Innenriks

– Hadde jeg visst hva slags ettervirkninger viruset kan gi, hadde jeg vært ekstremt mye mer forsiktig

For fem måneder siden ble Hannah Carlsen Kobberstad (17) og Ingrid Lundamo Lien (18) koronasmittet. Det ble starten på et ødelagt skolehalvår.

Hannah Carlsen Kobberstad og Ingrid Lundamo Lien går andreåret på Elvebakken videregående skole i Oslo. Da de kom tilbake til skolen etter sommerferien i fjor, var det grønt nivå selv om deltaviruset herjet. Smitten hadde vært stigende fra midten av juli – og spesielt blant ungdom. Til skolestarten var karantene erstattet med testing, men mange steder var ikke testregimet på plass, noe Folkehelseinstituttet (FHI) har skrevet om i en egen rapport.

Beskjeden fra helsemyndighetene har vært at viruset i svært liten grad er farlig for barn og unge. Det var hvert fall slik Kobberstad og Lien tolket signalene som ble sendt ut da de fikk komme tilbake til skolen. Etter sommerferien forsøkte de å leve et normalt liv. Ingen i klassen hadde ennå fått den første vaksinedosen.

I slutten av august ble Lien og en annen venninne av dem smittet. Kobberstad hadde vært sammen med begge to dagen før de fikk positivt testresultat. Hun tok derfor kontakt med smittevernmyndighetene for å høre hva hun skulle gjøre.

– Jeg spurte: Hva skjer nå, er jeg i karantene? De svarte at jeg ikke var i karantene. Jeg fikk bare beskjed om å gå på skolen, sier Kobberstad.

Moren hennes skjønte ingenting. Kunne det virkelig stemme at datteren bare skulle gå på skolen når hun hadde vært nærkontakt med to som var smittet?

– Det var bare noen få uker til de skulle få vaksine, og risikobildet ville da se annerledes ut. At de før vaksinering, som nærkontakter av smittede, fikk lov til å møte på skolen uten karantenering med tilhørende testregime, virket uforståelig, sier moren Siv Heidi Breivik.

Da Kobberstad møtte opp på skolen dagen etter, var det en gutt i klassen som også fikk positivt resultat på en test. Han gikk hjem, men resten av klassen ble igjen på skolen. Snart var også Kobberstad og store deler av klassen smittet. De forteller at mange i klassen hadde vært samlet i en bursdag før de første ble smittet, og de tror det er årsaken til at så mange ble smittet samtidig.

Før smitteutbruddet hadde mange en holdning om at det var like greit å bli smittet, få immunitet og bli ferdige med det.

– Hadde jeg visst hva slags ettervirkninger viruset kan gi, hadde jeg vært ekstremt mye mer forsiktig, sier Kobberstad i dag.

Lien er enig.

– Jeg tror flere hadde tatt mer ansvar overfor seg selv, hvis de hadde visst mer om helsekonsekvensene.

En forferdelig tid

Venninnene forteller om en forferdelig høst. Tidligere hadde de knapt vært syke. Etter at de ble smittet, fikk de den ene infeksjonen etter den andre; streptokokker, bronkitt og RS-viruset. Det ble vanskelig å skille hva som var ettervirkninger etter covid-19 og hva som skyldtes de andre infeksjonene. Begge mistet smaks- og luktesansen. De klarte ikke å trene. Gikk de på skolen, greide de bare å holde ut noen få timer før de måtte hjem og sove. De forteller at de også slet med såkalt hjernetåke.

– Når jeg for eksempel satt i biologitimen, hørte jeg hva læreren sa, men jeg forsto ikke ordene som kom ut av munnen. Det var som om jeg ikke forsto språket – det var veldig merkelig, sier Lien.

Kobberstad har hatt det på samme måte.

– Det er sånn at når noen sier noe til deg, så hører du det, men du oppfatter ikke ordentlig hva som bli sagt. Øynene klarer heller ikke å fokusere helt.

Ingrid Lundamo Lien og Hannah Carlsen Kobberstad.

Av de to er det Lien som har vært dårligst. Hun er fortsatt ikke helt frisk.

– Jeg har vært borte fra skolen 60–70 prosent siden august. De tre første månedene etter at jeg ble smittet, sov jeg kanskje 14 timer i døgnet og mer. Jeg måtte droppe første halvdel av skoledagen, sier hun og legger til:

– Jeg er fortsatt ganske redusert. Jeg klarer ikke å konsentrere meg over lang tid.

– En helt grusom smak

Som en konsekvens av det høye fraværet og alle plagene, valgte Lien å bytte studieretning fra realfag til språk, samfunnsfag og økonomi. De forteller at flere har gjort det samme. Kobberstad sier at hun er blitt bedre den siste måneden, men også hun sliter med ettervirkninger.

– Jeg har vært aktiv idrettsutøver og trent opptil sju dager i uka. Før jeg fikk korona, hadde jeg alltid masse energi og overskudd. Jeg føler jeg har tilpasset meg til en annen personlighet, som ikke har den samme energien. Etter at jeg fikk korona, har jeg trent to ganger. Begge gangene ble jeg utmattet i flere dager, så jeg har ikke turt å trene igjen, sier Kobberstad.

Hannah Carlsen Kobberstad.

Selv om de begge kjenner seg bedre i dag enn de gjorde i tida før jul, er det symptomer som ikke har sluppet taket.

– Vi har fortsatt en helt grusom smak. Jeg vet ikke om den vil gå vekk, sier Kobberstad, før hun forteller i detalj om hvor ille det er.

– Alt smaker ekkelt. Kjøtt smaker brent, råttent egg. Frukt smaker surt og råttent.

Lien har det på samme måten.

– Mat lukter det samme som kroppslukt. Det er veldig ekkelt. Jeg har mindre matlyst, og det frister ikke å spise så ofte.

De prøver likevel å få i seg like mye mat som før.

– Jeg blir ikke lenger glad av mat, men jeg spiser like mye fordi jeg vet det er fornuftig, sier Kobberstad.

Ingen helsemessig oppfølging

Etter at de ble syke, har de ikke fått noen helsemessig oppfølging. Den eneste kontakten de har hatt med helsevesenet, er besøk hos fastlegen for å få legeerklæring på skolefraværet. De tror de kunne hatt nytte av tettere oppfølging.

– Det hadde vært kjempedeilig, men det er vel liten kapasitet og mange som sliter – som har det verre enn oss. Jeg har ikke lyst til å ta plassen til noen som kunne trengt det mer, sier Kobberstad.

Lien er enig. Hun har vært redd for at alle plagene hun har slitt med, skal utvikle seg til ME.

– Folk har sagt at hvis jeg ikke slapper av nå, kan det utvikle seg til ME. Jeg vet ikke om det er sant.

Kobberstad forteller at karakterene har falt kraftig etter at hun ble syk, men hun er ikke bekymret for at hun ikke skal greie å fullføre.

– Lærerne er veldig flinke på oppfølging. Jeg skal greie å komme meg gjennom det.

Ingrid Lundamo Lien og Hannah Carlsen Kobberstad.

Lien sier også at hun har fått veldig god oppfølging fra skolen, og hun tror hun vil greie å komme seg gjennom skoleåret selv om hun fortsatt sliter med konsentrasjonen.

De to venninnene mener likevel det er viktig at det kommer fram at det å bli smittet, også kan ha store konsekvenser for unge.

– Vi kjenner flere unge som sliter, og noen av dem har hatt det enda verre enn oss.

Hva vet vi om unge og langtidsplager?

Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til hvor stor risiko unge har for å utvikle langtidssymptomer etter koronavirusinfeksjon. Betegnelsen som brukes om langvarige senfølger, er long covid. Verdens helseorganisasjon kaller det long covid når symptomene vedvarer i over to måneder. Da Helsedirektoratet arbeidet med de faglige rådene for rehabilitering etter covid-19, ble ikke barn og unge tatt med på grunn av «begrenset kunnskap» om denne gruppen.

– Så langt tyder det på at risikoen for å få langvarige plager etter covid-19, er liten for barn og unge, sier Liv Hege Kateraas, som jobber i avdeling for velferdsteknologi og rehabilitering i Helsedirektoratet.

Hun viser til at direktoratet nylig har publisert en nettside med informasjon om senfølger etter covid-19.

– Her gis generelle råd og tips om hva man kan gjøre selv før man søker hjelp hos fastlegen eller annet helsepersonell, sier Kateraas.

Selv om helsemyndighetene mener at unge har liten risiko for å få langvarige plager etter covid-19, er det hevet over tvil at også unge kan få langvarige plager. Nina Langeland, professor i infeksjonssykdommer ved Universitetet i Bergen, har ledet et stort forskningsprosjekt på langtidseffekter etter covid-19. Hun mener det er all grunn til å være bekymret, også for de unge.

Forskerne bak studien i Bergen ønsket å finne ut hvordan det går med dem som blir smittet, men som ikke har vært så syke at de trenger behandling på sykehusene. Arbeidet startet rett etter at pandemien brøt ut i Norge. Forskerne fulgte 247 personer i alle aldre som ikke ble innlagt på sykehus, for så å følge dem opp gjennom pandemien. Det viste seg at en høy andel av deltakerne slet med ettervirkninger seks måneder etter at de ble smittet. 30 prosent av deltakerne fortalte om tretthet og slapphet. En fjerdedel rapporterte om tap av lukt og smak.

Det som kanskje overrasket forskerne mest, var at unge, friske mennesker også hadde flere symptomer et halvt år etter at de ble smittet. At unge hadde pustebesvær og problemer med konsentrasjonen og hukommelsen så lenge etter at de ble smittet, ble av forskerne beskrevet som bekymringsfullt.

– Unge, og da snakker jeg om dem mellom 16 og 30 år, som ble smittet våren 2020, fikk symptomer nesten på linje med dem over 45 år. De kognitive symptomene som går på hukommelse og konsentrasjon, er tydelig også hos disse unge, sier Langeland.

Nina Langeland, professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Forskerne i Bergen har også fulgt opp deltakerne etter 12 og 18 måneder. Funnene har ikke gjort Langeland mindre bekymret.

– Når det gjelder en del av symptomene, som hukommelse og konsentrasjon, har ikke deltakerne kommet seg i det hele tatt etter ett år. Vi hadde håpet det skulle skje, men det har ikke skjedd i vår kohort, sier Langeland og legger til:

– Det er klart jeg er bekymret for skoleelever og studenter.

Deltakerne i forskningsprosjektet til Langeland ble smittet av det opprinnelige Wuhan-viruset. Professoren forteller at de nå er i gang med å følge en gruppe unge mellom 10 og 20 år som ble smittet av deltavarianten i august og september i fjor.

– Vi ønsker å se på det både fordi pasienter og foreldre har skrevet til oss og fortalt at barn og unge får langtidssymptomer, men også fordi vi vet at jo mer virus man har i halsen, jo sykere blir man. Hypotesen er at deltavarianten, som gir mer virus i halsen enn Wuhan-viruset, kan gi flere langtidssymptomer hos yngre aldersgrupper.

Hun forteller at de foreløpig ikke har svar, men at de snart er klare til å følge opp denne gruppen etter seks måneder.

Forskerne vet fortsatt ikke hva som er årsaken til at noen får langvarige plager etter koronavirusinfeksjon, mens andre slipper unna. Langeland kan likevel si noe om risikofaktorer ut fra forskningen de har gjort.

– De med uttalte symptomer i akutt fase har større risiko. Det samme gjelder dem som har underliggende sykdommer. De som har kraftig antistoffrespons, har også litt høyere risiko for langtidssymptomer, sier Langeland.

Når det gjelder omikron, kan ingen ennå si noe sikkert om langtidseffekter.

– Vi aner ikke, og vi vet heller ikke om vaksinene beskytter mot langtidseffekter eller ikke. Det har kommet noen få publikasjoner, men konklusjonene er litt motstridende, så dette ønsker vi å undersøkes nærmere, sier Langeland.

Ligner på andre infeksjoner

Flere forskere har påpekt at man skal være forsiktig med å slå alarm, og har understreket at langtidssymptomer etter covid-19 ikke skiller seg vesentlig fra senfølger etter andre akutte infeksjonssykdommer.

– Dette er akkurat som etter mange andre akutte infeksjonssykdommer, slik som kyssesyken. Også da er det som om den følelsen du har ved akutt infeksjon, ikke slipper taket. Du er sliten, øm i lymfeknutene og opplever gjerne dårlig hukommelse, uttalte overlege og professor Vegard Bruun Bratholm Wyller, til Morgenbladet i fjor.

Wyller står fortsatt for det han sa for et snaut år siden. Han er for tiden prosjektleder for en studie ved Ahus, der forskere undersøker langtidseffekter etter koronavirusinfeksjon hos ungdommer. Forskerne har sett på hvordan det har gått med 400 ungdommer seks måneder etter at de ble smittet, men som ikke ble innlagt på sykehus. I studien har de også med en kontrollgruppe på 100 unge som ikke ble smittet. Deltakerne er mellom 12 og 25 år gamle, og prosjektet ble startet opp i fjor vår.

Wyller forteller at de snart er ferdige med å følge opp alle deltakerne etter seks måneder og at de nå skal gå i gang med å analysere resultatene.

– Når resultatene er klare, vil vi kunne si mer om hvor vanlig det er for unge å få langtidseffekter og hva som er risikofaktorene, sier Wyller.

Han er ikke i tvil om at resultatene vil vise at også mange unge vil ha symptomer etter seks måneder, slik studier av den voksne delen av befolkningen har vist.

– Om viruset oppfører seg omtrent som kyssesyken, vil det kanskje være rundt ti prosent som etter seks måneder har så store plager at de fungerer dårlig i det daglige. Når det er mange som blir smittet, blir det store tall. Men mitt hovedbudskap er at det med fornuftig rehabilitering kommer til å gå bra for de aller fleste, sier Wyller.

Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller er prosjektleder for en studie som ser på langtidseffekter etter covid-19 hos unge.

Professoren, som har forsket på senfølger etter kyssesyken, viser til at det har vist seg at plagene etter en infeksjonssykdom avtar gradvis for de fleste over tid. Derfor mener han det er sannsynlig at dette også vil skje med dem som har long covid.

Wyller har også forsket mye på kronisk utmattelsessyndrom (ME), og han har tidligere uttalt at long covid ligner på ME, noe også flere andre forskere har påpekt.

– Det er helt klart at fenomenet long covid er beslektet med ME på et vis, som også kan utløses av infeksjoner, men alle må ikke tro at de kan få ME. Sånn er det absolutt ikke.

Han mener ME ikke kan forklares bare ut fra biologi, men at sosiale og psykologiske faktorer også må tas med for å forstå sykdommen – at det er et samspill mellom nervesystem, tankemønstre og kroppens funksjoner. Det samme mener han er tilfellet med long covid, og Wyller er av dem som mener at økt oppmerksomhet på langtidseffekter kan føre til at flere får plager.

Han har tidligere uttalt at han er overbevist om at flere får symptomer hvis alle går rundt og er redd for disse plagene. Samtidig understreker han at det fortsatt er mye de ikke kan si noe sikkert om før de får mer data.

– Store krigstyper kan forsterke problemene, men vi skal heller ikke underkommunisere at dette er ille for dem som rammes. Det er et reelt fenomen.

Selv om ingen foreløpig kan si med sikkerhet om omikronvarianten vil gi mindre senfølger enn tidligere varianter, mener Wyller det er sannsynlig.

– Det vi vet fra andre infeksjoner, er at symptomene i akuttfasen har betydning for hvor lenge de varer. Omikron gir åpenbart mildere symptomer enn andre virusvarianter, spesielt hos dem som er vaksinert på forhånd, sier Wyller.

– Mindre berørt enn voksne

FHI oppdaterte nylig en oversikt over senfølger etter covid-19. I oppdateringen har de i all hovesak sett på utenlandske, fagfellevurderte studier med minst seks måneders oppfølging. Når det gjelder studier av langtidseffekter hos unge under 18 år, har de bare funnet én studie som oppfyller alle inklusjonskriteriene de har satt, men denne gjaldt unge som hadde vært innlagt på sykehus.

– Barn er mindre berørt av senfølger etter covid-19 enn voksne. Forekomsten av senfølger øker med alderen. De yngste barna er derfor mindre utsatt enn større barn og ungdommer, bortsett fra når det gjelder hoste, sier Signe Flottorp, forskningssjef ved FHI.

FHI skrev også om risiko for senfølger blant barn og unge da de fikk i oppdrag av Helsedepartementet å utrede om 12-15-åringer bør få mer enn én vaksinedose. I svaret til departementet er det inkludert noen flere studier som har sett på barn og unge. FHI skriver blant annet:

«Foreløpig tyder tilgjengelig forskning på at barn med alvorlig covid-19 opplever flere symptomer i en lengre periode enn barn med mild eller asymptomatisk covid-19, en observasjon som også kan sees blant voksne. Likevel ser generell forekomst av symptomer ut til å være betydelig mindre vanlig blant barn, men med stor usikkerhet knyttet til hvor mange som faktisk er berørt.»

FHI understreker at den tilgjengelige dokumentasjonen er begrenset både i kvalitet og kvantitet når det gjelder unge.

– Jeg vil legge til at fordi mange barn og unge gjennomgår covid-19, vil selv en liten økt forekomst av senfølger kunne være et problem for folkehelsen, og det kan bety nedsatt livskvalitet for den som er rammet, sier Flottorp i FHI.

I likhet med professor Wyller, mener hun mye tyder på at omikron vil gi mindre langvarige plager.

– Fordi omikron gir mildere sykdomsforløp enn tidligere virusvarianter, kan vi forvente at de som smittes med omikron får mindre senfølger enn de som har vært smittet av andre virusvarianter, sier forskningssjefen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen