Nyheter

Marianne Borgen: – En dag for glede og tristhet

25. oktober er en dag ordfører Marianne Borgen ser fram til med både glede og tristhet. Glede fordi hun fra den datoen kan kalle seg pensjonist, og kan leve et «vanlig liv». Tristhet fordi hun da ikke lenger er Oslos ordfører.

Etter åtte år som byens ordfører takker Marianne Borgen (SV) av etter valget i høst. I anledning av at hun går av som byens frontfigur, er det også nettopp kommet ny bok om Marianne Borgens liv. Boka «Mor Oslo» er ført i pennen av Dagsavisen-journalist Hanne Mauno.

Nå er Borgens tid på rådhuset snart over,

– Jeg føler ærefrykt hver gang jeg går inn i Rådhuset. Jeg føler ærefrykt hver gang jeg går inn på dette kontoret, som har vært mitt arbeidssted de siste åtte årene, sier hun til Dagsavisen.

Jeg føler ærefrykt hver gang jeg går inn i Rådhuset. Jeg føler ærefrykt hver gang jeg går inn på dette kontoret, som har vært mitt arbeidssted de siste åtte årene

—  Marianne Borgen (SV), ordfører

Nå er en æra over. 25. oktober overlater hun ordførerkjedet og nøkkelkort til byens neste ordfører.

– Jeg skal ikke blande meg inn i hva den enste skal gjøre og ikke gjøre. Men jeg vil overføre rådet jeg fikk da jeg ble ordfører. «Vær deg selv», var rådet jeg fikk av kongens daværende nærmeste rådgiver, Knut Brakstad. Det er det beste rådet jeg kan gi til min etterfølger, sier Marianne Borgen.

Hun er opptatt av at etterfølgeren skal finne sin egen stil, og ikke prøve å kopiere noen av forgjengerne.

– Da jeg ble ordfører var jeg trygg på det politiske, som å lede bystyret og utvalgsmøter. Men jeg var mer redd for hvordan det ville bli å overta etter en så populær ordfører som Fabian Stang. Om jeg ville nå ut til befolkningen, sier hun.

Varslet avgang

Gjennom Marianne Borgens åtte år som ordfører har vi møttes flere ganger på hennes kontor. Vi har blant annet møttes på Jordal Amfi, hvor ordføreren som en av de aller siste på OL-anlegget fra 1952 snørte på seg de gamle danseskøytene. Et comeback som kunne gått riktig galt, da ordføreren falt og slo hodet på isen. Heldigvis gikk det bra.

Borgen

Vi har møttes på nye Deichman, og vi har spist jordbær i Borggården utenfor Rådhuset. Første gang, i september i 2013, var da hun som bystyrerepresentant slo et slag for takhager, og hun ble intervjuet på taket av Alna senter, hvor det ble dyrket grønnsaker, som et av de første takene i Oslo.

Vi har møttes på Oslo urbane sæter på Losæter, rett ved motorveien i Bjørvika, hvor hun sto for den første innhøstingen. Og vi har møttes under Oslo, på nedlagte Valkyrien stasjon, hvor hun åpnet en juleutstilling.

Dype stoler

Nå har det gått halvannet år siden jeg sist satt i en av de dype lenestolene på ordførerens kontor – stoler som har vært der siden Oslo rådhus åpnet i 1950 da Brynjulf Bull (Ap) var byens ordfører, og hvor det har sittet berømtheter, kongelige og statsoverhoder før meg.

– Litt rart å tenke på at kontoret har nærmest stått uforandret siden den gang, sier Borgen og kikker rundt seg, på Munchmaleriene på veggene, og på møblementet som, bortsett fra litt stopping her og der, er uforandret.

Portrett av Marianne Borgen på Rådhuset

Det er et kontor som oser av historie.

Nå er det ubønnhørlig slutt for Marianne Borgen.

Ordførerkjedet skal henges vekk, hun skal ikke lenger lede bystyrets møter, og de blir ikke lenger omgang med kongelige, statsoverhoder, berømtheter og politikere. Invitasjonene til premierer, slottsmiddager, store idrettsarrangementer, Nobelprisutdelinger og gallaforestillinger vil utebli.

– Jeg vil jo vel så mye savne kontakten med folk der ute, alle møtene med barn og unge, med organisasjonene og hele frivilligheten, sier Borgen.

Jeg vil jo vel så mye savne kontakten med folk der ute, alle møtene med barn og unge, med organisasjonene og hele frivilligheten.

—  Marianne Borgen (SV), ordfører

Likevel gleder hun seg til at jobben skal være over.

– Grunnen til at jeg sa ifra så tidlig at jeg ikke var aktuell som ordfører, var at SV ønsket meg som leder av nominasjonskomiteen i partiet, og da kunne jeg ikke stille til valg samtidig. Dessuten er jeg blitt 72 år, så det er kanskje en tanke å roe litt ned, selv om jeg heldigvis er frisk både i hode og kropp. Men forhold til de borti USA er jeg fortsatt ung, sier hun med et smil, og tenker på de aldrende presidentkandidatene Joe Biden og Donald Trump.

Borgen

Nå har hun hatt siden februar i fjor på å forberede seg.

– Avgjørelsen var helt og holdent min egen. Så jeg er godt forberedt på at det snart er slutt. Det hadde vært verre om jeg hadde stilt til valg, og tapt valget, sier Marianne Borgen.

– Jeg sitter med en sånn blanding mellom at dette er riktig beslutning, og av at det er mye jeg kommer til å savne. For jeg har jo trivdes veldig godt i denne jobben, og jeg har følt meg veldig heldig og privilegert, sier hun.

Ny bok om Borgen

Da de rødgrønne vant valget i 2015, var Marianne Borgen forhandlingsleder for SV, og det var ikke gitt at hun skulle bli byens neste ordfører.

Men kommende byrådsleder i 2015, Raymond Johansen var klar.

«Det blir sånn: SV får én byråd, MDG får to og Ap fire.» Så la han til: «Og så får SV ordføreren, og det blir deg, Marianne. Og hvis det hvis dere ikke går med på dette, så får dere finne ut av hva dere vil.»

Borgen

Da hadde forhandlingsdelegasjonene fra Ap, SV og MDG vært på Østmarksetra i tre uker, og forhandlet om en byrådsplattform som skulle danne grunnlaget for hovedstadens politikk de neste fire årene, og Raymond Johansen begynte å bli lei.

Slik beskrives prosessen i den nye boka om Marianne Borgen, «Mor Oslo».

Borgen

Fortsatt er det en drøy måned igjen til valget, og enda en drøy måned etter det hvor neste ordfører kan innta hjørnekontoret, med utsikt ut over indre havn og Aker Brygge.

Jeg vil jo vel så mye savne kontakten med folk der ute, alle møtene med barn og unge, med organisasjonene og hele frivilligheten.

—  Marianne Borgen

– Jeg har ikke begynt å rydde ennå. Dessuten er det ikke så mye å rydde. Jeg har ikke fylt opp kontoret med potteplanter og sånn. Det eneste personlige er vel noen bilder av barnebarna, og et par små modellsykler på skrivebordet som er mine. Ellers synes jeg at kontoret taler for seg selv, sier hun.

«Tar aldri telefonen»

Siden Marianne Borgen ble ordfører har flertallet, seks av hennes sju barnebarn kommet til, og de vet ikke annet enn å ha en bestemor som er ordfører og mye borte på jobb.

– Jeg husker foran valget i 2019, hvor det da eldste barnebarnet, som da var seks år, sa til meg: «mormor, jeg vil ikke at du skal være ordfører mer».

– Og så sa han: «Du tar aldri telefonen når jeg ringer« Den kjente jeg på, og det var tøft å høre. Etter det har jeg prøvd å ta telefonen hver gang han eller noen av de andre familiemedlemmene ringer, sier hun.

I åtte år har Marianne Borgen vært en mer offentlig enn privat person. Og hun innrømmer at det har gått litt ut over familie og venner.

Som pensjonist ser hun fram til å være mer til stede for ikke minst barnebarna. I boka sier sønnen Marius at han må sjekke morens kalender før han kan spørre om hun kan hente i barnehagen.

– Men har det passet, har jeg hentet i barnehagen, noe jeg har gjort mange ganger. Når jeg har tid, så inviterer jeg til aktiviteter og overnatting., men jeg har litt dårlig samvittighet. Det er tøft å være småbarnsfamilie i dag, så foreldre trenger avlastning og hjelp fra oss besteforeldre. Jeg skal bli litt flinkere på det. Men jeg skal ikke bare bli bestemor, sier hun.

Da hun overtok etter Fabian Stang (H) fikk hun to pledd i gave. Ett til seg selv, som skulle brukes her på kontoret, og ett til mannen Lars.

– Stang mente han ville få god bruk for det, for som ordfører-ektefelle ville han måtte vente mye på meg. Pleddet mannen min fikk er mye brukt, mens jeg ikke har fått mulighet til å bruke mitt, sier hun, og nikker mot pleddet som ligger pent brettet over armlenet på sofaen.

– Det har kostet mye å være ordfører. Det har vært lange dager, og ofte har jeg ikke vært hjemme før ved ni-ti titiden om kvelden. Da hender det at jeg ser mannen min ligge på sofaen med pleddet over seg når jeg kommer sent hjem, sier hun.

Nå ser Marianne Borgen fram til bare å være Marianne, for Lars, for barn, for barnebarn, og for venninner. Og ikke minst bruke hytta rett over svenskegrensen, hvor mannen ofte har måttet dra alene. Men hun ser også fram til å bruke engasjementet sitt, for det pensjonerer seg ikke forteller Borgen.

– Har det vært vanskelig å skille mellom private Marianne og ordfører Marianne?

– Jeg tror ikke det. Jeg føler at jeg har funnet en fin balanse mellom de to rollene, selv om særlig familien har fått noe mindre oppmerksomhet. Og Jeg håper jeg fortsatt har noen venninner igjen, sier hun spøkefullt.

– Som ordfører har jeg ofte fått invitasjoner til premierer på forskjellige ting som teater, konserter og utstillinger. Da har jeg ofte invitert en venninne med, noe de synes har vært hyggelig. Men selv om jeg har vært mye opptatt, føler jeg at vi fortsatt har den samme kontakten. Jeg har greie venninner, sier hun.

Borgen

Nettopp de mange invitasjonene til å delta på forskjellige arrangementer er noe Borgen kommer til å savne mest.

– Jeg har fått vært i alle deler av byen, og fått oppleve det store mangfoldet Oslo har. Jeg har ikke så lett for å si nei til invitasjoner. Men så har jeg blitt invitert på så mye spennende, som både har vært hyggelig og morsomt. Det å få treffe så mange forskjellige mennesker, og få kjenne på Oslos pulserende mangfold har gitt meg energi. Mange har lurt på om jeg ikke blir sliten av å måtte jobbe så mange kvelder og helger, men jeg gjør ikke det. Det har gitt meg energi, sier hun.

Mor Oslo

Marianne Borgen fikk tidlig tilnavnet Mor Oslo da hun ble ordfører – et tilnavn hun har båret med stolthet og glede. Nå kan partifellen Omar Samy Gamal bli Oslos neste ordfører, om det fortsatt blir rødgrønt flertall.

– Mens jeg ble «mor Oslo«, blir vel han «bror Oslo». Det er noe vi har fleipet litt med, sier hun og smiler.

Mens jeg ble «mor Oslo«, blir vel han «bror Oslo». Det er noe vi har fleipet litt med.

—  Marianne Borgen

Blir det blått flertall i Oslo er Høyres Anne Lindboe partiets ordførerkandidat, med Eirik Lae Solberg (H) som byrådslederkandidat. På den andre siden ønsker Raymond Johansen (Ap) fortsette som byrådsleder, mens Rina Mariann Hansen er Arbeiderpartiets ordførerkandidat.

– Blir det rødgrønt, skal det vel litt til om Ap får begge rollene, sier Borgen.

– Men det blir noe de får finne ut av uten meg. Det vil jo være avhengig av de forhandlingene og de prioriteringene partiene gjør etter valget, legger hun til.

Barns rettigheter

Marianne Borgen har blant annet markert seg som en initiativtaker til og forkjemper for Tøyen-løftet, som kom i bytte med Munchmuseet i Bjørvika, noe som beskrives som tidenes hestehandel i boka «Mor Oslo». Også bibliotekene i Oslo og motstanden mot nedleggelse av Ullevål sykehus har vært viktige saker.

– Min største politiske seier er nok innføringen av gratis AKS, som sikrer alle barn muligheter til å delta sier Borgen

Barns rettigheter og oppvekstvilkår har opptatt Marianne Borgen i hele hennes yrkesliv, både da hun var i Barneombudet, Redd Barna og som politiker. Derfor er hun oppriktig bekymret for at mange av tiltakene det rødgrønne byrådet har innført skal bli reversert om det blir et politisk skifte.

– Ja, jeg er bekymret, sier hun ettertrykkelig.

– Jeg er bekymret for hvilke velferdsgoder de vil ta vekk, og som vil kunne ramme barn. Nå har jo Høyres ordførerkandidat Anne Lindboe vært barneombud, så hun vet godt betydningen av at alle barn skal ha like muligheter og rettigheter, sier hun.

Borgen

Hun mener det rødgrønne byrådet bør få fortsette med den jobben de er i gang med.

– Vi må fortsette å jobbe med de store forskjellene og ulikhetene og klimautfordringene. Oslo har et boligmarked som er helt av skaftet, og som det trengs en storsatsing på for å sikre at vi ikke utvikler en by hvor bare rike folk kan bo, sier hun.

– Heldigvis er vi fortsatt et samfunn med relativt små forskjeller, men forskjellene har økt, og barnefattigdommen har økt. Det er ille at Oslo er den kommunen i landet hvor flest barn lever under EUs fattigdomsgrense, sier hun.

– Vi har sett flere episoder av vold og skyting de siste årene. Er Oslo en trygg by?

– Jeg mener som Raymond Johansen at Oslo er en trygg by for folk flest, og det er riktig som politiet sier, at det farligste i Oslo er å være en del av det kriminelle miljøet. På den annen side forstår jeg at alle disse episodene som Oslo har hatt med knivstikking, skyting, og masseslagsmål som vi så på Ekeberg under Norway Cup skaper utrygghet. Det er ikke sånn vi skal ha det. På Norway Cup snakket jeg med foreldre som syntes det var veldig ubehagelig og skummet med dette masseslagsmålet, sier ordfører Borgen.

– På Ekeberg så vi at ungdom helt ned til 12-års alderen var med, men heldigvis ble slagsmålet raskt stoppet av politiet. Men det er klart at det er bekymringsfullt at barn og ungdommer går rundt med forskjellige typer våpen på seg, sier hun.

Gjenkjent

Forgjenger Fabian Stang var en populær ordfører, og kanskje mest kjent som skuespiller Wenche Foss’ sønn. En ordfører alle var på fornavn med.

Marianne Borgen har tatt igjen Stang når det gjelder popularitet, kanskje også i «kjendisfaktor».

– Det var nok noen som visste hvem jeg var da jeg tok over, siden jeg hadde hatt en utadrettet posisjon i Redd Barna, sier hun og trekker fram et av sine første oppdrag som ordfører:

– Et av de første oppdragene jeg hadde var på Oslos beste vestkant. Da jeg dro dit tenkte jeg at her er det sikkert ikke så mange som har stemt SV, og som vet hvem jeg er. Så jeg tenkte at her må jeg skjerpe meg, og vise hvem jeg er. Da kom en eldre herremann bort til meg, tok meg i armen, så meg inn i øynene og sa: «Når valget først gikk så galt som det gjorde, og vi mistet Fabian Stang som ordfører, så var det bra at det ble deg».

Borgen

– Oi, tenkte jeg. Bedre heiarop var det ikke mulig å få, og det levde jeg på en stund, sier Borgen, som til tross for sin status både reiser kollektivt og sykler til jobb.

– Jeg blir ofte stoppet av folk på gata, og får anerkjennende nikk og heiarop, noe jeg synes er veldig hyggelig. Jeg er folkets ordfører, og da må jeg være der folk er. Så jeg har vært heldig, Oslos befolkning har vært helt utrolig, sier hun.

Allerede nå har Marianne Borgen fått en rekke henvendelser om å tre inn i styrer og utvalg. Men de må vente på svar.

– Frem til jul skal jeg ikke gjøre annet enn å være ektefelle, mor og bestemor. Så få vi se hva som skjer etter det. Men mitt engasjement for barn og for menneskerettigheter endres ikke selv om jeg går av som ordfører. Og jeg skal være med på valgkampen, og gjøre hva jeg kan for at vi fortsatt får et rødgrønt byråd etter valget, avslutter Marianne Borgen.

---

Marianne Borgen

  • Ordfører Marianne Borgen (SV) ble født i Oslo i 1951, og er oppvokst i Groruddalen. Hun er gift med Lars B. Kristofersen, har tre voksne barn, sju barnebarn og bor nå i Bydel Østensjø.
  • Hun har embetseksamen i sosiologi fra Universitetet i Oslo med spesialområde sosialpolitikk og medisinsk sosiologi. Hun har i over 25 år arbeidet med barnerettigheter både nasjonalt og internasjonalt.
  • Ordfører Borgen ble første gang valgt inn i bystyret i 1979 for Sosialistisk venstreparti og har vært fast medlem av bystyret sammenhengende siden 1995. Hun ledet bystyrets samferdsels- og miljøkomité i perioden 2011-2015, og har før det vært medlem av finanskomiteen og helse- og sosialkomiteen.
  • Ordføreren er spesielt opptatt av barn og unges rettigheter og deres oppvekstvilkår. Både som kontorsjef hos Barneombudet og i Redd Barna arbeidet ordføreren spesielt med vold og overgrep mot barn og asylsøkerbarns situasjon.
  • Ordføreren er opptatt av at Oslo skal være en inkluderende og god by å vokse opp i for alle barn.

Kilde: Oslo kommune

---



Mer fra Dagsavisen