Dagsavisens utsendte går rett på sak og setter øynene i Ulrik Ferrer.
– Ulrik Ferrer. Hvorfor spiller du i Frigg fortsatt?
– Det lurer jeg også på. Det går jo rykter om at jeg blir i Frigg uansett hva. Det er jeg litt lei av å høre. Men det er vel litt min egen feil og. Jeg har jo vært der alt for lenge, sier han og ler.
Vi møter Ferrer ved Mjøl på Sagene, et steinkast unna hans bosted. Der bor han med samboer og barn, og kombinerer barnehagejobben med fotballspill i Frigg.
Der har han blitt en skikkelig målkonge med sterke 114 mål på 181 kamper i 2. divisjon, 3. divisjon og cup. Bare i fjor ble det utrolige 41 mål på 22 kamper!
Les flere saker om lokalfotballen her
Ikke all verden av interesse
Likevel har han aldri fått prøve seg på et høyere nivå enn 2. divisjon (45 kamper) og i en annen klubb enn Frigg.
– Det har vært noe interesse opp gjennom, men ikke all verden. Ikke så mye som folk skal ha det til. Det har for det meste vært 2. divisjonsklubber som har vist interesse. Tidligere har det vært mer interesse, men da har jeg sagt blankt nei, sier han og fortsetter:
– Jeg ga opp å være proff da jeg var 19 år. Vi spilte mot Egersund borte, og jeg kom ikke innpå selv om vi ble rævkjørt. Da gikk det et lys opp for meg. Dette er faktisk ikke verdt det, tenkte jeg.
Vi fortsetter å grave i om det har vært surt å ikke ha fått muligheten på et høyere nivå.
– Det er litt surt ja, men jeg tenker ikke «faen at jeg ikke har spilt i Eliteserien eller OBOS-ligaen». Jeg er ganske fornøyd med det livet jeg har nå. Jeg står opp, går på jobb, henter i barnehage og spiller fotball. Et klassisk A4-liv, men jeg koser meg, sier han.
– Hva hadde du sagt om det nyopprykkede Obosligalaget Egersund ville hatt deg?
– Nei, faen. Det hadde jeg ikke giddet. Eller – da skulle jeg hatt veldig mye penger. Jeg har jo hele livet mitt i Oslo. Jeg skal jo ikke bli proff.
Les også: Frigg herjet med Ullern – vant for tredje gang på rad (+)
Ett år på Sørlandet i 2017
Han har alltid vært i Frigg og var ofte den beste da han var ung. Likevel fikk han aldri muligheten i større klubber i Oslo-området som Skeid, Kjelsås, Lyn og Vålerenga i sin ungdom.
Han debuterte for Frigg som 17-åring i april 2014, mot Lille Tøyen i cupen. To uker senere ble det scoring i sin første seriekamp for klubben mot Oslo City.
– Magnus (Aadland, dagens Frigg-trener) trente meg da jeg var fem-seks år, så han tok meg inn på A-laget foran 2014-sesongen. Da hadde jeg egentlig ikke vokst en del på en stund. Jeg husker ingenting av debuten i cupen, men det var stort da jeg scoret i seriekampen. Jeg var trener på akademiet og mange av barna var på den kampen, så det var ekstra stas, minnes Ferrer.
Siden debuten har han bare spilt for Frigg, utenom 23 kamper for Vigør i 4. divisjon. Han scoret 12 mål på 22 kamper i 2017, mens det ble én scoring og ett gult kort på den ene kampen han spilte i 2018, før han kom tilbake til Frigg.
– Jeg var lei av alt, inkludert Magnus, og ville prøve noe nytt. Det var mest bare for å gjøre noe. Det var ikke det smarteste valget, men jeg vokste mye på det året der og ble voksen. Men heldigvis ble det bare med det ene året, sier han og ler.
Les også: Nå er Frigg i gang – Ferrer herjet med opprykksfavoritt Bærum (+)
Tatt fyr på scoringsfronten
I 2016 og 2018 ble det bare åtte mål på 48 kamper for Ferrer i Frigg-drakt. Siden den gang har det altså blitt smått utrolige 87 mål på 89 kamper (16 på 22 i 2019, 13 på 14 i 2021, 13 på 25 i 2022, 41 på 22 i 2023 og 4 på 6 så langt i 2024).
– I 2016 og 2018 spilte jeg mye 10-er bak Vital Kaba. Da var det Kaba som sto for scoringene. Jeg var en spirrevipp foran han og gjorde jobben. Da jeg ga opp å bli fotballspiller, ble jeg spiss og toppscorer, sier Ferrer og ler.
– Hva med fjoråret, med 41 mål på 22 kamper?
– Det som er spesielt er at jeg følte jeg ikke var så veldig god i fjor, faktisk. Jeg scoret mye mål, men jeg gjorde ikke så mye annet. 41 mål er sykt, men det er mye der jeg står ved femmeteren og venter og pirker ballen i mål. Litt som Thomas Müller.
– Er det han du føler du ligner mest på som spiller?
Ferrer må ta seg en lengre pause før han svarer:
– Jeg må ha litt mer teknikk enn Müller. Jeg har blitt kalt en blanding av Fernando Torres og Jamie Vardy. Den er sterk. Jeg er litt enig i den. Jeg er rolig utenfor banen, men blir en helt annen spiller på. Jeg tror mange dommere vet om meg, sier han og ler og peker på hele 23 gule kort siden 2017.
Les også: Aadland forklarer Friggs dårlige sesongstart: – Vi må heve oss tidsnok (+)
Holdt på å bli Grorud-spiller
Etter den spinnville fjorårssesongen, med nesten to mål i snitt per kamp, var han nær en overgang til både Grorud og Skeid.
– Vi møttes rett over nyttår. De var interesserte i meg, men jeg har ikke råd til å tjene 10.000 til 15.000 kroner og dra til Grorud for å trene hver dag. Da måtte jeg også ha sluttet med jobben min i barnehagen. Jeg ville ikke ofre så mye for å gå et nivå opp. Det var litt av det samme med Skeid.
– De ville ha meg like før sesongstart, men det var ikke verdt det for min del. Jeg hadde et lite håp etter sist sesong, for da var det litt hype rundt meg, men det kom ingen bud som var spennende nok. Det var litt skuffende, men jeg hadde ikke satt livet mitt av til det heller, sier han.
I år har Frigg fire økter i uken, men Ferrer innrømmer at man nok ikke får sett storscoreren på feltet fire økter i uka pluss kamp. Han ble far for to år siden til en liten gutt og har nok å stri med på hjemmebane. «Det tærer på med småbarn», sier spissen.
– Det er mye med familien, også funker ikke kroppen helt som den skal. Jeg har to dårlige ankler, og i blant er det vondt å legge seg om kvelden og stå opp dagen etter. Jeg spilte faktisk store deler av 2023-sesongen med et røket leddbånd og noen leddkapsler som ikke var helt bra. Da hadde jeg vondt. Det var ikke mange treninger jeg var med på i høst, opplyser han.
Les også: Oslo mot Bærum i kampen om opprykk fra Trikkeligaen – slik spår vi 3. divisjon (+)
Hyller trener og samboer
Ferrer hyller også samboeren for at han får lov til å drive med det han elsker mest.
– Før vi skulle få barn sa jeg at jeg ikke kunne slutte med fotball. 90 prosent av det sosiale livet mitt er jo fotballen. Det er hyggelige folk jeg jobber med i barnehagen, men jeg henger ikke med dem på fritiden liksom. Så jeg må virkelig takke henne for at jeg får lov til å spille videre, sier Ferrer.
Han er også full av lovord om Frigg-trener Aadland. I hvert fall nesten.
– Han er jo en jævla kødd, men innimellom all dritten er det en fyr som betyr veldig mye for meg. Han fikk meg nesten til å gråte på julebordet i fjor, da jeg fikk prisen for årets spiller. Da ble det for mye for meg.
– Hvor er du om ti år?
– Oldboys, svarer han lurt.
Les også: Frigg jakter bedre stabilitet i jakten på opprykk: – En jobb som må gjøres (+)
---
Fire raske med Ulrik Ferrer
Topp to kamper med Frigg (kom ikke på en 3. plass):
1. plass: Hat trick mot Lyn i 3-0-seier foran 500 tilskuere på Bislett i 2019. En soleklar nummer en. Det ligger på YouTube. Gjett om jeg har sett det mange ganger.
2. plass: Matchvinnerscoringen mot Valdres i 2014. De lå på 1. plass da jeg scoret mot dem. Å score og avgjøre den kampen er noe jeg husker veldig godt. Vi rykket opp til slutt.
Favorittlag: – Hvem skal jeg please, spør Ferrer og sier at moren er fra Barcelona, mens stefaren heier på Liverpool. Jeg må svare Barca. Jeg prøver å se mye fotball, men det er vanskelig å få sett når man er småbarnsfar.
Beste medspiller: – Den er også vanskelig. Jeg digger å spille med Varg Støvland. Jeg skal ikke kalle han Xavi, men han gjør en jævla bra jobb. Så må jeg si Kaba. På sitt beste var han klasse. Sistemann… Jeg så potensialet i Petter Nosa Dahl ganske tidlig, men det var overraskende at han ble så god, så fort.
Beste motspiller: – Det er ingen jeg husker. Jeg driter i hvem som står på motsatt banehalvdel.
---
