggere), er et hyggelig og moderne bekjentskap. Rusle rundt i gamlebyen og nyt sjømat i tavernaene ved havnen. Korais bibliotek huser noen av de viktigste historiske boksamlingene i Hellas.

2) Pyrgi, mastikshovedstaden, med unike xysta-dekorasjoner på mesteparten av husene.
Må se!

3) Mesta, hyggelig middelalderby med arker og trange labyrintgater.

4) Ta en sykkeltur blant sypresser, sitruslunder, ouzeriaer og fjonge herskapshus (mulig å overnatte) i frodige Kambos. Eller haik med turisttoget.

5) Gå fotturer (best høst og vår) i fjellene i nord, for eksempel opp til Pelineo-fjellet, øyas høyeste på 1297 m.o.h. Avslutt med et bad i en av de varme kildene.

6) Utforsk den forlatte ørneredebyen Anavatos.

7) Ta en avstikker til Vroulidia, en liten og pittoresk strandbukt omgitt av bratte klipper i sør.

8) Kjøp noen vakre lykter i keramikklandsbyen Kalamoti.

9) Besøk noen av de fine, gamle klostrene, som Neo Moni, eller vakre Agia Markella utenfor Homers fødeby Volissos.

10) I påsken bør du få med deg rakettkrigen i Vrontados, mellom to rivaliserende kirker.