---
Dette er saken
- I slutten av 2019 flyttet 95 år gamle Liv Kjønaas inn på et sykehjem. Der dokumenterte hennes datter og verge, Janne Kjønaas, en rekke feil med helse- og omsorgstilbudet.
- Hennes dokumentasjon viser blant annet hvordan moren fikk mangelfullt stell og at ansatte feilinformerte om hva de hadde gjort, både overfor pårørende og i pasientjournalen.
- Datteren varslet om disse feilene til en rekke tilsynsorganer og anmeldte saken til politiet. Hun mener ingen har tatt saken på alvor.
- Sykehjemmet ønsker ikke å kommentere saken, men forteller at de tar alle avviksmeldinger på alvor.
---
Janne Kjønaas kjempet lenge for at moren skulle få en verdig avslutning på livet. Liv Kjønaas var 95 år gammel, demenssyk og avhengig av pleiehjelp etter et fall i omsorgsboligen hennes. Derfor flyttet hun til et sykehjem i Oslo. Pleie- og omsorgshjelpen hun fikk der opplevde datteren som så dårlig at hun tok moren ut av sykehjemmet og overtok pleieansvaret selv, fram til morens død et halvt år senere.
Janne Kjønaas klagde på forholdene på sykehjemmet allerede mens Liv var i live og bodde på sykehjemmet. Etter at moren døde, fortsatte hun kampen for at de ansvarlige for omsorgssvikten skulle stilles til ansvar og forhindre at andre skulle oppleve det samme.
Hun henvendte seg til Fylkeslegen, Statsforvalteren, Eldreombudet, samt en rekke andre offentlige instanser, og sendte inn klager og varsler på morens vegne.
– Jeg kjenner ingen som har kjørt en sak så langt og som er så idiotisk sta som jeg har vært, sier Janne Kjønaas til Dagsavisen.
Eldreombudet påpekte i sitt svar at de ikke har myndighet til å avgjøre enkeltsaker og ikke er et klageorgan. Samtidig uttrykte de bekymring for informasjonen de ble tilsendt. De kalte beskrivelsen av Livs helse- og omsorgstjeneste som urovekkende.
– Det er en rystende lesning, skrev de i brevet til datter og verge Janne Kjønaas .
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Helsetjenesten var ikke forsvarlig nok
Statsforvalteren opprettet tilsynssak etter at datteren hadde klaget på morens behandling på sykehjemmet. De kom fram til at det hadde skjedd flere avvik fra god helsefaglig praksis, og at avvikene var så store at de utgjorde brudd på forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven.
De skriver blant annet at sykehjemmet i for stor grad la ansvaret for Livs personlige hygiene over på Janne Kjønaas .
Det var et kjent problem at Liv til tider kunne motsette seg hjelp fra ansatte, særlig når det gjaldt stell. Dette ble delvis forklart ved at hun ofte måtte forholde seg til nytt helsepersonell som ikke kjente henne og hennes behov. Det avviker fra god helsefaglig praksis for demenssyke, som har behov for et miljø preget av stabilitet, trygghet og forutsigbarhet, påpeker Statsforvalteren i tilsynssaken.
De kom fram til at sykehjemmet burde hatt en alternativ plan for å gi beboeren forsvarlig helsehjelp, for eksempel ved mer bruk av tvang.
– Et vilkår for bruk av tvang er at helsehjelpen er nødvendig for å forhindre vesentlig helseskade. Vi mener dette vilkåret er oppfylt i denne saken, skriver de.
Datteren er derimot sterkt uenig i denne vurderingen, og viser til erfaringer der helsehjelp ble gitt uten problemer når det var god kommunikasjon mellom ansatte og moren. Dette var situasjoner der moren fikk medvirke i eget stell.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Feil journalføring
Kjønaas’ dokumentasjon, hentet inn gjennom skjulte lyd- og videoopptak, viser blant annet hvordan ansatte journalførte mat, drikke og selv medisiner som inntatt, uten at det stemte.
Dette var alene nok til at Statsforvaltere anså forsvarlighetskravet i helse- og omsorgsloven som brutt.
Statsforvalteren beskrev dokumentasjonen av Livs væskeinntak som uryddig og vanskelig å få oversikt over. Dette var ekstra problematisk, siden det var kjent at Liv hadde gjentakende urinveisinfeksjoner og drakk for lite. Statsforvalteren mente derfor sykehjemmet burde hatt bedre oversikt over beboerens væskeinntak.
Dette sa sykehjemmet
I en redegjørelse av saken til Statsforvalteren skriver sykehjemmet at de forsøkte å ivareta Livs individuelle behov i samråd med datteren.
– Det er svært beklagelig at pårørende opplevde tilbudet ved [sykehjemmet] som svært utilfredsstillende, skriver den daværende daglige lederen.
Avdelingslederen for Livs sykehjemsplass kom også med bemerkninger i tilsynssaken. Lederen skriver at Liv alltid ble tilbudt stell senere på dagen dersom hun motsatte seg stell ved første forsøk. Lederen skriver også at avvik ble ført dersom beboeren ikke tok medisiner på forskrevet måte.
– Vi mener vi har imøtekommet pårørende på en positiv og vennlig måte, og så langt som mulig prøvd å imøtekomme hennes forslag og krav om hvordan hun ønsket at hennes mor skulle bli ivaretatt, skriver avdelingslederen.
Janne Kjønaas klaget også sykehjemmet inn for mangelfull kommunikasjon med henne som nærmeste pårørende. Statsforvalteren mente sykehjemmet hadde gitt datteren god nok informasjon, blant annet gjennom flere møter, men at lovnader til henne ikke ble fulgt opp. Det avviker fra god praksis for samarbeid med pårørende, slår Statsforvalteren fast.
Dagsavisen har bedt sykehjemmet om kommentarer til saken. De har ikke ønsket å uttale seg. I stedet har selskapet som eier sykehjemmet gitt en generell uttalelse, som du kan lese nederst i denne saken.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Ikke alvorlig nok for politiet
Tilsynssaken som konkluderte med lovbrudd var likevel ikke nok til at politiet ville følge opp saken, da sykehjemmet og navngitte ansatte der ble anmeldt av Janne Kjønaas for omsorgssvikt og dokumentfalsk. Måneden etter at anmeldelsen ble levert inn, valgte politiet å henlegge saken uten å starte etterforskning.
De ville ikke bruke ressurser på en sak som de ikke anså som alvorlig nok.
Det var Statsforvalteren som rådet politiet å ikke etterforske forholdene som datteren hadde avdekket. Det til tross for at de selv hadde konkludert med at det ble begått brudd på helse- og omsorgstjenesteloven.
– Straffeforfølgning er forbeholdt alvorlige lovbrudd, det vil si når det foreligger markant avvik fra kravet til forsvarlig behandling. Det er ikke funnet å foreligge her, skriver politiet i begrunnelsen for henleggelsen.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Kan medføre fare for liv og helse
Janne Kjønaas klaget på henleggelsen til statsadvokaten. De skriver i sin avgjørelse at forholdene som datteren hadde anmeldt i utgangspunktet er svært alvorlige og normalt sett tilsier at det bør gjennomføres en etterforskning.
– Dersom det stemmer at ansatte i pleiefunksjoner gjentatt har gitt uriktige opplysninger i journal om at mat, drikke, medisiner og stell er gitt til tross for at dette er unnlatt, er dette forhold som kan medføre fare for både liv og helse for pasienten, skriver de.
Problemet var at brudd på helsepersonelloven har en foreldelsesfrist på to år fra den straffbare handlingen opphørte. Da statsadvokaten vurderte saken, hadde det gått to år og to måneder siden moren flyttet ut av sykehjemmet. Selve anmeldelsen til politiet ble dog levert inn før foreldelsesfristen hadde gått ut.
Statsadvokaten kunne ikke se at noen av forholdene i saken rammes av andre straffebestemmelser.
---
Om metoden
Skjulte opptak er en metode som kan brukes for å avdekke kritikkverdige forhold av stor samfunnsmessig betydning. Det er ikke Dagsavisen som har gjort opptakene, men vi har gjennomgått hele materialet og valgt å bruke det som dokumentasjon i denne saken fordi det belyser forhold vi mener har stor allmenn interesse, spesielt i kjølvannet av en rekke avsløringer om mangelfull eldreomsorg i Norge.
---
Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)
Helse- og omsorgsministeren: – Det gjør vondt å lese
Datteren har også forsøkt å varsle om morens historie til en rekke politikere, både på lokalt og nasjonalt plan. Hun mener ingen av dem har tatt saken hennes på alvor.
– Det gjør dypt inntrykk å høre om eldre som ikke får den hjelpen de trenger. Det er vondt å lese vedlegget du har sendt meg, står det i et brev signert daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fra 14. februar 2023.
Brevet avsluttes med følgende lovnad:
– Vi har startet arbeidet med å styrke eldreomsorgen og tilbudet til eldre, men er ikke i mål. Derfor skal jeg fortsatt ha tilbudet til eldre og deres pårørende øverst på min politiske dagsorden. Takk igjen for ditt engasjement.
Janne Kjønaas er skuffet over at saken ikke fikk noen konsekvenser for sykehjemmet, utover at Statsforvalteren påla dem å iverksette tiltak for å forbedre journalføring, kommunikasjon med pårørende og stell av pasienter som motsetter seg dette.
– Hvis ikke de som gjør feil ansvarliggjøres, kommer vi ingen vei. Dette er også hva eldreombud Bente Lund Jacobsen uttalte under en konferanse jeg deltok på i 2021, og som førte til at jeg tok denne saken videre. Hun sa at personer som utøver vold, overgrep og omsorgssvikt på sykehjem må stilles til ansvar, og at dette er avgjørende for å kunne få bukt med problemet. Det er derfor jeg er her i dag og har kjempet denne kampen, sier Janne Kjønaas til Dagsavisen.
Les også: Liv (95) fikk ikke god nok behandling på sykehjem: – Jeg er et menneske, ikke en ting
---
Kjenner du til lignende saker fra eldreomsorgen eller andre deler av helsevesenet? Har du en historie du gjerne vil dele med oss?
Ta kontakt med våre journalister Kenneth Stensrud eller Sissel Hoffengh.
---
