– Det er en tid for alt, sier Marianne Borgen, og kikker ut av ordførerkontoret i Rådhuset.
Her har hun hver dag kunnet nyte utsikten mot Aker Brygge og Indre Oslofjord. Ordførernes interiør på hjørnekontoret er identisk med det som var da Rådhuset sto ferdig i 1950, og fortsatt finnes flere av de originale møblene fra da Arbeiderparti-ordfører Brynjulf Bull styrte byen.
Kun en diskret plassert TV-skjerm inne i et skap, og en stor, buet PC-skjerm, røper at vi er inne i en annen tid. På veggene har malerier av Edvard Munch sin rettmessige plass.
Selv synker jeg ned i en dyp lenestol, som statsledere, kongelige, diplomater og andre notabiliteter har sunket ned i før meg.
Å være på ordførerens kontor gir en stor følelse av høytidelighet og ærefrykt.
– Jeg kommer nok til å savne alle de flotte medarbeiderne mine aller mest, når jeg neste år går ut av politikken. Men som sagt er det en tid for alt, og det er på tide å overlate plassen til de som er yngre enn meg, sier 70-åringen.
Og med det blir en epoke i Oslos politikk over.
Tøyenløftet
– Jeg er blitt spurt om å lede nominasjonskomiteen til SV mot valget. Noe jeg har takket ja til, sier hun til Dagsavisen.
Marianne Borgen kom inn som bystyrerepresentant for SV i 1980 og satt da i en periode, før hun «trappet ned» til bydelspolitikken i noen år.
– Jeg fikk to barn, og da var det vanskelig å være bystyrepolitiker samtidig, sier hun.
I 1996 var hun tilbake i bystyret, og fra 2011 har hun vært heltidspolitiker. Marianne Borgen har også bak seg en lang karriere hos Redd Barna, Barneombudet og som avdelingssjef i familie- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen (Statsforvalteren), da Kåre Willoch var fylkesmann.
– Fra 2011 til 2015 ledet jeg Miljø- og samferdselskomiteen, som det het den gang, i bystyret, til jeg ble valgt som ordfører etter valget i 2015, sier hun.
Politisk har Marianne Borgen blant annet markert seg som en initiativtaker til og forkjemper for Tøyenløftet, bibliotekene i Oslo, og ikke minst sin motstand mot nedleggelse av Ullevål sykehus.
Under fakkeltoget som ble arrangert for å vise motstand mot nedleggelse av Ullevål, ga ordføreren uttrykk for sin mening om at regjeringen overkjører bystyreflertallet med en statlig reguleringsplan.
– Jeg blir sint, opprørt og fortvilet, sa hun da hun holdt appell foran Stortinget.
[ Feirer 70-årsdagen med ballonger på Teams ]
Lang prosess
For Marianne Borgen har det vært en lang og alvorlig prosess før hun tok sitt endelige valg.
– Men jeg har tenkt på det lenge. Ved valget neste år er jeg 72 år. Jeg har sju barnebarn i alderen null til 17 år, en ektemann som er pensjonist, og de fleste av mine venninner er også det. Så avgjørelsen ligger på det personlige plan. Jeg har lyst til å være mer bestemor for mine barnebarn, og ha tid til andre ting. Jeg har stortrivdes i jobben som ordfører, men det en jobb som praktisk talt tar hele døgnet, sier Borgen med et smil, og får et anerkjennende blikk av politisk rådgiver Lena Jensen (SV), som har fulgt Borgen tett siden de rødgrønne vant valget i 2015.
– Det å være ordfører har vært en fantastisk jobb å ha, som jeg har et veldig ydmykt forhold til. Jeg har fått være med å utvikle politikken i Oslo, og jeg er takknemlig for den tilliten jeg har fått, sier hun.
Selv om Borgen om halvannet år takker av som ordfører og politiker, så betyr det ikke at hun trapper ned på engasjementet.
Det å være ordfører har vært en fantastisk jobb å ha, som jeg har hatt et veldig ydmykt forhold til. Jeg har fått være med å utvikle politikken i Oslo, og jeg er takknemlig for den tilliten jeg har fått.
— Marianne Borgen, ordfører
– Jeg kommer til å være engasjert når jeg er ferdig som ordfører, men på en annen måte enn som politiker. Jeg kommer sikkert til å takke ja til noen styreverv, sier hun.
Selv om Marianne Borgen nå varsler sin avgang, har hun ingen planer om å trappe ned.
– Der er vel en mil igjen av femmila. Og den siste mila kommer jeg til å gi alt. For fortsatt er engasjementet og lysten til å jobbe for Oslo stort, sier Borgen ettertrykkelig.
Dersom Borgen blir valgt som leder av SVs nominasjonskomité, blir det hennes oppgave å finne ny ordførerkandidat. Men å komme med noen navn på en eventuell etterfølger vil hun ikke gi seg ut på.
– Det er mange flinke folk rundt meg. Det er dessverre sånn i alle posisjoner, at man ikke er unnværlig. Det kommer alltid dyktige folk bak deg som vil gjøre ting på sin måte. De som får flertall etter valget i 2023 vil diskutere dette, sier hun.
Plattform
Da det etter valget i 2015 ble et politisk skifte i Oslo, med partiene Ap, SV og MDG som byrådspartier, ble det enighet om en byrådsplattform som la grunnlaget for hvordan byen styres de neste fire årene.
– Når den politiske plattformen er klar, så begynner forhandlingene om hvem som skulle ha de forskjellige politiske posisjonene. Jeg var ikke engang ordførerkandidat, men mitt navn dukket opp, sier Borgen, og vil ikke røpe hva som ble sagt rundt bordet, og hvem som foreslo henne først.
For Marianne Borgen kom forslaget nærmest som lyn fra klar himmel.
– Å få en slik forespørsel var overveldende, og jeg fikk ikke mange dagene på å tenke meg om på. Når man får en slik forespørsel, så er det mange tanker som svirrer rundt. Det første jeg tenkte var «er jeg dyktig nok», og hvordan skal jeg håndtere et slikt verv, sier hun med et smil.
Mens byrådet konstituerer seg selv, er det bystyret som velger ordfører og varaordfører.
– Heldigvis hadde jeg bred erfaring gjennom mange år i bystyret, og som utvalgsleder. Jeg følte også at jeg hadde stor tillit i mitt eget parti og hos de andre partiene. Så jeg takket ja med stolthet og ydmykhet, sier ordføreren.
– Følger det med noen stillingsinstruks når man få en slik jobb?
– Ikke akkurat, ler Marianne Borgen.
– Noen oppgaver er gitt, som å ha en representasjonsrolle. Når kongen og dronningen har bursdag, ved statsbesøk eller andre store hendelser og arrangementer er jeg med som en del av det offisielle Norge, og jeg er vert ved arrangementer i Rådhuset. Ordførerens rolle er også å lede bystyremøtene, og sørge for at demokratiet fungerer. Ordføreren skal også være en slags temperaturmåler for byen, og jeg har brukt mye tid på å lytte til folk. Jeg har vært mye ute i organisasjoner, foreninger og lag, idrettsklubber og næringsliv. Jeg har også alltid hatt en åpen dør, og har tatt imot mange på kontoret. Enten de kommer fra en organisasjon eller privatpersoner som ønsker å fortelle en historie, eller har noe annet de ønsker å ta opp på godt og vondt, sier hun.
– Mariannes engasjement betyr mye jobb for oss rundt henne. For Marianne nøyer seg ikke bare med å møte folk. Hun ønsker også å gjøre noe konkret, så det betyr mye arbeid for oss andre. Men det setter vi stor pris på, sier Lena Jensen, som har vært Borgens politiske rådgiver i hele hennes ordførerperiode.
– Vi jobbet sammen i SV i fire år før det, så når jeg tenker på det, så har vi tiårsjubileum i disse dager, sier ordføreren og kikker bort på sin rådgiver.
[ Marianne Borgen: – Vær nær uten å være fysisk nær ]
Samtaler
Før hun inntok ordførerstolen hadde hun flere samtaler med tidligere ordførere i Oslo.
– Jeg hadde flere gode samtaler med min forgjenger Fabian Stang (H), og også Per Ditlev-Simonsen (H) og Oslos første kvinnelige ordfører Ann-Marit Sæbønes (Ap) har gitt meg mange gode råd på veien. Man føler seg litt blank når man setter seg ned i ordførerstolen første gang, sier ordføreren.
– Utover det, så må hver ordfører finne sin rolle. Alle er ulike og må håndtere oppgavene på sin måte, sier hun.
Marianne Borgen har i hele sin tid hatt et sterkt engasjement for barn og unge, som hun har tatt med seg inn på ordførerkontoret.
– Jeg er vokst opp på Veitvet i Groruddalen, og hadde jobbet med barn og unge i 35 år før jeg ble ordfører. Det er en ryggsekk man ikke tar av selv om man blir ordfører. Barn og unges oppvekstsvilkår har alltid opptatt meg, og vil oppta meg så lenge det er stemme i meg. Jeg har alltid tenkt sånn, at «en by som er bra å vokse opp i for barn og unge, er en bra by å bo i for alle», sier Borgen.
– Jeg trodde jeg kjente Oslo godt etter å ha vokst opp her, men har lært at byen er mye mer mangfoldig og rikere enn jeg hadde trodd, sier hun.
– Du blir omtalt som «Mor Oslo». Hva synes du om en slik betegnelse?
– Det setter jeg stor pris på. Tilnavnet kom veldig fort, samme uka etter jeg ble valgt. Jeg prøver å leve litt opptil det, og være en omsorgsfull ordfører med et veldig tydelig fokus på barn og unge, og barn og unges oppvekst, sier hun.
Tidlig i intervjuet sa Borgen at det hun kommer til å savne alle mest var de mange flotte medarbeiderne hun har, og har hatt.
[ Stort kutt på Tøyen: — Det hører ingen steder hjemme ]
Rett før intervjuet er over, og hun går tilbake for å gjøre de siste forberedelsene til dagens bystyremøte, kommer hun på en ting til.
– Jo, jeg vil savne det å kunne vie folk. Der er noe av det hyggeligste jeg gjør som ordfører, sier hun og smiler.
– Du kunne jo tatt noen småjobber som vigsler ved siden av?
– Dessverre, det kan jeg ikke. Og det har jeg selv vært med på å bestemme. Etter ny kommunelov er det kommunen som selv bestemmer hvem som kan være vigsler. I Oslo kommune er det ordfører og varaordfører. Alle de andre er folk som jobber på Rådhuset. Tidligere ordførere og politikere har stilt seg til disposisjon, men det har vi foreløpig sagt nei til, sier ordføreren, som er inne i en turnus med 20 vigslere, og vier par en gang i måneden.
– Selv om jeg har lyst, så kan jeg ikke. Så her faller jeg for eget grep, avslutter ordføreren med et smil, og lukker døren.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen