---
Dette er saken
- I slutten av 2019 flyttet 95 år gamle Liv Kjønaas inn på et sykehjem. Der dokumenterte hennes datter og verge, Janne Kjønaas, en rekke feil med helse- og omsorgstilbudet.
- Hennes dokumentasjon viser blant annet hvordan moren fikk mangelfullt stell og at ansatte løy om hva de hadde gjort, både overfor pårørende og i pasientjournalen.
- Datteren varslet om disse feilene til en rekke tilsynsorganer og anmeldte saken til politiet. Hun mener ingen har tatt saken på alvor.
- Sykehjemmet ønsker ikke å kommentere saken, men forteller at de tar alle avviksmeldinger på alvor.
---
Dagsavisen har i en rekke saker rettet søkelyset mot eldreomsorg, gjennom historien til Liv Kjønaas. Hun var beboer på et sykehjem der hjelpen hun fikk var så mangelfull at Statsforvalteren fastslo at den var i strid med loven.
Livs historie er kun ett eksempel fra ett sykehjem i Norge. Den er likevel representativ for flere pleiehjem, ifølge fagforeninger og personer tilknyttet helsesektoren som vi har snakket med.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har blitt framlagt hovedpunktene i saken om Liv Kjønaas:
- Ansatte journalførte helsetjenester som i realiteten aldri ble gitt, inkludert medisinering og vask.
- Ansatte gjennomførte ikke stell og pleie så ofte som de skulle.
- Når stell ble gjennomført var den ofte mangelfull, for eksempel ved at bleier ble skiftet uten at beboeren ble vasket nedentil.
- Ansatte feilinformerte/løy til pårørende.
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen forteller at historien ikke er unik.
– Det som beskrives er alvorlig for pasientsikkerhet og verdighet, men også gjenkjennbare beskrivelser fra flinke folk som slutter i yrket. Vi vet at over 7 av 10 ansatte forteller om forsømmelser på sykehjem, noe vi har varslet om til myndighet og arbeidsgivere i årevis, sier Larsen til Dagsavisen.
Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderforbundet, mener opplysningene i Dagsavisens sak viser hvordan pleie og omsorg av eldre ikke skal gjøres.
– Dette er ikke slik det skal gjøres eller være. Det er klare rutiner for hvordan stell og rapportering skal skje, og viktig at disse følges av helsefagarbeidere og alle med ansvar for pasientbehandling. Det skal ikke være slik at rutinene ikke følges, pasientrettighetene for hver enkelt må følges fullt ut, sier hun.
Hadde 600 saker i fjor
Jannicke Bruvik, nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, omtaler feil journalføring av viktige opplysninger som et grovt avvik.
I saken om demenssyke og pleietrengende Liv Kjønaas journalførte ansatte på sykehjemmet at hun fikk stell, og at mat, drikke og selv medisiner som inntatt, uten at det stemte.
– For å kunne vurdere pasientens behov er det svært viktig at man vet nettopp hva pasienten har fått av medisiner, mat og drikke. Journalforfalskning og unnlatelse av å yte helsehjelp til en hjelpetrengende pasient på sykehjem skal ikke forekomme, sier hun til Dagsavisen.
Pasient- og brukerombudet rådgiver og veileder pasienter, brukere og pårørende som ønsker å klage på en tjeneste. I fjor hadde de rundt 600 saker som omhandlet sykehjem, ifølge Bruvik. Det er på samme nivå som i 2022 og 2021.
De vanligste årsakene til at personer kontakter dem om sykehjemssaker, er mangelfull informasjon til pårørende, pasienter som ikke blir behandlet på en omsorgsfull måte og pasienter som ikke får medvirke i egen situasjon.
– Sakene er ulike, og av ulik alvorlighetsgrad. De færreste er heldigvis slik dere beskriver, men beskrivelsen er dessverre ikke ukjent hos oss, sier Bruvik.
Mener det er et lederansvar
Forbundsleder Larsen i Norsk Sykepleierforbund mener denne typen omsorgssvikt handler om mer enn enkeltpersoner. I stedet viser den betydningen av sykepleierfaglig og kunnskapsbasert ledelse, og riktige holdninger. Dette må forankres helt til topps i virksomheten og anerkjennes av politikere, mener hun.
– Politikere og arbeidsgivere har over år, og forverret i etterkant av samhandlingsreformen fra 2012, skapt en underfinansiert og underledet helsetjeneste. Samtidig som pasientenes behov har blitt mer komplekse, sammensatte og avanserte, så erstattes sykepleiere med personell med lavere kompetanse eller ingen formell, helsefaglig kompetanse, sier Larsen.
Dette gjør det vanskeligere for helsepersonell å gjøre jobben sin på en forsvarlig og omsorgsfull måte, påpeker hun.
---
Samhandlingsreformen
- Samhandlingsreformen var en helsereform som ble presentert av daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i Jens Stoltenbergs andre regjering i 2009. Den ble iverksatt tre år senere.
- Målene for reformen var å utvikle helhetlige pasientforløp, bedre forebyggingen, øke brukerinnflytelse og sikre en bærekraftig utvikling.
- Reformen ble særlig begrunnet i behovet for å bedre samarbeidet mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, men også i et ønske om å overføre oppgaver og ressurser fra sykehusene til kommunene.
- Effektiviteten i virkemidlene varierte, men samlet sett førte samhandlingsreformen til økt belastning på den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inklusive fastlegeordningen.
Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia
---
Også Dyrnes, forbundsleder for helsefagarbeidere, mener ansvaret ligger hos ledelsen.
– Ledere må være tett på for å etablere gode arbeidsrutiner og god arbeidskultur. Dette er vi opptatt av, sier hun.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Mangler kompetent personell
Dagsavisen har tidligere publisert flere saker om mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell i Norge. Mange sykepleiere ønsker å slutte i jobben, samtidig som at det har vært en drastisk nedgang i antall søkere til sykepleierutdanninga. «En varslet krise», skrev Dagsavisen på lederplass i november fjor.
I mai kom Navs bedriftsundersøkelse, som viste at det mangler anslagsvis 13.800 personer i stillinger innenfor helsesektoren, deriblant over 4.000 sykepleiere og spesialistsykepleiere, og over 3.000 helsefagarbeidere.
Larsen mener den nevnte samhandlingsreformen fra 2012 gjorde situasjonen enda mer krevende, fordi det ikke fulgte med nok penger eller nødvendig satsing på kompetanse med reformen.
– Vi lever lengre og med mer komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Per i dag er det ikke nok kvalifisert helsepersonell til å møte denne utviklingen. Vi mangler flere tusen sykepleiere, søkertallene til studiet har gått ned, og arbeidsgivere og politikere gjør lite for å beholde det personellet vi har, sier forbundslederen.
Hun mener den beste måten å unngå historier som den til Liv Kjønaas er å styrke finansieringen av helsesektoren.
– Vi trenger at politikerne erkjenner at helsetjenestene er underfinansiert, underledet og underbemannet både med tanke på antall personell og personell med helsefaglig kompetanse. Omfattende forskning viser sammenheng mellom høyere helsefaglig kompetanse og lavere dødelighet og bedre livskvalitet under og i etterkant av sykdom. Skal utviklingen snus må bemanningen økes, kompetanse og kvalitet prioriteres, og de ansatte må få bedre lønns- og arbeidsforhold, slik at kontinuitet og personell nok er sikret også i eldreomsorg, sier hun.
---
Kjenner du til lignende saker fra eldreomsorgen eller andre deler av helsevesenet? Har du en historie du gjerne vil dele med oss?
Ta kontakt med våre journalister Kenneth Stensrud eller Sissel Hoffengh.
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
