Nyheter

Helsebyråden om isolasjon: Disse mener han bør slippe

Helsebyråd Robert Steen er bekymret for at samfunnet kan stoppe opp. Derfor ber han regjeringen lette på alle tiltakene, og gi Oslo flere tester.

– Jeg tror vi må adressere isolasjonsreglene for de som er smittet. Når så mange blir i isolasjon samtidig, stopper samfunnet opp. Det kan hende vi må tenke mindre firkantet om isolasjonsreglene, enten det er å korte ned antall dager eller bare ha isolasjon for de som har sterke symptomer og feber, sier Helsebyråd i Oslo Robert Steen (Ap).

Denne uka sa eksperter i Sør-Afrika der omikronvarianten først ble oppdaget til VG at det er meningsløst å teste og isolere smittede personer uten symptomer. Også Folkehelseinstituttet (FHI) mener nå at koronaviruset snart ikke lenger bør defineres som «en allmennfarlig smittsom sykdom», og åpner for at isolasjonstiden kan kortes ned.

– Grunnen til at vi har hatt seks dagers isolasjon er fordi vi prøver å forhindre at den smittede personen skal smitte flere. Den diskusjonen er vi til en viss grad ferdig med, fordi vi vet at de aller fleste vil bli smittet, og vi beveger oss over i en hverdag der smitten ikke lenger er farlig på den måten vi er vant til, men mer som en normal luftveisinfeksjon, sier Steen, og legger til:

– Men det kommer fortsatt til å være folk som blir syke, som havner på sykehus og som kommer til å dø av sykdommen. Det kommer fortsatt til å skje, på samme måte som med influensaviruset. Men må ha et helsevesen som er rustet til å ta seg av dem som blir syke, og det bør være fullt mulig for oss som samfunn å håndtere.

Vil fjerne alle tiltak

– Det kan bli få folk på jobb noen steder, og det må vi ta på alvor. Men, jeg mener at når regjeringen nå skal meddele de nye tiltakene i neste uke, så bør de i prinsippet fjerne alt som er. Det er en erkjennelse av to ting. Omikron er ikke like farlig som de tidligere variantene, og både nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer forteller oss at smitten ikke lar seg stoppe. Da kan vi ikke fortsette å legge så restriktive tiltak på befolkningen. Særlig ikke her i byen. Oslo har tatt en uforholdsmessig stor trøkk i forhold til resten av landet.

Også byrådsleder Raymond Johansen (Ap) la press på regjeringen onsdag denne uka. Han mener tiltakene utgjør en større belastning enn det smitten gjør. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) varslet samme dag at det vil komme «betydelige lettelser» neste uke.

– Sier du dette fordi flere nå taler for at tiltaksbyrden er mer belastende enn smittefaren, eller fordi omikron er mindre farlig?

– Det er begge deler. Mange opplever nok signalene nå som positivt og godt, samtidig som flere vil bli engstelige og urolige. Vi har brukt to år på å trene på at dette er farlig. Og alfa og delta-variantene var farligere. Uten vaksiner, ville omikron også vært mer alvorlig. Men vi skal ta med oss at livet er mye mer enn å unngå å bli sjuk. Vi har brukt to år på å fokusere på at vi må unngå å bli sjuke, og det er i ferd med å bli et problem. Brakkesyke – konsekvensen av å være alene over tid, sliter også på folkehelsa. Tiltaksbyrden er i ferd med å bli farligere enn selve sykdommen.

Mest bekymret for unge

Helsebyråden legger vekt på at han er mest bekymret for barn og unge i Oslo.

– De største mentale utfordringene i livene våre oppstår i overgangsperioder. Når vi går fra en fase i livet til en annen, enten det er barnehage til barneskole, barneskole til ungdomsskole og så videre. Jo yngre du er, jo større er utfordringen. I min alder har man vært gjennom mange omfattende forandringer tidligere, men for mange unge er det helt nytt. Da blir det ekstra vanskelig å ha tilbrakt nesten hele videregående med strenge smittevernregler, eller som student i en ny by der du ikke kan dra ut å møte folk. Men det gjelder selvsagt de fleste grupper i Oslo. Eldre på sine siste dager på sykehjem, som ikke har fått ha besøk av familien. Mødre som har måttet føde alene, mennesker i servicenæringen som har måttet være uten jobb. Vi har fått en enorm påkjenning påført Oslos befolkning.

Denne uka kom nyheten om at hele Osloskolen går over til grønt nivå. Nyheten ble gledelig mottatt av rektorer og Utdanningsetaten, men begge minnet om behovet og mangelen på tester. Det kan se ut til å bli mindre utfordrende i tiden framover, ettersom jevnlig testing av elever på 1. til 10. trinn avsluttes fra 8. februar.

Oslo kommune fikk innvilget sitt ønske om å lette på karantenebestemmelsene av regjeringen, og at koronasmitte ikke lenger må bekreftes med en PCR-test. Samtidig ble det bestemt at PCR-testing går over til kun timebestilling, og kapasiteten der er fortsatt presset.

Når husstandsmedlemmer til smittede nå slipper karantene, må de teste seg hver dag i opptil 11 døgn hvis de bor med den smittede uten å kunne holde avstand.

Men Oslo kommune fikk ikke like mange tester som de ba om. Byrådet ba om 1.3 millioner tester, men fikk bare utdelt 700.000 fra Helsedirektoratet. Ifølge Steen skal 450.000 av dem dekke tester til kritisk helsepersonell og skoleelever.

Testkapasiteten har vært sprengt, og køene for PCR-test har vært lange denne vinteren. Fra og med 27. januar 2021 er PCR-test kun forbeholdt timebestilling, og de som har testet positivt på hjemmetest tenger ikke å bekrefte det med PCR. 
Her fra Grønland Torg.

«Ulikhetsmaskin»

– De nye reglene kommer til å medføre et behov for en mye større tilgang på hjemmetester. Jeg kunne tenkt meg en situasjon der alle i Norge fikk gratis tilgang på tester, som de kunne hentet på apotek, i dagligvareforretningen eller på bensinstasjonen. Det fikk jeg ikke.

I stedet måtte bydelene ta på seg ansvaret med å distribuere gratistestene til befolkningen.

– Nå har vi nok hurtigtester for de neste dagene. Men jeg er urolig for hvordan dette ser ut i neste uke, og ukene deretter, sier Steen.

Nå ber han Helsedirektoratet, som tidligere har sagt at det skulle komme nok tester, om å huske på hvem som har blitt hardest rammet av pandemien i Norge, og ber om større fordeling til Oslo.

– Koronapandemien har vært en ekstrem ulikhetsmaskin. Kanskje noe av det viktigste med det norske samfunnet er at vi har små forskjeller og store muligheter for alle. Jeg tror det er grunnen til at vi kåres til et av de lykkeligste landene å bo i hvert år. Men pandemien har ikke rammet likt. Pandemien har rammet de som sitter svakest til i samfunnet hardest. Vi må tenke på dette aspektet når vi fordeler tilgangen på tester og hvordan vi forstår testregimene.

Skolegangen og det sosiale livet til unge under pandemien har vært sterkt preget av sosial distansering og smittevern. Her fra det et forsøk på å innføre spyttprøver som massetesting på Stovner videregående skole i mars 2021.

Stor utgift

Inntektsforskjellene er store i Oslo. I bydel Vestre Aker på vestkanten, hadde de i 2019 den høyeste gjennomsnittlige bruttoinntekten, med 833 000 kroner for innbyggere i alderen 17 år og over. Samtidig hadde bydel Stovner i Groruddalen lavest gjennomsnittlig bruttoinntekt på 385 000 kroner.

– I dag har vi en situasjon der tester koster 50–150 kr per test. De som har råd til det, har ikke problemer med å teste seg ut av karantene. Men store familier med dårlig råd klarer ikke å finansiere de testene. Har du fire barn, og en samlet familieinntekt på 700.000–800.000 kroner, så har du behov for 50–60 tester for å teste deg ut av karantene. Det er 5-6.000 kroner, sier Steen.

– Selv vokste jeg opp med tre brødre og en alenemor. Det er det mange som gjør i dag også, samtidig som vi har historisk høye strømpriser, og nå skal man i tillegg har råd til å teste alle ungene hver dag.

I mars 2021 tok Robert Steen til orde for å skjevfordele vaksiner til Oslo, da Norges høyeste smittetrykk befant seg i en av Oslos bydeler.

– Det er en begrenset tilgang på tester i landet, og da er det fornuftig å tenke på å fordele testene der det er mest behov. Vi tok til orde for det samme da det gjaldt vaksinene, før den forrige regjeringen sa seg enig i det. Jeg kan ikke bestemme at Oslo skal få flere tester, men jeg kan ta på meg et ansvar som politiker til å si at vi må ha flere tester, og de bør være gratis.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen