Spyles for piss og sneiper hver dag

Trangt lokale. Slitt uteområde. 83 barn, stor andel fra lavinntektsfamilier. 14 ulike språk. 70 prosent flerspråklige ansatte – og en stolt barnehageleder. Dette er Sommerfryd barnehage på Tøyen, en av barnehagene i «levekårsutsatte» Gamle Oslo.

 

– Jeg kunne aldri tenkt meg å jobbe et annet sted, fastslår leder i Sommerfryd barnehage, Nina Alvheim.

Tidligere denne måneden omtalte Dagsavisen en ny rapport om barnehagekvalitet i Gamle Oslos fattigste strøk. Den viste at barnehagene i delbydelene Enerhaugen, Grønland og Tøyen scoret jevnt over dårlig på alle kvalitetsindikatorer. En av disse er Sommerfryd barnehage, midt på Tøyen Torg.

Les også: Elendige barnehager i Gamle Oslos fattigste strøk

Millionoppgradering

Barnehagen ligger i et av de mest levekårsutsatte områdene i landet. I første etasje i en blokk, rett over gata for det prisvinnende Tøyen Biblo, og nabo til hipsterstedet Postkontoret. Men Sommerfryd barnehage har ikke merket noe til Tøyenløftet, som foregår rett på utsiden av barnehagegjerdet.

«Kraftig oppgradering av uteområde», står det i tilstandsanalysen som Omsorgsbygg utførte i fjor sommer. Videre: Oppgradering av kjøkken, ventilasjon, forbedre romløsning, belysning og støydempende tiltak. Alt estimert til en sum av nærmere seks millioner.

– Bygget er ikke optimalt for barnehagedrift. Men vi jobber med de rammene vi har, konstaterer Nina Alvheim.


14 ulike språk er representert i Sommerfryd barnehage. Men alle leker sammen på norsk. Sumaya (3) Lamar (5) Fariza (4) Yonus (4) og Zakia (3) går på storbarnsavdelingen Jordbær. Foto: Hilde Unosen
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Gjenger på lekeplassen

Det samles gjenger på barnas lekeplass på kveldene. Det røykes og drikkes og pisses i hjørnene. Før barna slippes ut på lekeplassen, må den spyles ren.

– Hadde dette vært et mer attraktivt lekeområde, ville familier vært her med barna på kveldstid og i helgene. Hvorfor puttes det ikke midler fra Tøyenløftet inn i barnehagens uteområder, når det legges så mye penger rett utenfor porten? spør Alvheim. Helst drømmer hun om en stor frittliggende barnehage, et hus, med kupert terreng utenfor.

– Men så er vi her, da. I første etasje i en blokk, med beboere over oss som kaster ting ned fra balkongene når de synes at barna bråker for mye, forteller barnehagelederen.

– Frossen mat, sigarettsneiper. Heldigvis sover barna under tak. Beboerne skjeller oss ut. Vi har et fantastisk personale som står i det.

Det er Boligbygg i Oslo kommune som har ansvar for leieboerne.

– I 2016 fikk vi melding om gjenstander som ble kastet fra boliger i blokka og ned i barnehagen. Da sendte vi brev til alle beboerne hvor vi informerte tydelig om at vi ser svært alvorlig på slikt, fordi gjenstandene kan treffe andre mennesker og små barn. Vi har ikke fått nye klager den siste tida, men hvis vi får nye meldinger vil vi måtte reagere på nytt overfor leietakerne, sier kommunikasjonsrådgiver i Boligbygg, Anine Johnsen.

Alvheim bekrefter at det er blitt bedre, men at de senest i sommer fikk kjeft av beboerne.

Les også: Valgte yrkesvei etter pappas død

Varierende norskkompetanse

Et av funnene i rapporten var de mange flerspråklige ansatte i barnehagene i området. I Sommerfryd barnehage er 70 prosent av de ansatte flerspråklige. Alvheim innrømmer at norskkompetansen varierer.

– Jeg skal ikke glorifisere, vi har noen her som er svake i norsk, men allikevel utrolig gode ressurspersoner, sier hun.

– Barn her har kommet inn døra her og vært både skeptiske og redde, men så ser de kanskje en hijab og blir møtt med noen som kan snakke språket deres. Det har gitt dem den tryggheten de trenger. Og det er en vanvittig verdi.

– Så ja, takk, begge deler, sier Alvheim.

– Selv om du ikke snakker perfekt norsk, så kan du skape rom for gode samtaler.

Les også: Byrådet tar grep etter gjengs leie-avsløringene

Sårbare barn

Her er garderober tatt i bruk som lekeareal. Det mangler grovgarderober. Lekekroker der barna kan trekke seg tilbake. For å komme til hovedkjøkkenet må du gå gjennom en småbarnsavdeling. Det ser slitt ut overalt.

– Vi er kreative, men vi kan ikke trylle. Det er mange barn på liten plass.

Alvheim ønsker seg mindre barnegrupper. Rom der små grupper kan jobbe alene i fred og ro. Og mer ressurser. Hun er tydelig på at de har mer utfordrende barnegrupper enn andre steder.

– Vi har mange barn som er urolige, flere har vedtak, og det er mange i gråsonen. Sårbare barn, som trenger det lille ekstra.

– Hvilken utfordringer har dere, som de kanskje ikke har andre steder?

– Vi sliter med å få barn levert i kjernetiden. Plutselig kommer de, og så er de borte en uke. Mange barn mangler lekekompetanse. Vi har familier som strever i hverdagen, de bor trangt, og det er ikke rom for lek.

Les også: – Politikerne viser en utrolig arroganse

Inn med ettåringene

Rapporten viser at småbarnsdekningen i området er lav. Alvheim kan bekrefte at de fleste barna ikke starter i barnehagen før de er to år.

Hun skulle gjerne hatt de inn tidligere.

– Mange sliter både med å konsentrere seg og det sosiale. Jo før vi får de inn, jo bedre.

Barnehagelederen forteller at de må bruke mye tid på foreldreveiledning.

– Leggerutiner, helt elementære ting. For eksempel så forklarer vi foreldrene at de må øve på at barna skal sitte ved bordet når de spiser, forteller Alvheim.

– Så svarer kanskje foreldrene at de ikke har bord hjemme. Mange snakker til barna, ikke med dem. Barna skal ikke se dem inn i øynene. Det er to forskjellige kulturer som møtes.

Noe er på gang

Men noe er i ferd med å skje. Da Nina Alvheim startet i barnehagen for seks år siden, var det kun ett etnisk norsk barn i barnehagen. Nå er det i hvert fall ti norske familier, forteller hun.

– Det er blitt mer populært å bo her. Det er mindre frafall på storbarnsavdelingen, og mindre flytting. Flere familier blir boende, både etnisk norske og flerkulturelle.

Da Alvheim først kom til barnehagen på Tøyen, tenkte hun «Oi, er det barnehage her?» Hun kom fra en barnehage på Jevnaker, og hadde knapt sett en hijab før. Det var en kjempeovergang.

– Men så rause personer, og den varmen som jeg ble møtt med her, og det å finne et mer inkluderende miljø, ja, det skal du lete lenge etter, konstaterer barnehagelederen.

– De som jobber hos oss er stolte av å jobbe her. Og vi gjør hva vi kan for å klargjøre barna for den verden som møter dem utenfor.

Les portrett: Ordførerkandidaten (Dagsavisen+)