Nyheter

Her er sykehjemmets vurdering av Liv Kjønaas-saken

Sykehjemmet der Liv Kjønaas (95) bodde erkjente flere feil i en redegjørelse fra 2021, men la samtidig mye av ansvaret over på datteren som avdekket omsorgssvikt mot moren. – Jeg blir gjort til syndebukk, sier hun.

Sykehjemmets ledelse har ikke ønsket å kommentere saken om Liv Kjønaas til media, men Dagsavisen har fått tilgang til et dokument hvor de deler sine vurderinger av saken i 2021.

Dagsavisen har i en rekke artikler skrevet om sykehjemsoppholdet til Liv Kjønaas. Den 95 år gamle tidligere sykepleieren mottok en pleie og omsorg som var i strid med loven, slo Statsforvalteren fast.

---

Dette er saken

  • Dagsavisen har fortalt historien til Liv Kjønaas, som i slutten av 2019 flyttet inn på et sykehjem i Oslo. Der dokumenterte hennes datter og verge, Janne Kjønaas, en rekke feil med helse- og omsorgstilbudet.
  • Hennes dokumentasjon viser blant annet hvordan moren fikk mangelfull pleie og at ansatte feilinformerte om hva de hadde gjort, både overfor pårørende og i pasientjournalen.
  • Datteren varslet om disse feilene til en rekke tilsynsorganer og anmeldte saken til politiet. Hun mener ingen har tatt saken på alvor.
  • Statsforvalteren konkluderte i 2021 med at sykehjemmet hadde brutt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven. Likevel anbefalte de politiet å henlegge saken, noe som også ble gjort.
  • Som følge av Dagsavisens omtale av saken, bestemte et politisk flertall i Oslo å sette av penger til en ekstern gransking av kommunens eldreomsorg. Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) har dessuten bedt Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) om å se nærmere på saken.
  • Sykehjemmet ønsker ikke å kommentere saken, men forteller at de tar alle avviksmeldinger på alvor.

---

Skjulte opptak gjort av datteren avdekket at flere ansatte førte inn feilaktige opplysninger i ulike logger og journaler, som ga inntrykk av at Liv fikk et bedre opphold enn det hun i realiteten gjorde.

Dagsavisen har ved flere anledninger forsøkt å få det aktuelle sykehjemmet i tale. I stedet har vi blitt henvist til øverste leder av organisasjonen som driver sykehjemmet, som kun har ønsket å uttale seg på generelt grunnlag.

Vi har derfor ikke fått et godt innblikk i sykehjemmets vurdering av Liv Kjønaas-saken. Fram til nå.

Dagsavisen har fått tilgang til et brev sendt fra sykehjemmet til Sykehjemsetaten i Oslo. I dokumentet, som er unntatt offentligheten, redegjør sykehjemmet for saken og hva de har lært av den. Brevet er datert 3. mars 2021, altså over ett år etter at Liv Kjønaas flyttet ut, og er signert både sykehjemmets daglige leder og lederen for avdelingen som Kjønaas bodde på.

I brevet erkjenner sykehjemmet at rutinene deres ikke har blitt godt nok fulgt opp. Samtidig legges mye av ansvaret for dette over på Livs datter og verge, Janne Kjønaas. Personen som hadde dokumentert alle feilene sykehjemmet gjorde mot moren.

Dagsavisen har vært i kontakt med ledelsen til sykehjemmet og forelagt dem innholdet i denne saken. De har ikke ønsket å kommentere det.

Datteren tok opp spørsmål med andre ansatte: – Det ble belastende

Sykehjemmet skriver i redegjørelsen at en flytting av Liv Kjønaas til en annen avdeling under sykehjemsoppholdet bidro til å gjøre arbeidet deres vanskeligere, blant annet med å skape tillit mellom beboeren og deres pleiere. Flyttingen skjedde for at hun skulle få et bedre og mer tilrettelagt tilbud.

På begge avdelinger var det vanskelig for personalet å få tid nok med beboeren alene, skriver sykehjemmet.

Sykehjemmet hadde en avtale med Liv Kjønaas’ datter og verge, Janne Kjønaas, om at all kommunikasjon skulle gjøres med faste ansatte, slik at det ikke ble for mange involverte. Sykehjemmet skriver derimot at Janne involverte andre ansatte på avdelingen når hun hadde spørsmål eller henvendelser.

«Det ble belastende og førte til misforståelser, men også til et vanskelig forhold til pårørende. I ettertid ser vi at vi burde tatt dette tydeligere opp med pårørende», skriver sykehjemmet.

Janne har selv forklart til Dagsavisen at en av grunnene til at hun tok opp morens forhold med andre ansatte, var fordi hun hadde mistet mye av tilliten til de faste pleierne.

Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)

Mener datteren hjalp til for mye

Dagsavisen har, gjennom Janne Kjønaas’ omfattende dokumentasjon, slått fast av sykehjemmets ansatte journalførte inntak av mat og drikke feil.

Det var vanlig at drikke, og til en viss grad mat, ble journalført som inntatt, når den i realiteten kun hadde blitt servert. Mye endte opp i søpla. Ved ett tilfelle ble en av de ansatte dessuten filmet mens hun spiste en av Livs brødskiver.

I løpet av tre måneder gikk 95-åringen sju kilo ned i vekt. Det til tross for at det forelå en kartlegging som tilsa at hun trengte en spesiell oppfølging for å unngå vekttap.

I sykehjemmets redegjørelse til Sykehjemsetaten legger de derimot mye av skylden på den manglende oppfølgingen og dokumentasjonen av væske og ernæring over på datterens handlinger.

«Under dette punktet ser vi at vi har latt pårørende ta for mye ansvar i forhold til hjelpen som gis», skriver de.

Dette begrunner de med at Janne ofte selv var til stede på sykehjemmet for å hjelpe til og sørge for at moren fikk i seg nok næring. Det var vanlig at hun besøkte moren på sykehjemmet hver morgen og kveld, og både stelte og matet moren da. Dette gjorde hun fordi hun ikke stolte på at de ansatte på sykehjemmet gjorde en god nok jobb med dette, har hun tidligere forklart til Dagsavisen.

Det skulle vise seg at hun hadde rett.

– Dokumentasjonen viser at jeg ikke var til hinder for deres arbeid, men til nødvendig hjelp for min mor, sier Janne Kjønaas til Dagsavisen i dag.

Likevel mener sykehjemmet at datteren burde latt de ansatte ha mer ansvar for å mate Liv.

«Vi burde på et tidlig tidspunkt bedt om at pleierne skulle få gjøre dette, også for å sikre at beboerne ble kjent med og fikk tillit til dem», skriver de.

Her bærer en sykehjemsansatt ut fulle glass fra Livs rom mens hun sover. Samtidig ber hun en kollega (bak senga) om å føre væsken inn i drikkelista.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Ville bruke tvang mot Liv

Det var ikke bare i forbindelse med mat- og væskeinntak at sykehjemmet mente de ga datteren for mye ansvar, men også i planleggingen og utførselen av omsorgen generelt.

«Vi ser nå at vi skulle ha startet med grensesetting hos pårørende i en mye tidligere fase», skriver de.

Det pekes også på at kommunikasjonsbehovet til datteren var krevende å forholde seg til.

«Det ble lagt stor vekt på at vi opprettholdt en god kommunikasjon og et godt samarbeid med pårørende, da vi mente at det var i beboers interesse. Det er selvsagt viktig, men sett i ettertid gikk dette på bekostning av vår mulighet til å yte den helsehjelpen beboeren hadde behov for», står det i sykehjemmets redegjørelse.

Janne var av den klare oppfatning at det var mulig å gi moren en forsvarlig helsehjelp uten bruk av tvang, til tross for at moren noen ganger kunne være vanskelig for de ansatte å forholde seg til på grunn av en motvilje til å la seg bli stelt. Dette skyldtes en skepsis til de ansattes ferdigheter.

Sykehjemmet skriver derimot i redegjørelsen at de burde utvist mer tvang mot Liv og fatte et vedtak om tvungen helsehjelp etter kapittel 4 A i pasient- og brukerrettighetsloven. Loven skal sikre nødvendig helsehjelp til personer som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg hjelp.

«Personalet vurderte fortløpende hvilke tiltak man burde sette inn, men var bekymret for å forverre samarbeid og kontakt med pårørende. Imidlertid har vi først og fremst ansvar for å gi pasientene forsvarlig og nødvendig helsehjelp og i denne saken burde det nok vært fattet vedtak», skriver sykehjemmets ledelse.

Janne Kjønaas, datter og verge til avdøde Liv Kjønaas.

Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

– Total ansvarsfraskrivelse

Janne Kjønaas forteller til Dagsavisen at hun kjenner igjen måten sykehjemmet flytter mye av ansvaret for den manglende oppfølgingen av moren over på henne.

– Jeg erfarte dette også under min mors opphold på sykehjemmet. Det er likevel vondt å lese, fordi jeg, i mitt helt nødvendige arbeid med å bistå min mor, blir gjort til syndebukk, sier hun.

– Redegjørelsen gir meg den samme opplevelsen som jeg hadde da jeg forsøkte å informere ledelsen om omsorgssvikten som foregikk. Det vil si en tilnærmet total ansvarsfraskrivelse og bortforklaringer av den sviktende helsehjelpen, sier hun videre.

Hun mener redegjørelsen fra 2021 viser at sykehjemmet ikke har tatt saken om moren hennes alvorlig nok.

– Redegjørelsen fra ledelsen synliggjør en kultur som støtter opp under omsorgssvikt. Den viser også en åpenbart manglende vilje til å komme til bunns i en situasjon med grov omsorgssvikt som er en fare for beboeres liv og helse. De viser ingen interesse for å avdekke hva som ville vært nødvendig av tiltak for å endre en kultur som forårsaker grov omsorgssvikt. Det er svært alvorlig, mener datteren til avdøde Liv Kjønaas.

Dagsavisen har forelagt alle utsagnene til Janne til sykehjemmets øverste leder og gitt vedkommende muligheten til å kommentere dem. Det har lederen valgt å ikke gjøre.

Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)

---

Derfor publiserer vi materiale fra skjulte opptak

Skjulte opptak er en metode som kan brukes for å avdekke kritikkverdige forhold av stor samfunnsmessig betydning. Det er ikke Dagsavisen som har gjort opptakene, men vi har gjennomgått hele materialet og valgt å bruke det som dokumentasjon i denne saken fordi det belyser forhold vi mener har stor allmenn interesse, spesielt i kjølvannet av en rekke avsløringer om mangelfull eldreomsorg i Norge.

De ansatte på sykehjemmet og sykehjemmet er anonymisert av hensyn til de ansatte som er omtalt i saken.

---

Erkjenner flere feil

Sykehjemmet er i brevet til Sykehjemsetaten også åpne om at saken avdekket flere forbedringspunkter.

Mangel på god nok dokumentasjon av hva som faktisk har blitt gitt av omsorgstjenester, er et gjennomgående tema i sykehjemmets redegjørelse fra 2021.

«Vi ser at det ikke er god nok sammenheng mellom tiltaksplanen og den daglige dokumentasjon om hva som er gjort. Vi har heller ikke dokumentert observasjoner og de vurderinger vi har gjort som har ført til endringer av oppfølgingen. Det ser vi alvorlig på, og vil jobbe systematisk for å forbedre», skriver sykehjemmet i brevet.

«I gjennomgangen av saken ser vi at vi fortsatt bruker mye muntlig rapportering. Det er ikke tilstrekkelig for å kunne yte forsvarlig helsehjelp», står det også.

De skjulte videoopptakene fra Liv Kjønaas’ rom, som Dagsavisen har gjennomgått, viser at ansatte ikke gjennomførte stell så ofte som de skulle i henhold til Livs tiltaksplan. De gangene hun faktisk ble stelt, var det dessuten ikke uvanlig at jobben ble utført på en mangelfull måte, for eksempel ved at bleier ble skiftet uten vask nedentil.

«Stell og personlig hygiene for pasienter som motsetter dette, har sykehjemmet klare rutiner for hvordan dette skal gjøres. I denne saken ser vi at rutinene ikke ble fulgt», står det i brevet til Sykehjemsetaten.

Store deler av brevet fra sykehjemmet har blitt sladdet, men Dagsavisen har fått tilgang til en usladdet versjon (til høyre). Den gir oss for første gang et innblikk i hvordan sykehjemmet selv vurderte Liv Kjønaas-saken, etter at Statsforvalteren hadde konkludert med at beboeren ikke fikk forsvarlig
helsehjelp.

Sykehjemmet skriver at Liv Kjønaas-saken førte til at de innførte flere tiltak. Blant annet ble saken brukt som case i digitale kurs og internundervisningen av personalet, for eksempel i forbindelse med temaet samtykkekompetanse og tvang.

Sykehjemmets internkontroll ble også endret som følge av saken, ifølge brevet. Det ble innarbeidet flere jevnlige kontroller, både relatert til vekt, oppfølging av drikke- og ernæringslister, og såkalte MNA-kartlegginger, som skal oppdage og forebygge underernæring.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Fikk ingen konsekvenser

Brevet ble sendt til Sykehjemsetaten i Oslo (SYE), som har ansvaret for å drifte kommunens sykehjem og følge opp avtaler med private sykehjem.

Saken fikk ingen følger for sykehjemmet da etaten ble orientert om den i 2021.

– Statsforvalteren valgte å lukke saken på bakgrunn av de forbedringstiltakene som ble iverksatt. Vi har gjennom kontraktsoppfølgingsmøter i etterkant fulgt opp sykehjemmet på områdene som ble omtalt av Statsforvalteren for å sikre at de ble ivaretatt, forteller Anne Berger Sørli, SYEs direktør for private langtidshjem, til Dagsavisen.

Hun forklarer videre at de uansett ikke hadde myndighet til å komme med noen reaksjoner til ansatte som begikk feil i denne saken. Det er i stedet sykehjemmets ansvar.

Sørli forteller at hun er glad for at saken, selv om den er fem år gammel, nå fører til at eldreomsorgen i Oslo blir gjennomgått. Hun er også glad for at beboere og pårørende melder ifra om alvorlige feil med helsetilbud som etaten har ansvaret for.

– Ingen skal oppleve det som har skjedd i denne saken, sier direktøren til Dagsavisen.

Les også: Sylvi Listhaug: – Dette er en av de verste sakene jeg har sett

Les også: Reagerer på omsorgssvikt i sykehjem: Historien er ikke unik (+)

Les også: Statsforvalteren slo fast at sykehjemmet hadde brutt loven – politiet henla saken

Les også: Helseminister Vestre om Liv Kjønaas-saken: – Blir både sint og lei meg

Mer fra Dagsavisen