Klimautredning foreslår kostholdsendringer og nullvekst i biltrafikken for å nå klimamålene

Utredningen Klimakur viser at det er mulig å kutte halvparten av ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, men det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass.

I utredningen er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer, som til sammen gir om lag 40 millioner tonn kutt i perioden fram til 2030.

Miljødirektoratet skriver i utredningen at en del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og derfor ligger inne i utslippsframskrivningene, men for å nå 50 prosent reduksjon, er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene fra 2021 til 2030 med rundt 30 millioner CO2-ekvivalenter.

Direktoratet lister opp flere forslag til hva som kan kuttes, og det er i veisektoren det kan kuttes mest. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, gjennomføring av nullvekstmålet og bedre tilrettelagt logistikk.

– Noen vil sikkert omtale rapporten som en hestekur. Det trengs mye politisk vilje for å få det til, fastslo miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet da hun fredag overleverte utredningen «Klimakur 2030» til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Store klimakutt mulig på veiene

Målet om at alle kjøretøy på vei skal være utslippsfrie, kan nås hvis lademulighetene blir gode nok og virkemidlene styrkes, ifølge Klimakur-utredningen.

Klimautredningen Klimakur 2030 mener utslipp fra veitransport kan reduseres med 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Kjøttkutt

Ved å spise mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost kan man redusere utslippet i jordbruket med 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Klimakur.

I utredningen fra Miljødirektoratet står det at det er gjennom kostholdsendring og mindre matsvinn det største potensialet for kutt i jordbrukssektoren ligger. Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet.

– Endringene forutsetter en stor holdningsendring hos forbrukerne, sa avdelingsdirektør Geir Grønningsæter i Landbruksdirektoratet da utredningen ble lagt fram fredag.

I utredningen pekes det på tiltak for å få til endringen som differensiering av momsavgift og særavgift, som momsreduksjon på frukt, grønt og nøtter og momsøkning på kjøtt.

Jordbruksareal ut av drift

Et av de foreslåtte virkemidlene i jordbruket er endringer i produksjonstilskuddene som styrker lønnsomheten i husdyrproduksjonen i distriktene mer enn i områder egnet for grønnsaks- og fruktproduksjon. Dette kan imidlertid skape utfordringer.

– Valgte scenario vil føre til en reduksjon i norsk husdyrproduksjon som vil gi en redusert sysselsetting på 5.000 årsverk i denne perioden, sa Grønningsæter.

– Hvor store disse konsekvensene vil få for jordbruket, avhenger av hvor fort endringene skjer og hvordan jordbruket klarer å omstille seg, sa han videre.

Ifølge utredningen vil 1 million dekar jordbruksareal med dette scenarioet gå ut av drift, noe som utgjør over 10 prosent av det norske jordbruksarealet.

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruksdepartementet sa under framleggingen av utredningen at norsk landbruk er allerede godt i gang med å bli mer klimasmarte, men at de står overfor mange utfordringer.

– Spis norsk, spis opp maten, ingen matsvinn – så skal vi få dette til, sa han.

Forbud mot fossile brensler

Klimakur-utredningen foreslår et forbud mot fossile brensler for ikke-kvotepliktig industri og småskalaindustri for å få ned utslippene.

Klimakur 2030 anslår potensialet for utslippskutt for småskaleindustri og ikke-kvotepliktig industri til 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– I industrien kommer ikke-kvotepliktige utslipp for det meste fra små virksomheter i ulike bransjer, med få ansatte. Et varsel om forbud mot bruk av fossile brensler for disse utslippskildene vil gi overgang til fornybare alternativer, heter det i rapporten.

Ifølge Miljødirektoratet vil et forbud mot fossilt brennstoff øke strømforbruket, men ikke føre til høyere strømpriser.

Skipsfart på strøm

Utslippspotensialet i skipsfarten er stort, men fordrer teknologiutvikling og overgang fra tradisjonelt drivstoff til strøm, ifølge Klimakur-rapporten.

Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

Det vil imidlertid kreve omfattende teknologiutvikling. Flere av de utslippsfrie teknologiene er i dag umodne og dyre, påpekes det.

– Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket.

Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm, understrekes det.

Vil øke strømforbruket

Dersom alle tiltakene i Klimakur 2030 gjennomføres, vil det øke strømforbruket mer enn forventet, ifølge Miljødirektoratet.

De anslår en økning på opp mot 6 terawattimer (TWh) fram mot 2030.

Årsaken er blant annet at et foreslått forbud mot bruk av fossilt brensel i ikke-kvotepliktig industri og småskalaindustri vil føre til økt forbruk av fornybar energi.

I tillegg vil blant annet nye datasentre og elektrifisering av oljeplattformer på norsk sokkel kreve mer strøm.

Dette vil innebære økt nettutbygging, ifølge Klimakur-planen. Miljødirektoratet påpeker at det kan ta tid og koste penger å bygge ut strømnettet, men frykter ikke høyere strømpriser som følge av tiltakene.

– Omlegging til en moderne nettleie med anleggsbidrag og effekttariffer vil bidra til å holde nettkostnadene og nettleia nede, skriver direktoratet i en pressemelding.