Oslo MDG refser statens klimaarbeid

Oslos finansbyråd, Einar Wilhelmsen, er ikke imponert over statens Klimakur-rapport. Han frykter Oslos mål om å bli en nullutslippsby innen 10 år kan ryke uten drahjelp fra staten.

– Problemet er ikke å sette utslippsmål. Det handler om gjennomføring, sier Oslos finansbyråd Einar Wilhelmsen til Dagsavisen. 

Fredag ble den store rapporten Klimakur 2030 lagt fram. Rapporten har analysert hvordan Norge kan nå målene om å halvere utslippene av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sammenlignet med 2005. Utredningen foreslår 60 ulike tiltak som til sammen vil gi kutt på rundt 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter samlet sett over ti år.

LES OGSÅ: Klimautredning foreslår kostholdsendringer og nullvekst i biltrafikken for å nå klimamålene

– Noen vil sikkert omtale den som en hestekur. Det trengs mye politisk vilje for å få det til, fastslo miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet da hun fredag overleverte utredningen «Klimakur 2030» til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). 

Klimabudsjett

Men Wilhelmsen er verken imponert over tiltakene eller ambisjonene som beskrives i rapporten, som han omtaler som «litt slappe». Han minner om at Norge ikke er i nærheten av å ha nådd målene i den tilsvarende Klimakur-rapporten fra 2010.

Der staten har ambisjoner om å kutte 50 prosent innen 2030 har Oslo mål om å bli en nullutslippsby innen samme tid. 

– Derfor har Oslo laget et klimabudsjett som sier hvem som har ansvaret for utslippskutt, hva som skal gjøres og hvor mye de ulike tiltakene skal kutte. Da kan vi følge med på om vi når målene eller ikke. Det jeg savner fra staten er ikke enda en utredning, men at de får på plass et klimabudsjett slik at vi vet om vi klarer å nå målene eller ikke, og at det settes i gang nok tiltak slik at utslippene faktisk går ned, sier han.

LES OGSÅ: En annonse fra Gravferdsetaten endret alt for Andrea

Wilhelmsen frykter at det vil bli vanskelig også for Oslo å nå sine klimamål dersom de ikke får drahjelp av staten. 

– Det vi virkelig trenger hjelp fra staten til er karbonfangst på Klemetsrudanlegget. Og tiltak som bidrar til å både redusere biltrafikken og få vridd trafikken over til nullutslipp er veldig viktig. Avgifter på fossilbiler vil for eksempel ha veldig mye å si. Det er også viktig at staten tar sin del av kostnaden når vi skal bygge ut kollektivtrafikken, sier finansbyråden.

Han mener ting som statens bompengepakke, som vil gjøre det billigere å kjøre gjennom bomringen dersom den blir en realitet, og avgiftskutt på fossilbiler som ting staten har gjort de siste årene som har vanskeliggjort Oslos klimaarbeid.

LES OGSÅ: Mot snøfri rekord i Oslo: – Klimaendringene er her

– Noen av virkemidlene rår vi over, mens noen rår staten over. Når staten går i feil retning blir det vanskeligere for oss å nå klimamålene våre, sier Wilhelmsen.

Klimaforlik

Allerede før Klimakur-rapporten ble kjent inviterte Høyre de andre partiene på Stortinget til et bredt klimaforlik for å nå målene beskrevet i rapporten.

Arbeiderpartiet fulgte opp og sa at de var villige til å vurdere et slikt forlik, selv om klimapolitisk talsperson Espen Barth Eide understreket at Ap har dårlige erfaringer med å inngå forlik med regjeringen.

LES OGSÅ: Venstre sikrer storstilt sammenslåing i Oslo

Men et slik klimaforlik er ikke noen ambisjon i seg selv for den ferske klimaministeren Sveinung Rotevatn (V), skriver NTB.

– Målet er å kutte klimagassutslipp. Jo flere som vil være med på det, desto bedre. Men det viktigste er flertall, han. 

Fakta om rapporten:

Den faglige utredningen Klimakur 2030 anslår potensial for følgende utslippskutt innen 2023 innen ulike sektorer:

  • Veitransport: 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Sjøfart, fiske og havbruk: 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Jordbruk: 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Andre tiltak (oppvarming, energiforsyning, avfall og kutt i utslipp av HFK-gasser): 4,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Ikke-veigående maskiner og annen transport: 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Industri (ikke-kvotepliktige utslipp): 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Karbonfangst og -lagring: 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Petroleum (ikke-kvotepliktige utslipp): 1,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter

Kilde: NTB